Nesten all norsk datasenter­kapasitet eies av utlendinger

I Teknologirådets rapport går det fram at 90,6 prosent av norsk datasenterkapasitet er utenlandsk eid. Administrerende direktør Sverre Gotaas ved Herøya Industripark i Porsgrunn er også leder for Teknologirådet. Han sier at når byggeperioden er over, med mange arbeidsplasser, blir det lite igjen til lokalsamfunnet.

Ifølge rapporten, som legges fram i løpet av kort tid, er verdiskapingen betydelig lavere enn i tradisjonell industri.

– Dessuten er det lite som tyder på at de etablerer seg i Norge for å oppfylle regjeringens mål, sier Gotaas til NRK.

Begrenser styringsevnen

Regjeringens datasenterstrategi fra 2025 slår fast at målet er å tiltrekke seg datasentre som i tillegg til å skape arbeidsplasser styrker beredskapen i fred, krise og krig. De skal også være bærekraftige.

Men den store andelen utenlandske eiere utfordrer tvert imot både nasjonal sikkerhet og økonomi, ifølge Teknologirådet, som utnevnes av regjeringen for fire år av gangen.

Norske datasentres strømforbruk nesten firedoblet på tre år

Nye tall viser eksplosiv vekst. – – Nå må vi dra i nødbremsen, mener SV.

– Et datasenter i Norge kan være utenlandsk eid, fullt disponert av utenlandske kunder og underlagt andre lands lovverk, og styrker ikke automatisk Norges digitale suverenitet, heter det i et sammendrag av rapporten som NTB har fått tilgang til.

Ved et norsk datasenter kan kapasiteten være fullt ut disponert av én utenlandsk kunde og dermed utilgjengelig for norske behov i en krise, påpeker Teknologirådet.

Dessuten kan eiere og maskinvare være underlagt andre lands lover, og dermed begrense norsk styringsevne. Rapporten trekker fram amerikansk Cloud Act som eksempel. Loven gjør at amerikanske myndigheter kan be om kundedata fra amerikanske selskaper, selv om serverne står plassert i Norge.

Først til mølla

Datasentre utgjør om lag halvparten av reservert nettkapasitet, og mer enn halvparten av Statnetts kapasitetskø, ifølge rapporten. Med dagens system skilles det ikke mellom hvem som får tilgang til strømmen. De som er raskest ute, får kontraktene.

– Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata, sier Sverre Gotaas til NRK.

– Norge setter av 10 ganger mer kraft enn vi trenger

Lars Erik Finholt har regna ut hvor mye strøm vi trenger om hele Norge bruker KI. Det er mye mindre enn vi setter av til nye datasentre. – Så hva får Norge igjen for kraften?

Nettopp Google er et av selskapene som har fått grønt lys. Deres datasenter står snart klart til bruk i Skien.

Mange politikere, både lokalt og nasjonalt, er svært positive til datasentrenes inntog i Norge.

– Det betyr arbeidsplasser og ny industri som er med på å bygge fremtiden. Dette er store og viktige investeringer i Skien og for landet, sier kommunens ordfører Marius Roheim Aarvold (H) til NRK.

Ap: Vurderer bedre kontroll

Blant dem som er sterkt kritiske til storskalautbygging, er partiene Rødt, MDG og SV.

– Dette begynner å ligne på norgeshistoriens største kraftran. Vil vi virkelig at utenlandske kapitalister skal bygge datasentre og tjene på det, mens norsk næringsliv blir sittende igjen med enda høyere strømregning, spør Lars Haltbrekken i SV.

Partiet krever i likhet med MDG og Rødt umiddelbar etableringsstopp for datasentre inntil et strengt konsesjonssystem er på plass.

– Norsk areal og norsk kraft skal komme folket til gode, ikke noen få tekoligarker.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ikke mottatt selve rapporten ennå og kan derfor ikke vurdere funnene. Statsråd Torgeir Micaelsen (Ap) skriver i en e-post til NRK at Norge skal være attraktivt for datasentre som bidrar til verdiskaping, sikkerhet og norske interesser.

– Arbeiderpartiets landsstyre har vedtatt at vi vil vurdere kriterier for etablering, bedre kontroll og strengere energikrav, skriver han.

Slik skal regjeringen sikre universell utforming

Mer kunnskap er Ap-regjeringens store grep for å sikre at personer med funksjonsnedsetting ikke faller bakpå digitalt.