«Nekter» utviklerne å håndkode: Kaller dem fabrikksjefer

– Det viktigste vi kan gjøre er å ri bølgen av KI-utvikling som kommer innover oss. Det lar oss bygge ting vi ikke kunne drømme om tidligere, sier Marcus Bergquist, produktdirektør (CPO) i Bislab. 

Kredittbyrået er et av de raskest voksende selskapene som bygger produkter fra bunnen av med kunstig intelligens, ifølge Dataforeningen. 

Mandag holdt Bergquist en keynote under Make Data Smart-konferansen i Oslo, om hvordan selskapets verden har blitt snudd på hodet den siste tida. 

Fra å håndkode har utviklerne deres blitt til sjefer for «programvare-fabrikker». 

Det startet da Bislab ved nyttår 2025/2026 skulle etablere seg i Sverige. Etter et prosjekt med datamigrering, så selskapet at KI effektiviserte jobben: Fra at syv utviklere skulle brukt halvannet år på det, til at én utvikler brukte to måneder. 

– Det førte til en slags erkjennelse hos oss: Bruk Claude. Bare bruk Claude og systemene rundt, og få det til å fungere, sa han fra scenen. 

– Ingen skulle skrive noe kode

Så da de startet i Sverige innførte teamet der en regel: 

– Vi skulle slutte å skrive kode for hånd. Ingen i teamet skulle skrive noe kode, ikke én eneste linje, sier Bergquist fra scenen. 

De satt seg som mål å ekspandere i nabolandet mye raskere enn de gjorde i Norge, og tvang seg selv til å bruke bare KI.

Ekspanderingen skal ha gått raskt, og siden har håndkode-«nekten» spredd seg til resten av selskapet i Norge og de andre nordiske landene de har startet opp i.  

– Flere av utviklerne har for eksempel innovert med KI-code review og hvordan vi setter KI i system. Det har blitt en kilde for inspirasjon i skiftet hvor vi ser progresjon og har fått en identitet som er mer stabil, sier Bergquist.

Trivsel og arbeidspress

Nylig skrev kode24 om at halvparten av norske utviklere føler seg pålagt å bruke KI på jobb.

Samtidig svarer nesten like mange nei til om KI har økt trivselen på jobb. 

Bergquist tror eventuelt dårlig trivsel kan henge sammen med dårlig ledelse og tilnærming til KI. 

– For eksempel kan det være liten innflytelse til å tilpasse systemene og hvordan man jobber. Når teknologibransjen i tillegg går gjennom den største endringen siden internett kom, er det veldig naturlig at mange føler at dette er vanskelig, sier produktdirektøren til kode24. 

Halvparten av utviklere føler seg pålagt å bruke KI

– Ikke fordi det er en uttalt regel, men fordi det har blitt standarden, sier én av dem. Men du har krav på å bli hørt om du er uenig.

Han understreker at det i Bislab har vært en endringsreise.

– Men utviklere har fått mer agency og kontroll, som gjør at vi ser økt trivsel. De løser nå vanskeligere oppgaver, og bruker ikke tid på de kjedelige repeterbare oppgavene i software-utvikling.

– Mange i kode24-undersøkelsen har opplevd økt arbeidspress. Stemmer dette med Bislabs opplevelse?

– Arbeidspresset har endret form nå som utviklere kan ta eierskap over større deler av systemet. Og som alle som får mer ansvar på jobb, kan det oppleves som økt press. Det må gjøres på en smart måte, da vi skal løpe et maraton. Så vi må anerkjenne at vi må vokse inn i det nye ansvaret, få støtte og bruke tid på læring.

2 av 5 føler økt arbeids­press med KI: «Naturlig»

Alis Wiken Wilson elsker hvordan KI gjør henne mer effektiv, men ikke hvordan teknologien gi mindre rom for sosialisering.

Vondt å avslutte håndkoding

Bergquist bedyrer overfor kode24 at det i Bislab ikke er ovenfra og ned-tvang å bruke KI, men noe utviklerne selv har valgt. Han vil derfor ikke kalle det en reell håndkode-nekt. 

Samtidig vedgår han at overgangen til fullstendig agentisk koding ikke var uten vanskeligheter. 

