1 av 2 norske utviklere genererer det meste eller alt med KI

– Det har skjedd ekstremt mye på et år, sier utvikler Thomas Gran i Scienta. 

kode24 møter han på årets Javazone, hvor han sitter sammen med utvikler Lars Are Gudmundsen i Fremtind Forsikring.

Begge bruker KI til kodingen sin – mye mer nå, enn for bare ett år tilbake.

Og de er ikke alene: Norske utviklere genrerer nå store deler av koden de produserer, viser ferske tall fra kode24. 

Så mye kode genereres

Gjennom kode24s lønns- og trivselsundersøkelse spurte vi 2.076 norske utviklere om hvor stor andel av koden deres de anslår er KI-generert.

Vi tar bort de rundt 100 personene som svarer at spørsmålet ikke er aktuelt for dem, og står igjen med denne fordelingen:

• 45 prosent, nesten halvparten av norske utviklere, anslår altså at alt eller det meste av koden deres nå er KI-generert.

• 93 prosent KI-genererer i det minste noe av koden sin. 

• Bare 7 prosent mener at ingenting blir generert. 

81 prosent bekymra for feil

Gudmundsen og Gran på Javazone anslår at de genererer rundt halvparten av koden de leverer om dagen. Spesielt boilerplate-kode, men ikke så mye av koden de «bryr seg om», som de sier. 

Begge blir derfor overraska over tallene til kode24, om at halvparten av norske utviklere nå genererer alt eller mesteparten. 

– Jeg blir overraska over det, ja, sier Gudmundsen, og fortsetter: 

– Det er jo spennende, og ganske kult, men samtidig også litt skummelt. For hvis så mye kode blir generert, har man da kontroll på det som kommer ut? 

Han er ikke alene om å bekymre seg for dette.

I undersøkelsen ber vi utviklerne ta stilling til påstanden "Jeg frykter at KI introduserer feil vi ikke oppdager", hvor hele 81 prosent av Norges utviklere er enige:

Claude mest brukt

For Gran og Gudmundsen er det mye Claude det går i. Ikke bare for å skrive selve koden, men å lese logger, gjøre tester og rapportere gjennom hele verdikjeden deres. 

Claude er de selvfølgelig ikke alene om å bruke i bransjen vår – dette er de mest brukte verktøyene i vår undersøkelse:  

Og omtrent like mange bruker språkmodellene inne i verktøyene sine, som ute i terminalen: 

Usikker på hvor mye tid som spares

Både Gran og Gudmundsen er fascinert av hvor mye som har skjedd det siste året, og undrer på hvor lang tid det tar før vi tar KI-kode for god fisk. 

Enn så lenge krever arbeidsgiveren til Gran at utviklerne først leser, forstår og går god for koden de bidrar med, og at to andre deretter går gjennom koden før den eventuelt tas inn i prosjektet. 

Det trengs, mener de, for koden fra Claude treffer ikke alltid. 

– Og hvor mye tid er det egentlig som spares, da? 

– Det er vanskelig å si, altså. For mye av tida går jo til å forstå hva som egentlig skal lages, rette feil, treg feedback loop og de tingene der, sier Gudmundsen. 

– Men det å finne og rette feil er noe av det vi får mest hjelp fra KI på, synes jeg da, skyter Gran inn. 

Advarer mot KI sin «eksplosjon av løsninger – og dermed av feil»

– KI forsterker både det vi kan, og konsekvensene av det vi ikke forstår, advarer Mikael Åsbjørnsson-Stensland.

– Og hva bruker dere denne eventuelt sparte tida til?

– Vi får unna litt mer av backloggen, som er uendelig, også bruker vi den nå også til å heve kodekvaliteten, svarer Gran. 

– Ja, også vi refaktorer mer, og forbedrer kodebasen, faktisk. Mer nå, enn vi har gjort før, sier Gudmundsen.

– Også får du mer tid til overs for å forstå hva du faktisk skal lage. 

– Vibbemanns­-blod kan ein lukte milevis

Tor Gjøsæter fant "vidåpne" hull i en norsk, vibbekoda app med Claude, og viser deg hvordan.