Stø-utviklere har ikke håndkodet på et halvt år

– Det er et halvt år siden sist, sier utvikler Tarald Riise i Stø AS. 

Bergenseren snakker om sist han håndkodet. 

De siste månedene har kunstig intelligens, Claude Code og andre verktøy gjort sitt store inntog på arbeidsplasser verden rundt. 

Så også i 10. og 11. etasje på Postgirobygget. Der har Riise og teamkollegene god utsikt over Oslofjorden mens de jobber med å forbedre biometri og sikkerhet i BankID.

Sammen med KI-agenter. 

– Vi er i en brytningstid for utviklingsfaget, sier CTO Christoffer Hernæs. 

– Vi har et særlig ansvar for tjenestene vi leverer, men vi kan ikke stå stille heller. Vi må finne vår veg, understreker han. 

Onboarding og utvikling

Mens oljefond-sjef Nicolai Tangen krever at alle ansatte bruker KI, er det på mer frivillig basis i Stø.

Hernæs forteller at hans viktigste oppgave er å gi utviklerne i Stø tillit og tilgang til nødvendige verktøy - som KI-verktøy og nok tokens til å få gjort jobben og utforske måter å bruke kunstig intelligens. 

– Særlig det siste kvartalet har kvaliteten på outputen til agentene skutt fart, særlig på utviklersiden. Det er ikke bare kode-biter, men ganske avanserte ting, gitt at du klarer å prompte rett, sier CTO-en i STØ. 

Dette er noe av det bedriften bruker KI til: 

•  Onboarding av nye utviklere: Agenter skal hjelpe dem til å komme raskere inn i flyt og kodebase. 
• Produktutvikling og -testing. Kort vei fra ide til visuell og teknisk framstilling.
• Ser stort potensiale i å lage støtteverktøy som ikke nødvendigvis går ut i produksjon, men gir oversikt over systemene og hvor det er eventuelle feil. 
• Utføre oppgaver, noen ganger autonomt, andre ganger med sparring. 

Hernæs slår fast at det er et absolutt krav å ha et menneske involvert for å kvalitetssikre koden, uavhengig av om det er laget av menneske eller KI, før eventuell publisering. 

– En agent står aldri ansvarlig for leveransen. 

BankID-appen med nye krav: Du må bekrefte identiteten din

EU-krav gjør at du må finne fram passet ditt og skanne ansiktet ditt med BankID-appen.

Bruker flere modeller

– Her kan man velge mellom alle modellene i Copilot, sier utviklingsleder Fredrik Stenbro. 

Han sitter noen kontormeter unna Riise og viser fram Open Code på skjermen sin. 

– Vi har testet Open Code mye, som gjør at vi kan gjenbruke Github Copilot Enterprise Subscription og få alle modellene vi har tilgjengelige der, tilgjengelig i verktøy, sier Stenbro. 

Det gjelder også Codex fra OpenAI og Opus, Sonnet og Haiku fra Anthropic. 

Går nesten til pull request

Stenbro forteller at de har satt inn et ekstra gir etter nyttår, særlig etter at den siste Claude Opus 4.6-modellen. 

De har laget instruksjonsfiler som de kan mate inn i KI-verktøy så den forstår hva de gjør og ønsker, alt etter hvilke briller den skal ha. 

– I stedet for be om hjelp til småting, kan vi delegere hele oppgaver til KI-assistenten. Først bruker vi tid på å gi den en god beskrivelse og sørge for at den er med på konseptet, og så setter vi i gang. 

– Det begynner å bli såpass bra at vi kan gå tilnærmet til pull request før man tar en ordentlig titt på det. Da stopper det helt, mennesker kommer inn, og det er full review og alt som trengs, forteller utviklingslederen. 

Stenbro understreker at det fortsatt frivillig å ta i bruk KI-agenter, og ingen tvang i Stø. 

– Flere og flere er interessert, det er kompetansedeling på huset og en ny faggruppe for KI-utvikling, sier Stenbro. 

Ventet på BankID-tilgang i over 10 år: Tung «lover» digital lommebok før 2030

Utviklingshemmede som trenger digital hjelp, får ikke tilgang til BankID. En årelang krangel med staten kan nå havne hos Efta, skriver Digi.

Kan føle seg tomme

En av dem som deler kompetansen er arkitekt Helge Tesdal. Han jobber med ulike team og eksperimenterer en del med produktutvikling og KI. 

– Det blir stadig mindre håndkoding på de fleste som har blitt vant med og fått sans for agentkoding, sier Tesdal. 

