Få jobber for utviklere på datasentre

Fafo finner i liten grad «arbeidsoppgaver og jobber knyttet til programmering og KI-utvikling hos datasenteroperatørene». 

Det skriver forskningsstiftelsen i et ferskt notat. 

Utbygging av datasenter pågår for fullt landet og verden rundt, i takt med KI-eksplosjonen og etterspørselen etter databrikker. 

Men hvem jobber der og hva jobber de med? Det ville forskerne finne ut. Nå er de første funnene kommet. 

Først litt om datasentre. Forskerne skiller mellom tre typer: 

• Samlokaliserings-datasentre (på engelsk co-location): En operatør eier et bygg og leier ut plassen til ulike kunder. Det kan være standardiserte løsninger eller skreddersøm. 
• Hyperscale: Svært store anlegg bygget av globale teknologiselskaper. 
• KI-klare: Datasenter tilpasset trening og kjøring av KI-modeller. 

Mange små datasentre

– Norge oppfattes som et veldig ettertraktet land for datasentre på grunn av billig og grønn strøm, sier Fafo-forsker Sigurd M. Nordli Oppegaard i et foredrag på Arendalsuka onsdag ettermiddag.

For tiden er det 61 kommersielle datasenteroperatører og 115 registrerte datasenter i Norge.

– På den ene siden er det veldig mange ganske små datasentre. Mange har under 1 megawatt kapasitet. 26 har mer enn 5 megawatt fordelt på 14 datasenteroperatører, sier Oppegaard. 

Næringen er likevel dominert av noen store aktører, og er ofte de som får mest oppmerksomhet. 

– Vi ser antydninger til et skift fra mange små samlokaliserings-datasenter, til de store KI-datasentrene. Det som bygges i dag er kjempestore datasenter på 1000 megawatt for ett senter. Men det er vanskelig å si hva som faktisk kommer, sier forskeren.

Mega-datasenter møter motstand

Over 3500 har signert underskriftskampanjen mot et gigantisk datasenter som planlegges i utkanten av Melbourne i Australia. Motstanden startet på sosiale medier.

Mange yrker, få utviklere

Hva er så en datasenterjobb? 

I 2024 slo Samfunnsøkonomisk analyse for NDI ut at det var snakk om 4400 årsverk, fordelt på operatører, innleide og underleverandører. Fafo jobber fortsatt med tallgrunnlaget som kommer i en rapport om noen måneder. 

De peker på at det er ulike typer yrker inkludert de tre ulike datasenter-faser: 

1. Prosjektering: Ligner vanlige byggeprosjekter, men tilgang til strømnett og fiber er viktig for tomtevalg. Det er også mye hemmelighold og driftssikkerhet.
2. Bygging: Den mest arbeidsintensive fasen. Mest bygg- og anleggskompetanse trengs her, blant annet elektrikere og kompetanse på kjøling og strøm. Her har man ofte dårlig tid og store investeringer. IT-teknikere trengs til å installere maskinvare.
3. Drift: Mindre intensivt, men skjer døgnet rundt. Det går i vakthold, overvåke driftsprosesser i skiftarbeid, vedlikehold av anlegg, fibernettverk og servere, renhold, kundehåndtering og administrasjon. 

Ikke kobling til IT-industrien

– Det er en rekke ulike arbeidsoppgaver og yrkesgrupper inne, og ulike oppdragsgivere og underleverandrøer, sier Oppegaard. 

Fafo fant også at det er «relativt få jobber som krever høyere utdanning innenfor tekniske fag inne på datasentrene». 

Jobben som blir gjort høyt i stack-en, som programmering og KI-utvikling, gjøres heller hos kunder av datasentrene, ikke hos datasenteroperatørene. Og kan like gjerne ligge i utlandet, ifølge faktaflaket. 

– Det er ikke nødvendigvis en kobling mellom vekst i norsk datasenternæring og en utvikling av norsk IT-industri. Det er ikke nødvendigvis bedre for norsk IT-næring om et datasenter ligger i Norge eller et annet europeisk land, sier forskeren. 

Anthropic flytter trolig inn i Tydal

Den foreløpig hemmelige kunden til Tydal Data Center er trolig avslørt, men datasenteret vil fortsatt ikke si noe.