Innfører grep mot datasentre i Norge: Bransjen reagerer

For å få kontroll på veksten av datasentre i Norge vil regjeringen innføre en konsesjonsordning. Den omfatter både nye og eksisterende sentre.

Konsesjonsordningen skal være klar neste høst, og stille krav til datasentre i Norge.

– Hensikten er å få mer kontroll på veksten blant datasentre og sørge for at vi får de datasentrene vi faktisk trenger, sa digitaliseringsminister Torgeir Michaelsen (Ap) under en pressekonferanse mandag.

Grepet skal sørge for at de mest samfunnsnyttige datasentrene kommer til Norge.

– Datasentre som driver med kryptovirksomhet, vil ikke regnes som samfunnsnyttige, sa Michaelsen, men pekte blant annet på tjenester innen helse, forsvar, mobilnettet og kunstig intelligens.

– Mer kontroll

– Selv om vi skal bygge ut mer kraft og mer nettkapasitet, så er det ikke realistisk, ei heller ønskelig, å etablere så mange datasentre i Norge som det vi ser konturene av nå. Vi må ha en kontrollert vekst av hensynet til nett, kraft og natur, sa energiminister Terje Aasland (Ap).

Samtidig varsler Michaelsen at det kan bli aktuelt med statlig eierskap i særlig samfunnsviktige datasenterprosjekter.

I tillegg vil konsesjonsordningen også gjelde for eksisterende datasentre, sier Michaelsen.

– Det betyr at det vil gjelde for alle, også de eksisterende og nye aktører. Vi skal selvfølgelig ha dialog med bransjen om hvordan vi kan utforme overgangsordninger for eksisterende næringsliv. Det skulle bare mangle, sier han.

Statnett kommer også til å stille krav til datasentre framover.

Statnett begrenser ny kraft midlertidig

Kort tid før regjeringens pressekonferanse mandag morgen opplyste Statnett at de innfører en midlertidig stans av ytterligere reservasjon av nettkapasitet til datasentre. Noe av hensikten er å skaffe seg mer kunnskap om denne type forbruk.

– Tiltakene er nødvendige for å sikre forsvarlig drift av kraftsystemet, skrev Statnett.

Statnetts tiltak innebærer midlertidig stans av nye tilknytningsreservasjoner og behandling av nye søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet.

– Denne beslutningen har de tatt på eget, faglig grunnlag, sa Michaelsen.

Stopper reservasjon av kraft til data­sentre i Norge

Statnett setter ned foten, etter voldsom pågang.

Strømkrevende

Statnett har så langt i år mottatt søknader om rundt 26.000 megawatt med nytt forbruk i Norge. Datasentre står for tre firedeler av disse forespørslene, sa energiministeren på pressekonferansen.

– Det er mer enn hele Norges forbruk i dag, sa Aasland.

Norske datasentre brukte 3,2 terawattimer strøm i fjor. Det er fire ganger så mye som for tre år siden, viste en rapport fra Menon Economics i oktober. Datasentrene står også for omtrent halvparten av strømmen som er satt av til nye prosjekter i strømnettet.

– Vi må ha nok strøm på riktig sted til samfunnsnyttige formål. Derfor tar vi grep nå, sier Aasland.

En rapport fra Teknologirådet konkluderte i fjor med at datasentre gir få faste jobber, og at 90 prosent av dem eies av utenlandske selskaper.

NDI reagerer

Norsk datasenterindustri (NDI) mener regjeringen og Statnetts grep rundt datasentrene skaper usikkerhet for investeringer på flere milliarder kroner.

– Det investeres milliarder av kroner hver måned i norske datasentre der det aller meste går til leverandørindustrien. Dette handler om byggearbeidere, elektrikere og ingeniører over hele landet. De fortjener å vite hvilke regler som gjelder på både kort og lang sikt, sier daglig leder Reynir Johannesson i Norsk datasenterindustri.

Mandag innførte Statnett en midlertidig stans i tildeling av kraft til nye datasentre. I tillegg varslet regjeringen at de vil lage en konsesjonsordning for datasentre.

– Regjeringen bruker strømkøen som begrunnelse, men lanserer ikke ett tiltak som rydder i køen. Polen kuttet sin kø med 90 prosent på noen måneder tidligere i år ved å kreve at søkerne legger penger på bordet. Det er uheldig at regjeringen velger å gå rett på konsesjonsordning som tar år å innføre før man vet hvor store utfordringene egentlig er, sier Johannesson.

Organisasjonen sier de er klar til å bidra med kunnskap og løsninger i arbeidet som nå starter med en konsesjonsordning.

– Norsk datasenterindustri representerer nær 180 bedrifter som bygger og drifter datasentre i Norge. Vi er klare til å sette oss ned med regjeringen for å utvikle en god nærings- og industripolitikk, sier Johannesson.

OpenAI vil ikke kalle dem «datasentre» lenger

OpenAI ønsker seg et nytt begrep for datasentre, i forbindelse med mellomvalget i USA.

Abelia reagerer

Også Abelia reagerer på grepene.

– Norge må være et land å regne med. Disse tiltakene kan sette Norges rykte som trygt land å investere i, på spill. Regjeringen går lengre enn de hadde trengt og lover mer enn de kan holde. Vi reagerer særlig på reguleringer med tilbakevirkende kraft, sier administrerende direktør Øystein Eriksen Søreide i Abelia.

Han sier at de har mange spørsmål til regjeringen i saken.

– Vil en konsesjonsordning bety at politikerne skal blande seg inn i hvilke næringer som skal få tilgang på kraft? Det inviterer i så fall til politisk og byråkratisk kaos. Regjeringen bør se til erfaringene fra omkamper om elektrifisering i oljenæringen, batterisatsing og hydrogen-løfter fra tidligere år, sier Søreide.

Nesten all norsk datasenter­kapasitet eies av utlendinger

En ny rapport fra Teknologirådet viser at over 90 prosent av kapasiteten ved norske datasentre har utenlandske eiere. Utfordrer både nasjonal sikkerhet og økonomi, mener rådet.