Krever full stopp av nye datasentre: – Kan komme helt ut av kontroll

Et massivt etableringsrush av datasentre pågår i Norge, advarer Sp.

Partiet krever midlertidig stans i nye prosjekter, konsesjonssystem og kraftig økt elavgift.

– Vi frykter at etablering av datasentre kan komme helt ut av kontroll dersom vi ikke tar grep. Halve kraftkøen i Norge er nå datasentre, og forbruket øker kraftig. Vi må sikre nok og stabil tilgang på rimelig energi for både folk og næringsliv, sier Senterpartiets energipolitiske talsperson Maren Grøthe til NTB.

Hun viser til at internasjonale teknologigiganter har langt større finansielle muskler enn de fleste norske bedrifter.

– Hvis det er datasentre som skal få bestemme kraftprisen de neste tiårene, vil det ikke være noe annet næringsliv som klarer å betale den samme prisen. De har en helt annen betalingsevne enn for eksempel frisører og bakerier, advarer Grøthe.

Har snudd på få uker

Vedtaket om full stans for nye datasentre kom samtidig som Senterpartiets landsstyre var samlet på Gardermoen mandag og tirsdag.

Partiet krever en midlertidig stans til sommeren – målet er at et konsesjonssystem og tydeligere regulering bør være på plass til da.

Det er nye toner fra Sp, som inntil nå har ønsket strengere regulering, men ikke en bråstopp. Senest under trontaledebatten i starten av oktober stemte partiet imot to forslag om full stans for nye datasentre fra KrF og SV.

Vil ha full datasenter­stopp inntil regelverk er på plass

SV og Rødt mener regjeringen må få på plass strengere regler for datasentre før man kan etablere flere. – Grep for å sikre digital suverenitet.

– Når skal denne stansen starte?

– Jo før, jo heller, sier Sps parlamentariske nestleder Erling Sande til NTB.

Han understreker at partiet ikke vil stenge eksisterende anlegg eller gå inn på byggeplasser, men fryse søknader som ligger i kø.

– Det ligger mange datasentre i «loopen» som venter på avklaring om de får tildelt kraft. Da er det naturlig at dette rammeverket kommer på plass før NVE behandler søknadene. Det ligger også prosjekter i kommuner med uavklart areal. Dette handler om at vi ikke slipper flere igjennom før vi vet hva konsekvensene er.

Ifølge tall fra SSB og NVE er det i dag over 100 datasentre i Norge og over 100 søknader inne til behandling.

Rapporter etterlyser grep

Flere fagmiljøer roper også varsko. Tall fra NVE viser at datasentre er næringen der strømbruken vokser aller raskest i Norge. På få år er forbruket mer enn doblet, til over 3 terawattimer (TWh).

I en rapport fra SSB fra i vår konkluderes det med at datasentre i det lange løp gir mindre verdiskaping enn annen kraftkrevende industri.

En fersk Sintef- og NTNU-rapport konkluderer med det samme.

Begge rapportene understreker også at politikerne må ta grep og prioritere hvem som skal få strømmen, slik at fellesskapet får mest mulig igjen for kraften.

Mener datasentre gir liten samfunnsnytte

Datasenterpolitikken er feilslått og må endres, mener Teknologirådet, som sier ingen har vurdert om veksten i antall sentre er for samfunnets beste.

Konsekvenser for kraftsystemet

Sande sier han har full forståelse for at kommuner takker ja til datasentre i jakten på inntekter og næringsvirksomhet.

– Samtidig er summen av dette så stor at det vil få dramatiske konsekvenser for det norske kraftsystemet hvis alle forslagene går gjennom. Eksisterende næringsliv og bedrifter trenger kraft. Vi har samfunnskritiske funksjoner som skal ha kraft. Da må vi ha en form for sortering.

– Hvorfor er stansen kun til sommeren? Er det nok tid til å få nok kunnskap?

– Vi er alle enige om at vi trenger datalagring i Norge, men vi må ta en fot i bakken så vi kan få på plass en tydeligere regulering og en konsesjonsordning. Regjeringen må bidra til det, sier Grøthe.

– Der vi blant annet har tatt til orde for økt elavgift for å begrense mengden av datasentre, har regjeringen vært «velkommen, kom hit», fortsetter hun.

Avgiftshopp

Full stans for nye datasentre er ikke Sps eneste grep. Grøthe og Sande røper at partiet i sitt alternative statsbudsjett vil øke elavgiften for datasentre fra 7 øre til over 30 øre per kilowattime.

– Vi mener at det ikke er noen grunn til at de skal betale mindre enn Sverige og Finland. Dette er store internasjonale aktører som har rom til å bidra til det norske fellesskapet, sier Grøthe.

– Kommer datasenter-stopp og økt elavgift til å bli krav i budsjettforhandlingene i høst?

– Avgiftsbiten legger vi inn i det alternative budsjettet, slik at det blir en del av budsjettarbeidet og forhandlingene i Stortinget, sier Sande.

– Det pågår andre prosesser i Stortinget nå med forslag om konsesjonsordning og etableringsstans som det er mer naturlig å ta det forslaget inn i, tilføyer Grøthe.

Få jobber for utviklere på datasentre

Hvem jobber egentlig på et datasenter? Ikke utviklere, i alle fall, ifølge fersk forsking. – Det er ikke nødvendigvis bedre for norsk IT-næring om et datasenter ligger i Norge.

Flere partier vil stramme inn

Senterpartiet er ikke det eneste partiet som vil stramme inn kraftig for datasentre.

SV, MDG og Rødt har lenge krevd stans og strengere regler. Forrige uke kastet også KrF seg på. Høyre og Frp vil ikke ha stans, men ber regjeringen regulere bransjen bedre.

Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen (Ap) svarer Sp med at Arbeiderpartiet har vært tydelig på at de vil vurdere kriterier for etablering, bedre kontroll og strengere energikrav.

– Datasentre er allerede en del av vår kritiske infrastruktur og er en forutsetning for mange av tjenestene og løsningene vi er avhengige av i hverdagen. Det er ikke alle datasentre vi trenger å ha i Norge, men vi må passe på at eventuelle kortsiktige tiltak ikke får utilsiktede konsekvenser for datasentrene som er viktige for vår sikkerhet, beredskap og digitale behov, sier han til NTB.

Micaelsen legger til at regjeringen arbeider med ny politikk, både på kort og lang sikt, for å få en kontrollert vekst i datasenternæringen.

Nesten all norsk datasenter­kapasitet eies av utlendinger

En ny rapport fra Teknologirådet viser at over 90 prosent av kapasiteten ved norske datasentre har utenlandske eiere. Utfordrer både nasjonal sikkerhet og økonomi, mener rådet.