Når jeg setter meg ned for å skrive ned historien min, blir jeg fylt med en blanding av håp og hastverk.
Mitt navn er Zain Ul Abdin, og jeg er nyutdannet utvikler fra Universitetet i Sørøst-Norge (2023). Min reise til Norge ble drevet av drømmer og løftet om en lysere fremtid.
Men etter utallige jobbsøknader og utallige avslag, står jeg overfor den harde virkeligheten: At tiden min i Norge kan bli kort, med mindre jeg snart får jobb.
Jeg deler historien min med håp om at den gir gjenklang med noen som kan tilby meg en livline.
Reisen til Norge
I august 2021 forlot jeg hjemmet mitt i Pakistan for å ta en mastergrad i informatikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Dette var en viktig milepæl ikke bare for meg, men for hele familien min. Jeg hadde tidligere fullført min bachelorgrad i informasjonsteknologi hjemme, og ble uteksaminert i 2020.
Å flytte til Norge var en drøm som gikk i oppfyllelse, og det representerte utallige timer med hardt arbeid og urokkelig støtte fra foreldrene mine.
Permitterer 18 – og stanser høstens opptak
Kamp og utholdenhet
Jeg fullførte mastergraden i fjor, men jeg har lett etter jobb siden 2022.
Prosessen har vært slitsom og til tider nedslående. Jeg har søkt på over tusen stillinger, deltatt på en rekke intervjuer og løst mange testsaker, men resultatene har vært de samme - avslag.
Min begrensede arbeidserfaring og det konkurranseutsatte arbeidsmarkedet har vært betydelige hindringer. Dessuten er mine ferdigheter i norsk fortsatt under arbeid, til tross for at jeg kontinuerlig jobber med å forbedre meg gjennom språkkurs.
I september 2022, etter omtrent åtte måneder med utrettelig leting, ble jeg tilbudt praksisplass ved Simula Research Laboratory. Denne muligheten var et fyrtårn av håp og et vitnesbyrd om mitt potensial. Men å sikre seg en fast stilling er fortsatt vanskelig.
«Tanken på å gå tomhendt tilbake, til tross for alle ofre og anstrengelser, er hjerteskjærende.»
Klokka tikker
Innsatsen er høy:
Arbeidssøkervisumet mitt nærmer seg utløpt, og sjansen for å måtte forlate Norge nærmer seg.
Å returnere til Pakistan uten å oppfylle drømmene mine og forventningene til familien min, er en frykt som hjemsøker meg.
Tanken på å gå tomhendt tilbake, til tross for alle ofre og anstrengelser, er hjerteskjærende.
Blir ikke kasta ut av Norge likevel: – Mange hjalp meg
En bønn om hjelp
Jeg henvender meg til kode24-leserne med en oppriktig bønn: Jeg håper at ved å dele historien min, kan jeg komme i kontakt med noen som kan tilby en jobbmulighet eller veiledning.
Jeg har en sterk utdanning, internasjonal erfaring og en nådeløs drivkraft for å lykkes. Jeg er opptatt av å forbedre mine språkkunnskaper og integrere meg i det norske samfunnet.
Alt jeg trenger er en sjanse til å bevise meg selv.
Til tross for utfordringene er jeg fortsatt håpefull. Jeg er fast bestemt på å fortsette å prøve, og tro at gode ting er på horisonten.
Min reise i Norge er et bevis på utholdenhet og jakten på drømmer. Jeg håper at det å dele min erfaring ikke bare vil hjelpe meg med å finne nye muligheter, men også kaste lys over kampene mange jobbsøkere som meg står overfor.
Hvis du eller noen du kjenner kan hjelpe eller gi råd, vennligst ta kontakt. Din støtte kan gjøre en verden av forskjell.
Takk for at du tok deg tid til å lese historien min.