– Å si at vi ikke skal skrive kode for hånd har vært brått og vondt for mange. Det vanskeligste var menneskelig; det er en veldig stor endring for mange tekniske personer, sier Bergquist. 

Han forteller at de har flere ansatte som programmerer på fritiden og har vært med på å vinne IT-olympiader. De har brukt mye tid på å lære det de kan. 

– De elsker problemløsningen, å skrive kode og den aha-opplevelsen når man endelig knekker koden. Så det var kjempetøft, men det var også ekstremt viktig for oss å binde oss til den masten og gjøre en hard switch. Det tvang oss til å tenke annerledes og flere utviklere så på det etter hvert som en spennende utfordring, forteller CPO-en fra scenen. 

Ingen av de ansatte har sagt opp på grunn av KI-bruken, opplyser han. 

– I dag er det enighet på tvers av team at dette er måten vi jobber på.

KI tok koden fra koderne. Nå savner de den

Norske utviklere forteller at agentene tar fra dem arbeidsgleden. – Det skyller en bølge av misnøye over bransjen, skriver Ole Petter i ukas nyhetsbrev.

KI kutter ikke utviklere

I løpet av 2026 har KI-jobbingen gjort at antall leverte pull request per måned har  steget til værs. 

– Det har vokst noe helt sinnsykt raskt over sommeren. Bare de siste tre månedene har vi levert rundt 50 prosent av det vi har levert i hele Bislabs historie, sier Bergquist til en fullsatt hotellsal.

De har gått fra å trene modellene sine noen hundre ganger i måneden til 46.000 ganger i oktober. 

– Vi forventer at dette vil fortsette å stige vertikalt måned for måned. Det hjelper oss til å gå dypere: teste flere hypoteser, lage bedre modeller og skreddersydde modeller, sier Bergquist. 

Kunstig intelligens har gjort at selskapet kan hente inn ekstremt mye mer informasjon og automatisere mer av kredittvurderings-prosessen, enn tradisjonelt har vært mulig og vanlig. Nå ligner de mer på Google, forteller han. 

– Vi kan hjelpe bankene trygt med å bruke KI og LLM-er så det ikke skal ta tre uker å få boliglån, men sekunder, sier Bergquist. 

Men de kutter ikke i antall utviklere av den grunn. I stedet har de tredoblet teamet det siste året. 

– Vi har ikke lyst til å kutte. Utviklerne er mer verdifulle enn noensinne. Vi tror KI kan brukes til å løfte samfunnet og gjøre ting vi ikke engang tenkte på for fire år siden. Dette er den beste tiden i historien til å bygge, og vi trenger flere!

Hvem passer på vibbe­koden når utviklerne har fått sparken?

Jeg lot KI skrive koden til en app for å fylle ut skattemeldingen min. Det den fant på underveis viser at vi fortsatt trenger utviklere.

Utvikleres om fabrikksjefer

Så hva får KI å si for hvordan de ansatte jobber? 

Jo, hver utvikler i Bislab er nå en «fabrikksjef». Jobben er å være framoverlent på KI og få mest mulig ut av KI-medarbeiderne. 

– En fabrikksjef i Bislab skal være nysgjerrig. Man må bruke dybden og den tekniske erfaringen man har til å bli en ekspertleder, sier Bergquist. 

I stedet for å snakke om KI-koding eller agentisk koding, snakker de bare om software factory nå.

– Metodene vi bruker for å bygge fabrikken endrer seg med hvert nye paradigme: tab-complete, KI-chat, agenter, og så videre. Ved å løfte hvordan vi jobber med systemet ser vi at utviklere har fått mer eierskap og må løse flere vanskelige tekniske problemstillinger enn før. 

– Men hvordan sikrer selskapet at all KI-koden er trygg og sikker? 

– Hyppigheten og alvorlighetsgraden av incidents hos oss har falt signifikant etter denne overgangen. Nå er det tilnærmet gratis å bygge systemer for å fange opp og sikre at vi unngår dumme feil. Vi bygger inn dette i CI/CD og fabrikken generelt, sier Bergquist til kode24. 

– Det er ikke gøy å jobbe på fabrikk

Utvikler Christin Gorman advarer mot en arbeidskultur der folk presses til stadig høyere tempo: – Jeg håper vi snart ser bedrifter som aktivt tar et negativt standpunkt mot KI.