Når kommer junioropprøret?
– Hvor lenge skal unge godta at veien inn i arbeidslivet blir stadig trangere? spør Niels Semb, og foreslår mål om at hver tiende nyansatt er en junior.
Publisert
Unge får høre at de skal ta utdanning, samtidig som samfunnet mangler arbeidskraft.
Så møter mange et arbeidsmarked som krever erfaring de ennå ikke har fått muligheten til å bygge.
Hvor lenge skal unge godta at veien inn i arbeidslivet blir stadig trangere?
Det ulmer i Europa
I høst har folk gått ut i gatene i flere europeiske land. I Frankrike har elever og studenter protestert mot forholdene i skolen. I Spania og Portugal har høye boligpriser ført til protester.
Kravene varierer fra land til land, men mange er bekymret for framtiden.
Protestene handler om mye forskjellig, men de får meg til å tenke på situasjonen for unge her hjemme: troen på at utdanning og innsats gir mulighet til et uavhengig liv. Den første jobben gir erfaring og et steg inn i voksenlivet. Når veien videre oppleves stengt, kan frustrasjonen vokse.
I Virkes undersøkelse om unge i arbeidslivet svarer 57 prosent av unge mellom 16 og 30 år at det er vanskelig å få jobb i dag. Blant dem som opplever det som vanskelig, mener 46 prosent at færre krav til erfaring ville gjort det lettere å få jobb.
Undersøkelsen handler om unge i ulike livssituasjoner, ikke bare nyutdannede. Likevel treffer funnet et dilemma mange nyutdannede også møter: Hvordan får du erfaring uten først å få en sjanse?
Konkurransen om noen av jobbene er stor. Gjensidige fikk over 1 000 søkere til ti stillinger i graduate-programmet sitt. Selskapet har valgt å opprettholde rekrutteringen av nyutdannede og oppfordrer andre bedrifter til å åpne dørene for unge.
Det er bra at Gjensidige fortsetter å ansette nyutdannede. Men når så mange søker på ti plasser, er det også mange som må lete videre. Hvor skal de få sin første mulighet?
Jeg fikk lære på jobb
Da jeg i 2023 begynte i konsulenthuset Forte rett fra NTNU, hadde jeg i teorien et solid faglig grunnlag. Hvordan jeg skulle bruke det i arbeidslivet, visste jeg langt mindre om. Likevel fikk jeg raskt ansvar i et kundeprosjekt.
Vi jobbet med generativ KI, som da var nytt for mange. Jeg måtte lære teknologien og forklare kunden både mulighetene og begrensningene.
Underveis tok jeg også på meg oppgaver som blant annet lå hos forretningsdesigneren. Jeg fikk tilbakemelding og justerte meg.
Jeg trengte både ansvaret og tilbakemeldingen. Slik lærte jeg å samarbeide bedre og forstå hva teamet og prosjektet faktisk trengte.
Den erfaringen måtte jeg få bygge på jobb.
Hvem bygger erfaringen?
Jeg skjønner at det kan være fristende å ansette noen som allerede kan jobben. Det tar tid å følge opp en nyutdannet, og tid er ikke gratis.
Men jeg hadde ikke lært det jeg kan i dag hvis ingen hadde tatt seg tid til å veilede meg.
Nå kan KI løse oppgaver som juniorer før gjerne startet med. Jeg tror verktøyene også kan hjelpe oss å lære, men jeg lurer på hva som skjer hvis vi mister oppgavene som ga oss en anledning til å prøve og feile.
Hvordan skal vi da bygge erfaringen som arbeidsgiverne etterspør?
Gjør plass til nye
Abid Raja har foreslått flere trainee-stillinger i statsbudsjettet og at ti prosent av nyansettelsene i staten skal være nyutdannede.
Jeg liker tanken på å gi flere en vei inn i arbeidslivet. Statlige selskaper kan gå foran som et godt eksempel. Staten finansierer allerede utdanningen, men også bedriftene må gi unge en vei inn.
Virksomheter som ansetter utviklere hvert år, bør ha et mål om at minst én av ti nyansatte utviklere er nyutdannet.
Hvis vi vil ha erfarne utviklere også i framtiden, må noen få sjansen til å være nye i dag.
Jeg fikk en sjanse til å lære på jobb. Flere nyutdannede må få den samme muligheten.
Foretrekk oss i Google Discover
Ved å legge oss til som foretrukket kilde i Google vil du blant annet få opp flere av sakene våre i Google Discover. Tusen takk for støtten!
