Nå må KI merkes i EU. Norge henger langt etter
– Deepfakes og KI-generert eller KI-manipulert tekst publisert i saker av offentlig interesse, må være tydelig merket. Brukere må også informeres når de samhandler med et interaktivt KI-system, melder EU-kommisjonen.
Publisert
Fra søndag 2. august gjelder transparenskravet om i Den europeiske union. Der krever loven at bedrifter er åpne om bruk av KI.
De må merke produkter og tjenester framstilt ved hjelp av KI, tydelig, slik at brukere og seere skal være klar over at innhold er KI-generert.
– Deepfakes og KI-generert eller KI-manipulert tekst publisert i saker av offentlig interesse, må være tydelig merket. Brukere må også informeres når de samhandler med et interaktivt KI-system, for eksempel en chatbot, skriver EU-kommisjonen i sin pressemelding om de nye kravene.
– Disse kravene til åpenhet hjelper folk med å gjenkjenne når innhold er generert eller endret av KI, noe som reduserer risiko for bedrag og manipulasjon, fortsetter de.
Vannmerker eller bøter
EUs lov om kunstig intelligens (AI Act) ble vedtatt i 2024, med trinnvis innføring av krav og regler til KI fram til august 2028.
Merking kan for eksempel gjøres med vannmerker eller andre markører. Bedrifter kan få store bøter om de ikke overholder regelverket.
EU har lansert et hjelpemiddel, Code of Practice, som skal gjøre det enklere å etterleve de nye forpliktelsene.
Siden Norge ikke har noen KI-lov på plass, vil ikke de nye kravene gjelde her. Norske bedrifter må imidlertid følge EU-regelverket dersom KI-systemene deres skal brukes i EU.
Norge er forsinket
Den norske regjeringen ønsker at Norge skal få en KI-lov som er i tråd med EUs. Utkast til KI-lov kom på høring i fjor sommer, med en framdriftsplan om at loven skulle tre i kraft i Norge fra sensommeren 2026.
Men planen er forsinket.
– Regjeringen vil sende endringene som følger av EUs forenklingspakke, på høring høsten 2026 og har ambisjon om å legge fram en proposisjon om ny KI-lov våren 2027, skriver digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en epost til NTB.
– Men framdriften avhenger blant annet av forhandlingene med EU om nødvendige EØS-tilpasninger og innlemmelsen av KI-forordningen i EØS-avtalen, legger hun til.
Ifølge Stortinget synes tidspunktet for innlemmelse av KI-loven i EØS-avtalen fortsatt uklart.
Ikke fritt fram i Norge
Digitaliserings- og forvaltningsministeren understreker at forsinkelsen for KI-loven i Norge ikke betyr at det er «fritt fram» på KI-området.
– Norge er godt rustet til å møte ny teknologi gjennom teknologinøytrale regler. De skal selvfølgelig fortsatt følges, og KI-området vil bli styrket når den norske KI-loven trer i kraft. Eksisterende regelverk, som personvernregelverket, straffeloven og åndsverkloven, gjelder fortsatt, også ved utvikling og bruk av KI, sier Tung.
Konsekvensen av forsinkelsene er først og fremst at innføringen av de KI-spesifikke reglene i KI-loven blir utsatt i Norge.
Stor interesse for loven
Statsråden opplyser at det er stor interesse for temaet både blant folk flest og norske bedrifter.
– Forslaget til ny KI-lov var på høring høsten 2025, og departementet mottok i underkant av 150 høringssvar fra virksomheter, organisasjoner, offentlige aktører og andre interessenter. Vi opplever et bredt engasjement for hvordan kunstig intelligens skal reguleres i Norge, sier Tung.
Ellers gjør staten dette:
- Regjeringen har etablert KI Norge som en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI-bruk. KI Norge skal blant annet veilede virksomheter og legge til rette for samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøer.
- Som en del av KI Norge opprettes også en KI-sandkasse, der virksomheter kan utvikle, teste og validere KI-løsninger innenfor trygge rammer.
- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal være det nasjonale koordinerende KI-tilsynet og skal sørge for at KI-regler følges opp.
Foretrekk oss i Google Discover
Ved å legge oss til som foretrukket kilde i Google vil du blant annet få opp flere av sakene våre i Google Discover. Tusen takk for støtten!
