DNB tjente 10 milliarder sist kvartal, men nedbemanner 400 folk

– De aller fleste har jobb og en trygg økonomi, sier DNB-sjefen, som tjener godt på dette samtidig som de står midt i en nedbemanning. 

DNB-sjef Kjerstin Braathen legger fram voldsomme overskudd fra tredje kvartal, samtidig som de jobber med en stor nedbemanning.
Publisert

For to uker siden la DNB fram planene om en stor nedbemanning. 

Deres «Technology & Services»-avdeling skal før jul i år bli kvitt rundt 400 ansatte. Og grunnen de oppga var blant annet at agentisk koding med KI gjør utviklerne i avdelingen så mye mer effektive at de kan klare seg med færre folk. 

I dag la DNB fram resultatene for tredje kvartal: 

DNB tjente 9,8 milliarder kroner etter skatt. Dette er altså hvor mye banken satt igjen med etter å ha trukket utgifter fra inntekter, samt skatten, på bare tre måneder.

Det er en liten nedgang fra samme kvartal i fjor, på 7,9 prosent, men banken virker fornøyd, og sier så langt kode24 kan se ingenting om at resultatene tilsier noe behov for nedbemanning. 

Banken fortalte 

– Norsk økonomi er robust. De aller fleste har jobb og en trygg økonomi. Folk fortsetter å spare og investere, mens bedriftene investerer og utvikler virksomhetene sine. Det gir et godt utgangspunkt for videre vekst, sier konsernsjef i DNB Kjerstin Braathen i en pressemelding.

– Vi vokser i et marked med sterk konkurranse, samtidig som kundetilfredsheten går opp, sier Braathen i pressemeldingen.

Også her viser hun til at KI har gitt DNB god effekt. 

– Det er spesielt motiverende å se hvordan vi kan bruke KI til konkrete ting som bedrer kundeopplevelsen og gir våre rådgivere mer tid til kundene, sier Braathen, som hadde en årslønn i fjor på rundt 19 millioner kroner. 

Nedbemanning og hjemmekontor

Nedbemanningen i DNB har skapt sterke reaksjoner, både i og utenfor norsk utviklerbransje. 

– Mange må bytte jobb eller pensjonere seg. Det blir sikkert mye fortvilelse, sa seniorutviker og Tekna-tillitsvalgt Geir Jarle Ness til kode24. 

– Skal prosessen være ryddig og ansvarlig, må alle muligheter for medarbeiderne vurderes før noen sies opp. Det er vanskelig å se hvordan det kan gjøres skikkelig innen nyttår, sa Arne Fredrik Håstein, nestleder i Finansforbundet.

– Gevinstene fra kunstig intelligens bør også tas ut gjennom kompetanseutvikling av arbeidstakere, ref. den nylig inngåtte KI-avtalen mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. DNB må ikke forhaste seg med å si opp arbeidstakerne sine, sa direktør for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Nito, Linn Marie Schilling Tjensvold.

Tidligere i år har også DNB krevd at sine ansatte slutter med faste hjemmekontordager. Også dette har skapt mange reaksjoner. 

– Det jeg sitter og lurer på nå, er hvordan de egentlig har kommet frem til at det er bedre uten faste arbeidsdager på hjemmekontor. Er det de ansatte som har spurt om det? spurte president i Tekna, Elisabet Line Haugsbø.

Foretrekk oss i Google Discover

Ved å legge oss til som foretrukket kilde i Google vil du blant annet få opp flere av sakene våre i Google Discover. Tusen takk for støtten!

Foretrekk oss 😻
Bygget med Labrador CMS