– Finnes ingen norsk rettspraksis på dette

kode24 publiserte tirsdag en sak om utvikler Håkon Åmdal, som har tatt i bruk PicoClaw for å bygge en egen agent som jobber for selskapet hans, Synlig Digital. 

Agenten hans hadde utført en SEO-analyse av ulike nettsider i Norge, og den ble tipset om til kode24. I tipset fremsto det som at e-posten kom fra Håkon Åmdal selv, men den var faktisk skrevet av KI-agenten. 

– Har verden blitt slik at man kan sitere en AI-agent?

Det tikket inn en e-post til kode24 med med et godt nyhetstips, signert en CEO. Først flere dager senere forsto vi at e-posten ikke kom fra et menneske.

Alexander Haneng jobber i Digital Norway. Han mener man må få på plass uskrevne kjøreregler i Norge. På samme måte som at man ikke ringer folk klokken 3 om natten, må avsenderen alltid tydeliggjøres. 

Men hva tenker advokat Christian Bendiksen?

Finnes ingen norsk rettspraksis rundt KI

Christian Bendiksen jobber i advokatfirmaet Bull. Han har jobbet mye med juridiske spørsmål knyttet til KI.

– Bot'en opptrer som om den er Håkon Åmdal, men den forsøker egentlig ikke å gjøre noen skade, hverken ved å overtale deg til å kjøpe dyrere billetter enn du skulle hatt, eller andre ting, sier han til kode24. 

Ifølge Bendiksen finnes det ingen norsk rettspraksis på dette enda – faktisk finnes det ingen norsk rettspraksis rundt KI overhodet, sier han, men legger til at når Norge implementerer AI Act vil dette være en situasjon som rammes av Art. 50(1). 

Spørsmål om hensikt

– Agenten signerer e-postene med Håkon Åmdal sitt navn, og nevner ikke at den er en agent. Kan dette bli juridisk problematisk?

– Etter Art. 50 blir innført, vil det være svært problematisk. Før den tid, blir det et spørsmål om hensikt. Det er neppe bedrageri og heller ikke ulovlig identitetskrenkelse etter straffeloven, for når bot'en bruker Åmdals identitet, er det Åmdal som har satt den opp for å gjøre nettopp det, sier han.

Åpenhetskravene i EUs KI‑forordning (AI Act) skal gjelde fra 2. november 2026 i følge endringene som kommer med AI Omnibus.

Men for at de skal bli bindende i Norge, må forordningen først innlemmes i EØS‑avtalen og innføres i den norske loven.

Tapte rettssak

– Kan du si noe om hvorvidt eieren av agenten står ansvarlig for innholdet til agenten/handlingene til agenten?

– Siden det ikke finnes noen norsk rettspraksis på dette, vil det ikke få juridiske konsekvenser i Norge på nåværende tidspunkt, sier han.

Men Bendiksen henviser til liknende situasjoner har vært løftet i andre land tidligere. 

Air Canada tapte en rettssak i 2024 etter at en reisende fikk feilaktig informasjon fra flyselskapets KI-chatbot om refusjon av billetter. 

– Da dette skjedde forsøkte flyselskapet seg med en argumentasjon om at bot'en hadde funnet på dette selv og de derfor ikke kunne være ansvarlige – uten hell, sier Bendiksen og legger til at han tror det også vil være situasjonen i Norge.

– Har du satt bot'en i produksjon på en måte som gjør at den fremstår som deg, vil du i utgangspunktet også være ansvarlig for det den avtaler, med mindre avtalens innhold blir så åpenbart sprøtt at det må være klart at ingen vil inngå avtale på disse vilkårene (avtalelovens §32).

Når kan problemene oppstå?

Bendiksen sier videre at problemene vil først oppstå hvis boten begynner å gjøre skade. 

– Hvis Pico kommer med straffbare utsagn eller forsøker å narre dere til å gjøre noe som ikke er i deres interesse, hjelper det ikke å si i etterkant at "man ikke tar noe ansvar for innholdet KI-agenten sender." 

– Mest sannsynlig går det ikke selv om man sier at dette er en KI-agent heller, eksempelvis vil diskrimineringslovens forbud mot å diskriminere ikke ha noe unntak for at det er en AI som har gjort det, det er selve handlingen som er forbudt. 

– Om diskrimineringen skjer ved hekseri, KI eller brevdue, spiller ingen rolle så lenge gjerningsbeskrivelsen er oppfylt av en person eller selskap, legger han til.

Og mener det vil bli mest problematisk for mennesker som ikke i tilstrekkelig grad tenker over hvilke konsekvenser det kan ha å gi bot'en det handlingsrommet den får, men igjen: 

– Inntil AI Act innfører merkeplikten vil jeg nok helle til å mene at dette er ubehagelig og uhøflig, men ikke ulovlig, legger advokaten til avslutningsvis.