Tek Norge vil ha mer KI i bedriftene. Tekna advarer mot tvang

Norge faller bakpå i KI-bruk i forhold til resten av Norden. – KI bør brukes der det er lurt, og ikke bare «mest mulig», svarer Tekna. 

Øyvind Husby i TEK Norge gav analysen om KI i Norden til digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) under deres årskonferanse på tirsdag.
Publisert

Norge er verst i den nordiske klassen på KI-bruk, ifølge en rapport Ny Analyse har gjort for bransjeforeningen Tek Norge. 

Det er tredje år på rad at Norge kommer bak de andre landene i Norden i analysen som tar for seg fem indikatorer: infrastruktur, forsking og utvikling, næringsliv, offentlig sektor og befolkning/kompetanse. 

Både rapporten og Tek Norge slår fast at økt KI-adopsjon i næringslivet er en av løsningene. 

Fagforeningen Tekna er positiv til KI-bruk, men understreker at innføringen må skje på en kunnskapsbasert og ansvarlig måte. Og ikke gjennom tvang. 

– KI bør brukes der det er lurt, og ikke bare «mest mulig», sier Tekna-president Elisabet Haugsbø til kode24.

Elisabet Haugsbø er president i fagforeningen Tekna.

Her gjør Norge det dårlig

Ifølge rapporten gjør det offentlige det bra på høy bruk av elektronisk forvaltning (e-gov) og aktiv lovgivning. 

Men her gjør Norge det dårlig, ifølge rapporten: 

  • Næringslivet: Lavest KI-adopsjon i Norden, og færrest nyfinansierte KI-selskaper. 
  • Infrastruktur: Lavest i Norden med middels bredbånd og ingen superdatamaskin i toppsjiktet. 
  • Kompetanse: Lavest konsentrasjon av talenter og relativt svakt utdanningstilbud. Et innovasjonsgap oppstår fordi Norge publiserer mye, men patenterer lite. 

Vil øke KI-bruken

– For å tette gapet til Finland og Sverige må Norge investere i beregningsinfrastruktur, stimulere privat KI-adopsjon, styrke koblingen mellom forskning og næringsliv, og utvide KI-utdanningstilbudet betydelig, skriver Ny Analyse. 

Tek Norge er enig.

– Vi må ta grep nå for at Norge skal hevde seg i kappløpet om teknologien, jobbene og verdiskapningen, sier Øyvind Husby i en pressemelding.

– Når vi har lavest KI-adopsjon i næringslivet, færrest KI-utdanningsplasser og svakest beregningsinfrastruktur i Norden, da holder det ikke å hvile på offentlig sektors gode resultater. Det trengs et mye tydeligere taktskifte, fortsetter han. 

Fire krav til bedriftene

Men hvordan skal man få bedriftene til å bruke mer KI? 

Tekna-leder Elisabet Haugsbø påpeker overfor kode24 at det ikke handler om å bruke KI raskest mulig. 

– KI vil påvirke arbeidslivet i stor grad framover, og Tekna mener Norge bør være framoverlent i møte med utviklingen. Samtidig må vi beholde et kritisk blikk på teknologien og utfordringer knyttet til den, sier presidenten. 

Hun stiller følgende krav til næringslivet som vil innføre KI: 

  • Innføring av KI må skje på en kunnskapsbasert og ansvarlig måte.
  • Involver de tillitsvalgte i arbeidet. 
  • Legg til rette for opplæring av de ansatte. Lær dem forståelse av både muligheter og begrensninger ved teknologien. 
  • Lag klare retningslinjer for trygg og ansvarlig bruk: Det må være klart for alle hva KI skal brukes til, og hva det ikke skal brukes til. 

Nedlatende retorikk

I mars vedgikk en Nito-topp at fagforeninger henger bakpå i møte med KI

Nylig ble det kjent at teknologen Johannes Brodwall boikotter KI ut året, noe som får heia-rop av hans egen sjef, men kritikk fra andre. 

Samtidig kan det framstå om «KI-tvang» for ansatte i oljefondet, etter at oljefond-sjef Nicolai Tangen i mars uttalte at «hvis du nekter å bruke KI, er du basically tjukk i huet». Han er stadig rundt i etasjene og utfordrer ansatte på hvordan de bruker teknologien. 

Også i Stø og Eika-gruppen er ansatte oppfordret til å lære og utforske KI-teknologier. 

Haugsbø i Tekna understreker overfor kode24 at retorikken fra ledere bør være inkluderende og kunnskapsorientert. 

– Tangens kommentar kan virke noe nedlatende på de som også ser på KI med et litt kritisk blikk. Målet må være å motivere folk til å lære og utforske teknologien, og ikke skape frykt eller press, sier fagforeningslederen. 

Feil å tvinge gjennom

– Hva med IT-ansatte som ikke ønsker å bruke KI i arbeidshverdagen, burde de ha mulighet til å nekte? 

– Det er vanskelig å vurdere en såkalt «nekt» på generell basis, uten å kjenne årsakene. Men det er naturlig at verktøy i arbeidet utvikler seg over tid, og at arbeidstakere må tilegne seg ny kompetanse gjennom arbeidslivet, svarer Haugsbø. 

Hun understreker at opplæring i bedriftene må inkludere kritisk bruk av verktøyene. 

– Det kan bli feil når vi ser arbeidsgivere som tvinger gjennom at ansatte må bruke KI. Enkelte ganger kan det dessuten være gode faglige og etiske grunner til å være varsom med bruk av KI, særlig i arbeid med sensitive data eller der feil kan få store konsekvenser.

– Hvilke tiltak kan man gjøre for å få til en ansvarlig KI-bruk?

– Ansvarlig KI-bruk krever både tekniske, organisatoriske og etiske tiltak. Avgjørende her er kompetanseheving for både ledere og ansatte og gode retningslinjer for bruk og sikkerhet. Det er også viktig at mennesker har ansvar og kontroll over bruken. Kritisk vurdering og fagkompetanse blir derfor viktigere, ikke mindre viktig, i møte med KI, sier Haugsbø.

 

Bygget med Labrador CMS