Bekymra for flere KI-kutt: – Flere vil gjøre samme regnestykke som DNB

Jobber du med kode i en norsk bank, har du fulgt DNB-saken de siste ukene.

Banken begrunner blant annet kuttet med at agentisk koding gjør utviklerne mer effektive, og dermed trengs det færre av dem.

Én av seks må gå i DNB-avdeling: – Blir sikkert mye fortvilelse

Teknas tillitsvalgte i DNB mener banken burde se an KI-effekten før de kutter i bemanningen. – Men DNB har det travelt, sier Geir Jarle Ness.

Men det er ingen naturlov.

Hvordan gevinsten av KI tas ut, er et valg. En bedrift kan bruke tiden KI frigjør til bedre tjenester, sikrere systemer og mer kompetanse hos folkene den allerede har.

Eller den kan ta ut alt som kostnadskutt.

Vi er bekymret for at KI først og fremst blir knyttet til det siste.

Tjener godt

DNB tjente nesten 10 milliarder kroner på ett kvartal.

I pressemeldingen om tallene sier konsernsjef Kjerstin Braathen at «de aller fleste har jobb og en trygg økonomi». Hun snakker om norsk økonomi. For 400 av bankens egne ansatte ser jula annerledes ut.

DNB tjente 10 milliarder sist kvartal, men nedbemanner 400 folk

– De aller fleste har jobb og en trygg økonomi, sier DNB-sjefen, som tjener godt på dette samtidig som de står midt i en nedbemanning.

Finansforbundet representerer over halvparten av de ansatte i næringen. Når en så lønnsom bank skal nedbemanne, forventer vi at den gjør det ryddig:

• Behovet og alternativene skal dokumenteres.

• Frivillige ordninger og nye oppgaver internt skal være prøvd før noen sies opp.

• Tillitsvalgte skal være med fra start, ikke bare informeres underveis.

• Tempoet må være realistisk. Det er vanskelig å se hvordan alt dette kan gjøres skikkelig innen nyttår.

Spør sjefen din

kode24 har kalt DNB-saken et vannskille for norsk utviklerbransje. Vi vet at flere arbeidsgivere kommer til å gjøre samme regnestykke.

Er du teknolog i finans, spør arbeidsgiveren din hvordan dere skal ta ut gevinsten av KI. Spør tillitsvalgte hva som er avtalt. Og krev opplæring.

Samtidig har ikke arbeidsgiverne hele ansvaret. Staten må også sørge for at folk kan omstille seg, i det enorme teknologiskiftet vi står i.

Statsbudsjettet for 2027 har ingen plan for livslang læring, og 2026 er siste år med støtte til finansnæringens eget bransjeprogram. Stortinget bør bruke budsjettforhandlingene til å forbedre betingelsene for bransjeprogrammene og lage en langsiktig plan for livslang læring sammen med partene i arbeidslivet.

Fremtidens konkurransekraft skapes av kompetente og trygge ansatte, i samspill med ny teknologi.

Norge har fått sin første KI-nedbemanning av utviklere. Det blir neppe den siste

– DNB-saken er er et vannskille i norsk utviklerbransje, skriver Ole Petter i ukas nyhetsbrev. – For nå ser andre selskaper at dette er innafor i Norge, også.