Fagene med høyest og lavest lønn: – Bransje under trykk

Hva en norsk utvikler kan forvente å tjene, er et komplisert regnestykke. Gjennom kode24s siste lønnsundersøkelse fra 2026 har vi foreløpig sett at: 

• Hvor du bor i Norge har veldig mye å si for hva du tjener: Mens snittlønna i Akershus ligger på X, tjener utviklerne i X X. 
• Hvor lang erfaring du har og hvilken utdanning du har er også viktig: Mens en bachelor-utdanna utvikler med ett års erfaring ligger på X i året, har master-utdanna utviklere X. 

Norske utvikleres lønn i 2026: Her tjener de over millionen

For første gang passerer Oslo-utviklerne over én million kroner i året.

Også hva slags fag du jobber med er viktig: Lenge har tommelfinger-regelen vært at jo lengere bort fra brukeren du jobber, jo mer tjener du. 

Slik er det også i år. Og det vekker reaksjoner. 

Arkitekter tjener mest

Her ser du snittlønna til norske utviklere etter hva slags fag de jobber mest med, med snitterfaringen i parantes: 

Som du ser: 

• Antall års erfaring forklarer toppen av lønnsstatistikken. De som jobber med arkitektur eller ledelse, tjener også i år mest, men har også i år lengst erfaring. 
• Nedover lista er bildet mer nyansert. For eksempel tjener database-utviklere godt over én million kroner i snitt med sine 10 års erfaring i snitt, mens sikkerhetsfolk ligger under millionen med samme erfaring. 
• Også i år ser du at lønna til en viss grad følger hvor tett opp mot brukeren man jobber. For eksempel tjener backend-erne mer enn fullstack-erne, som igjen tjener mer enn frontend-erne – og UX-folka havner nesten helt nede på bunn, bare «slått» av automatisering.
• Hele 353.987 kroner, en årslønn for andre, skiller snittlønna til vinneren og taperen. Men igjen; også 9 år med erfaring skiller arkitektene fra automatiseringsfolket. 
  

Bachelor eller master: Så mye høyere er lønna

Lønnsforskjellen mellom norske utviklere med bachelor- og master-grad er høyere enn du kanskje tror.

Bransje under trykk

Vanligvis i kode24s lønnsstatistikker, er det frontend og UX/design som får bunnplassering. Også i år, bare like over automatisering. 

– Tallene her er i tråd med det som er kommet frem i undersøkelsene vi har om lønn i designbransjen, fra Grafill/IxDA og Okse, forteller UX-er og UXNorge.no-redaktør Tone Nordbø til kode24. 

Samtidig peker hun på store forskjeller innad i UX-gruppa, spesielt mellom de som jobber i det offentlige og konsulenter. Og kode24 ser at hele 31 prosent av UX-erne som har svart oss jobber i det offentlige – hvor lønningene er lavere – mot 17 prosent av bransjen som helhet. 

– De siste årene har designbransjen vært under trykk, og vi har sett at flere konsulentselskaper har blitt lagt ned, men at det har blitt bygget opp flere gode inhouse-miljøer, både i privat og offentlig sektor, forteller Nordbø. 

«Bør være likt»

UX-miljøet, som kan inkludere frontend-utviklere og interaksjonsdesignere, har som Nordbø nevner hatt tøffe tider de siste åra. 

Blant annet har kode24 vist hvordan UX-stillinger i det offentlige har rekordmange søkere, Kristiania har lagt ned UX-studier etter lite interesse, og utviklere som Kristofer Giltvedt Selbekk har advart mot mindre etterspørsel etter frontend, blant annet på grunn av KI. 

Kristiania kutter studier etter lave søkertall

Kutter ut UX-studier og satser hardere på fullstack, melder UX Norge.

Som Nordbø sier: Bransjen har «vært under trykk».

– Og da det er arbeidsgivers marked, er det nok kanskje også noen designere som har gått ned i lønn i forbindelse med jobbytte eller nedbemanning, sier hun til kode24. 

Det liker hun dårlig:

– Designere og utviklere jobber i de samme teamene med de samme produktene, og har ofte like lang utdanning. Da bør selvsagt lønnsnivået også være likt, avhengig av erfaringsnivå og ansvarsnivå.

UX-bransjen har snudd: «Brutalt»

UX-stillinger mottar hundrevis av søknader. Etter 15 år sier Tone Nordbø at bransjen har snudd, mens Julie Amalie Aga får bekymrede meldinger fra studenter.