Han forteller at det er en del diskusjon i organisasjonen rundt identitet og gleden i å selv skrive kode. Noen kan føle seg tomme når KI-en tar de lette oppgavene, og mennesket blir sittende igjen med høyintensitet-oppgavene. 

– Samtidig er det også skaperglede i det å få KI-hjelp til å skape. Dette er en felles modningsreise vi må ha om hvordan arbeidsdagen skal arte seg. Skal du sitter der og bli utmattet, eller kan vi få mer fleksibilitet og nysgjerrighet, sier Tesdal. 

– Kommet for å bli

Arkitekten mener at man vil komme til et punkt der det blir vanskelig å ignorere KI-teknologien. 

– Det blir vanskelig å velge å ikke håndtere KI i et selskap som vårt. Vi må forholde oss til det som skjer rundt oss, sier Testad. 

Hernæs er enig: 

– KI er kommet for å bli. Det er ikke oppe til diskusjon, sier CTO-en. 

– Ødelegger dere for deres egne jobber i framtida? 

– Det kommer an på hva jobben er. Er det utelukkende å håndkode, ser det mørkt ut. Er jobben å løse problemer i verden, har du den fortsatt. Vi blir ikke arbeidsledige, men jobben vil se annerledes ut, sier Tesdal. 

– Hvis du nekter å bruke KI, er du basically tjukk i huet

Oljefondet-sjef Nicolai Tangen forsikrer kode24 om at alle utviklere i fondet bruker KI.

Sikrer koden

Hernæs er opptatt av å unngå at kognitiv nummenhet blir en bieffekt ved KI-koding. 

– Da blir du lat, glemmer håndverket ditt og vil ikke være i stand til å gjøre de nødvendige kontrollene. Vi må ha gode, skolerte teknologer som kan faget sitt. 

– Hvordan sikrer dere sikkerheten i det dere lager? 

– Det er det samme løpet på KI- og menneskegenerert kode. Alt skal gjennom en pipeline der vi bygger inn alt av tester, og krav til reviews på pull request, sier Stenbro. 

Tesdal påpeker at KI også kan brukes til review og forbedring av sikkerheten. 

– Vi må forholde oss til at verden har endret seg, sier han. 

Savner ikke å kode

Tilbake i 11. etasje, jobber utviklerteamet med biometri i BankID.  

– Jeg bruker KI til å lage produkter hurtig og med høy kvalitet, sier Riise.

– Hvordan sikrer du at det ikke blir tull i koden? 

– Både gjennom å bruke agenter til å se over koden, og selvfølgelig ha human in the loop. At det er ultimat sett den som foreslår koden, altså et menneske, som er ansvarlig for kvaliteten. Så det har ikke endret seg, sier Riise. 

 – Det er mye fokus på guardrails og ting vi kan gjøre for å opprettholde kvaliteten, samtidig som vi får utnyttet de positive effektene av språkmodeller i utviklingen, fortsetter han. 

Hvis han skal gjøre en config-endring, gjør han det likevel selv. 

– Det er ikke verdt å bruke tokens på, understreker Riise. 

– Savner du å kode selv? 

– Nei, ikke veldig. Jeg kan fortsatt gjøre det på fritiden hvis det er veldig viktig for meg, sier han. 

– Wow-øyeblikk

Riise har jobbet i selskapet Stø siden 2021, og vært med på overgangen til å teste og bruke kunstig intelligens i programmeringen.

– Det var et wow-øyeblikk for meg da det var beviselig nyttig, sier Riise.

Det var i 2022, da han diskuterte en teknisk problemstilling med kolleger. En i teamet puttet spørsmålet i en språkmodell og fikk et svar som viste seg å stemme. 

– Jeg vet ikke hvordan jeg ellers skulle ha kommet fram til det på like kort tid som i det tilfellet, sier Riise. 

BankID: Sletta ikke på grunn av kritikken

– Mottagelsen har vært svært positiv, mener Stø, og mener det var helt andre grunner til at de sletta det hemmelige spillet.

Ikke bare «Code Monkey» lenger

– Det går ikke utover din yrkesstolthet å ikke håndkode?

– Nei, man blir mer ansvarlig for produkt og kvalitet og litt høyere ordenselementer i stedet for å være en featuremaskin, aka Code Monkey, aka at du skal forstå oppgavene, du skal skrive kode og that's it, det er jobben. 

– Det er mer interessant hva vi faktisk leverer av verdi. Du opererer fabrikken i stedet for maskinen i fabrikken.