Forsvarer par­program­mering: – Gjør deg gladere og mer effektiv

– Jeg heter Ryan Healey og er en ekstremprogrammerer.

Bioingeniøren som ble seniorutvikler i LMAX Group reiser rundt og forkynner det han mener er det glade budskap: Parprogrammering er ikke død, selv om KI er her!

Parprogrammering er en av flere utviklerpraksiser under programvareutviklings-metoden ekstremprogrammering.

Nylig meldte kode24 at én av fem norske utviklere jevnlig driver med parprogrammering. 75 prosent gjør det ikke. Det kommer fram i  kode24s lønns- og trivselsundersøkelse for i år.

1 av 5 norske utviklere par­­programmerer: – Det var mer før

Utviklerne i Norgesgruppen Data setter heller opp agenter sammen enn å parprogrammere. Det er de ikke alene om, viser kode24s tall.

– Jeg tror andelen er riktig på tvers av bransjen, sier Healey. 

Mens de i Norgesgruppen Data dropper parprogrammering til fordel for KI, bruker Healeys team praksisen rett som det er. 

Det gjør at de kan hoppe helt over pull requests, fordi parprogrammeringen fungerer som kodegjennomgang, der to hoder tenker gjennom alt sammen framfor at én sitter med gjennomgangen alene. 

– Selskapet har fra starten hatt en sterk kultur for å sette folk i par og for CI/CD. Kombinert gjør det at vi ikke trenger pull request, vi pusher rett til master, sier Healey til kode24. 

– Det gjør faktisk utviklerne mye gladere og mer effektive. Ingenting tar mer energi enn å vente på at noen skal gå gjennom jobben du har gjort, eller å gå gjennom andres jobb. 

Liker å spørre kolleger

Nylig holdt Healey foredrag om parprogrammering på NDC Oslo. Etter en håndsopprekning viste det seg at bare én i publikum var skeptisk til konseptet, mens de fleste svarte ja på at de elsket det. 

Christopher Kittelsen er blant flertallet.

– Hvor ofte jobber du i parprogrammering?

– Kanskje et par ganger i uka. For eksempel for debugging liker jeg å jobbe sammen med noen. Hvis jeg ikke forstår meg på problemet, så kan jeg heller samarbeide med noen som kanskje har bedre forståelse, sier utvikleren som jobber som utvikler i DNV Imatis, til kode24. 

Særlig da han startet i firmaet som lærling for tre år siden, var det mye parprogrammering. 

– I det siste har det vært litt mindre, siden vi har brukt mer KI. Men kanskje også mer effektivt, fordi jeg kan spørre den først, og så gå til sidemannen om jeg fortsatt har problemer. 

Men han tror ikke parprogrammering vil forsvinne helt med det første. 

– I stedet for å snakke med en KI som kanskje ikke har full ekspertise på hvordan programmet skal fungere og også hele kodebasen, så kan jeg heller spørre sidemannen som har vært her i 15 år eller noe, om hvordan han tenker fundamentalt om hvilke kodeendringer jeg burde gjøre, eller hvilken vei jeg burde gå, sier Kittelsen. 

Norske KI-kodere kan vente stor ryddejobb, enda høyere regning

Det spår de fire ekspertene kode24 snakker med, om konsekvensene av at halvparten av norsk kode nå er KI-generert.

Gir mest på lang sikt

Ryan Healey peker på at det er både fordeler og bakdeler med den «ekstreme» arbeidsmetoden. 

– Sett fra utsiden kan det virke ineffektivt og som sløsing av penger. Det fungerer bare dersom jobbkulturen fremmer det, fordi det krever at hele teamet er med på notene. Mange kan tenke at de ikke vil gjøre det, og da faller systemet sammen, sier han til kode24. 

Det tar også tid å bygge en kultur der parprogrammering fungerer bra. 

– Ikke alle liker ideen om å noen som kikker deg over skulderen hele tiden. 

Samtidig mener at det er åpenbare fordeler: 

– Parprogrammering øker kodekvaliteten. Du får færre feil, de ansatte får flere tekniske ferdigheter, og sammen blir de en superutvikler. Det koster mer på kort sikt, men gir mer på lang sikt. 

Han peker på at om en utvikler leser fem linjer med kode, vil hen trolig finne fem feil. Men om hen skal lese gjennom hundrevis av linjer, sjekker man ikke så nøye som man burde. 

Knakk håndlettet på arkadespill

– Er parprogrammering truet av KI? 

– Jeg tror ikke KI nødvendigvis erstatter parprogrammering, men at det blir mindre brukt til mindre oppgaver. I større oppgaver som trenger mer tenking, kan KI bidra til å lage kode fortere, men jeg tror folk fortsatt vil tenke som gruppe. 

Healey vil ikke kalle det å parprogrammere når en utvikler bare snakker med en agent. 

– Du bygger ikke sterkere team når du lager agenter. Den er ikke et teammedlem. 

Han ble selv en bedre parprogrammerer etter at han knakk håndleddet i fjor på et arkadespill. Da ble han mindre effektiv på tastaturet og innså godene ved å jobbe hakket saktere, men sammen. 

– Nå forstår jeg hva som skaper magien. 

For dem som vil lære mer, tipser han om Youtube-kanalen til Dave Farley om Modern Software Engineering. 

– De som virkelig får til KI, jobber først tregere

Utviklere må få tid til å lære seg teknologien skikkelig, sammen, konkluderer Sintef og Knowit etter lang forskning.

Tips til utviklere

Healey lister opp følgende tips til de som vil bli gode på teknikken: 

• Begge to må være engasjert og fokusert på oppgaven. 

• Ikke vær utålmodig. 

• Bytt par ofte, ellers blir det bare en ny silo på kontoret. Dette skal være en team-innsats, ikke parinnsats. 

• Bytt på å skrive på tastaturet. Sikre at begge har hånda på rattet. 

• Tenk høyt, så den andre vet hva du tenker. Da løses problemene fortere. 

• Ikke ha et ego. Det er vår kode, ikke min. Lytt til den andre. 

• Still spørsmål om hvorfor den andre gjør noe slik eller sånn. Vær åpen for å lære. 

• Ikke krangle. Ha det gøy! Ta pauser og gjør andre ting. 

1 av 2 norske utviklere genererer det meste eller alt med KI

Samtidig er 81 prosent bekymra for feil de aldri oppdager, viser kode24s tall. – For hvis så mye kode blir generert, har man da kontroll på det som kommer ut?