Hardt ut mot EU: – Vil gi dataene våre gratis til KI-selskap
Personvernorganisasjon hevder at EU-råd vil la KI-selskaper bruke personopplysninger uten å spørre. – Endrer ikke kravene, mener advokat.
Publisert
– EUs medlemsland har godkjent en endring i GDPR som vil sette profittinteressene til OpenAI, Anthropic, Google, Meta og SpaceX over europeernes grunnleggende rett til databeskyttelse.
Det uttaler personvernorganisasjonen NOYB, som står for none of your business. Tidligere i år var de med på å klage Schibsted inn for Datatilsynet.
De reagerer sterkt på at Det europeiske råd forrige uke vedtok følgende:
«Behandling av personopplysninger i forbindelse med utvikling og drift av et KI-system eller en KI-modell kan utføres på grunnlag av en berettiget interesse hos den behandlingsansvarlige eller en tredjepart.»
Det kommer fram under artikkel «88 bis» i et lengre saksdokument. Rådet er et av EUs styringsorganer og består av medlemslandene i Den europeiske union.
Saken er ennå ikke helt vedtatt, og skal videre til til behandling i Europaparlamentet og Europakommisjonen.
– Dette er ikke annet enn en digital ekspropriasjon av europeere, mener NOYB-grunnlegger Max Schrems.
– Kan bruke alle dataene
NOYB tolker det foreløpige vedtaket slik at store teknologiselskaper vil kunne bruke alle personopplysninger som er samlet inn de siste tiårene med så godt som ingen begrensninger, så lenge dette skjer «i forbindelse med» KI.
EUs toppmøte understreker i samme dokument at den som skal behandle personopplysninger har plikt til å «velge et egnet behandlingsgrunnlag», og at det uansett skal være tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre folks rettigheter, som retten til å protestere.
Men det imponerer ikke NOYB, som mener at det i hovedsak ikke kreves noen vesentlige garantier i den nye paragrafen.
– EUs medlemsland er enige om å ta dataene våre og gi dem gratis til KI-selskaper, tordner Schrems.
– I flere tiår har vi fortalt folk at dataene deres er trygge og i beste fall brukes til annonser. Nå kan Google, Meta og Microsoft bare bruke alle dataene de har samlet inn nesten uten begrensninger og til ethvert prosjekt som involverer en «AI»-komponent. Dette er den største gaven EUs medlemsland noensinne har gitt til amerikanske Big Tech-selskaper, fortsetter han.
Uenig med NOYB
Organisasjonens versjon møter motbør hos Kjell Steffner i advokatfirmaet Nordia Law, som har skrevet om EU-landenes forslag på sin blogg.
– Etter vår vurdering endrer art. 88 bis ikke kravene til nødvendighet og interesseavveining, skriver han, og peker på at bestemmelsen viser til en annen artikkel, nummer 6, og vilkårene som er listet opp der.
– Bestemmelsen avklarer at KI-utvikling kan være en berettiget interesse, noe EDPB allerede har lagt til grunn, fortsetter han.
Det europeiske personvernrådet (EDPB) er et selvstendig EU-organ bestående av datatilsynsmyndighetene i EØS, inkludert det norske Datatilsynet.
Steffner mener at det å kalle dette for digital ekspropriasjon er en partsinnlegg.
– Selskapene kan allerede i dag bruke personopplysninger til KI uten samtykke, men bare når det er nødvendig og hensynet til folks personvern ikke veier tyngre. Den nye regelen endrer ikke det. Rådet skriver selv i begrunnelsen at KI-utvikling ikke automatisk er en berettiget interesse, og at det må vurderes konkret i hver sak, forklarer han overfor kode24.
– Kan forstås begge veier
Så hva mener Datatilsynet om det hele? Skal virkelig KI-selskapene få lettere tilgang til personopplysninger?
– Det nye forslaget kan kanskje forstås begge veier, avhengig av hvem du spør, og det er nok også meningen, sier Tobias Judin, sjef for internasjonal seksjon, til kode24.
– Når lovgiverne i EU ikke klarer å bli enige, prøver de ofte å gjøre teksten vagere i stedet, slik at det blir mer rom for tolkning senere. Det er veldig uheldig, fortsetter Judin.
Det har spredd seg en fortelling om at all KI er bra KI og at Europa må tillate KI-utvikling uten kritiske spørsmål.
– Hva tenker dere om å la KI-selskap få lettere tilgang til personopplysninger enn i dag, også fra gamle registre, uten å måte spørre om lov?
– KI-selskapene har lobbet veldig hardt ovenfor EU, og det ser vi resultatet av nå. Det har spredd seg en fortelling om at all KI er bra KI og at Europa må tillate KI-utvikling uten kritiske spørsmål. I realiteten vet vi at KI er en form for teknologi som kan brukes både på gode og dårlige måter, sier Judin.
Han legger til:
– Flere har pekt på at det er vanskelig å opprettholde europeiske verdier og rettigheter dersom vi lar utenlandske tekgiganter samle dataene våre fritt. Å lage unyanserte unntak for KI er derfor en dårlig og lite gjennomtenkt idé.
Kritisk til annen innsnevring
– Er det andre endringer rundt GDPR som EU legger opp til som dere er bekymret for?
– GDPR gjelder når virksomheter behandler personopplysninger, men EU-kommisjonen har foreslått å snevre inn definisjonen av hva som er en personopplysning for å «forenkle» loven, og dermed vil personvernet bli tilsvarende redusert, sier Judin.
Han peker på at endringsforslaget treffer situasjoner der opplysningene er veldig indirekte knyttet til en person.
– Dersom dette forslaget vinner frem, kan det oppstå situasjoner der virksomheter behandler opplysninger om enkeltpersoner uten at de trenger å følge GDPR.
Foretrekk oss i Google Discover
Ved å legge oss til som foretrukket kilde i Google vil du blant annet få opp flere av sakene våre i Google Discover. Tusen takk for støtten!
