Norge i kappløp mot USA og Kina: – Vi må bygge på styrkene vi har hjemme

Mens USA domineres av tek-giganter og Kina investerer enormt i kunstig intelligens, mener KI-ekspert Ishita Barua at Europas har ressursene, men har bare ikke turt å satse. 

Ishita Barua er førsteamanuensis i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, lege, forfatter og gründer.
Publisert

USA har teknologigigantene. Kina har statlige milliardinvesteringer.

Ishita Barua, førsteamanuensis i KI ved Universitetet i Agder og medgründer og daglig leder i Engram, mener Europa verken kan eller bør forsøke å kopiere noen av modellene.

– Det er helt urealistisk å konkurrere med USA og Kina hvis vi skal ha de samme målene som dem, sier Barua til kode24.

Hun mener Norge og Europa ligger altfor langt bak i KI-kappløpet, men at det fortsatt er mulig å snu utviklingen.

– Det virker som at vi ikke har tatt innover oss vår største «flex», som jo er kapital, legger hun til.

Ifølge Barua har Europa et langt større potensial enn mange er klar over. Og mener Europa må bygge videre på egne styrker dersom kontinentet skal hevde seg i KI-konkurransen. 

Europa er også altfor dårlig til å kommersialisere egen forskning.

Ser mot Silicon Valhalla

Forrige uke stod KI-eksperten på scenen under Y-konferansen i Oslo, foran en fullsatt sal med UX-designere, produktutviklere og teknologer fra store arbeidsgivere som Gjensidige, Statens Pensjonskasse og Nav.

Barua peker på Sverige som et eksempel på et av få land i Europa som lykkes med å bygge teknologimiljøer over tid.

De siste tiårene har landet fostret selskaper som Spotify, Klarna og KI-selskapet Lovable, og «Silicon Valhalla» er et begrep som ofte brukes om den lille tek-huben.

Mens Norge er kjent for Remarkable, «and thats it».

– Europa er også altfor dårlig til å kommersialisere egen forskning og mangler insentivstrukturer til å ta risikoen som er nødvendig, sier hun. 

Y-konferansen på Chateau Neuf denne uken.

Innovasjon uten tekoligarker

KI-eksperten mener viljen til å investere på eget kontinent og i egne selskaper er for lav.

– Vi har lav toleranse for feil og mislykkede prosjekter, som betyr at vi i altfor liten grad satser på de virkelig ambisiøse prosjektene, legger hun til.

Men med de rette grepene, så har hun troa: 

– Det går an å bygge opp en europeisk innovasjonskultur med fravær av tekoligarker.

Baruas forslag til konkrete tiltak:

Barua mener Norge og Europa kunne ha posisjonert seg bedre for innovasjon dersom man hadde gjort følgende:

  • Følge opp flere av forslagene i Draghi-rapporten om Europas konkurransekraft.

  • Opprette en norsk variant av DARPA, den amerikanske forskningsorganisasjonen bak teknologier som internett og GPS.

  • Investere minst tre prosent av BNP i forskning og utvikling.

Meta- og Facebook-sjef Mark Zuckerberg, Lauren Sanchez, Amazon-grunnlegger Jeff Bezos, Google-sjef Sundar Pichai samt Tesla- og SpaceX-sjef Elon Musk ankommer innsettelsen av USAs påtroppende president Donald Trump i rotunden i den amerikanske Kongressen.

Reguleringens fordel

Og peker på en stor fordel man har i Europa når det kommer til KI-utviklingen. 

– Europa har strenge reguleringer, noe som ofte ses på som en ulempe, sier KI-eksperten.

Men mener vi må begynne å tenke motsatt.

– Når det gjelder behandling av sensitive data, kan det tvert imot anses som en fordel.

– Vi ser allerede i dag at Amazon lykkes med en strategi om å ta en høyere pris for tjenester levert av datasentre driftet i Europa – fordi kundene er villige til å betale en prispremie for den tryggheten det oppfattes som å vite at dataene behandles på europeisk jord, sier hun. 


Foretrekk oss i Google Discover

Ved å legge oss til som foretrukket kilde i Google vil du blant annet få opp flere av sakene våre i Google Discover. Tusen takk for støtten!

Foretrekk oss 😻
Bygget med Labrador CMS