Lønn, press og ledelse: Flere norske utviklere er misfornøyd

Hver femte norske utvikler er mindre fornøyd i jobben nå enn før. 

Det går fram av kode24s siste lønns- og trivselsundersøkelse, hvor 2.000 norske utviklere tok stilling til en rekke påstander:

• Over 20 prosent er altså enig i påstanden "Jeg har alt i alt blitt mindre fornøyd i yrket mitt de siste åra". 
• 23 prosent er dessuten enig i påstanden "Jeg synes generelt det er dårligere stemning på jobb nå enn i fjor". 

Grunnene til at det har blitt slik er mange: Noen melder om høyere arbeidspress, er mindre fornøyd med lønna, vil slutte som konsulenter, eller opplever KI som både hjelp og utfordring på arbeidsplassen. 

Her er noe av det som gjør at mange norske utviklere ikke trives like godt på jobb. 

#1: Høyere press etter KI

Som kode24 allerede har meldt, bruker 9 av 10 norske utviklere KI på ett eller annet vis i jobben sin. 

Mange i undersøkelsen vår oppgir at KI er en positiv endring i arbeidshverdagen sin, blant annet fordi den kan ta mange av "drittopppgavene", som flere skriver. 

Samtidig forteller flere at KI også har en skyggeside:

– Det er høyere press på å kunne levere mer, kanskje spesielt fra kunder som tror KI er ren magi, skriver en.

90% bruker KI: Advarer mot «random-kode-generatorer»

Men ikke alle bruker det like mye, og både arkitekt Roberth Strand og frontender Elise Kristiansen håper ingen overlater all kodingen til «random-kode-generatorer».

Vi ba også folk ta stilling til påstandene: 

• "Jeg opplever et høyere arbeidspress nå enn tidligere":  Hele 28 prosent sa seg enig i dette.
  
• "Forventninger til bruk av KI har gjort arbeidspresset mitt høyere": Over 12 prosent sa seg enig i denne påstanden.

– Forventingen til hva IT kan få til på kort tid har økt med innføring av copilot-er. Ledelsen sier ofte "Svaret er copilot, hva var spørsmålet?", skriver en utvikler i undersøkelsen vår. 

– Ledere forventer at systemer på magisk vis skal settes opp og driftes av én utvikler alene, ved hjelp av KI, skriver en annen. 

#2: Konsulent-rollen

36 prosent av de som svarte på undersøkelsen vår er konsulenter. 

Men flere tar opp konsulentrollen i seg selv som noe negativt – spesielt i en økonomi som har truffet denne delen av bransjen hardere enn andre.

– Jeg er mindre fornøyd med å være konsulent, på grunn av færre oppdrag og mye tid brukt på "benken", skriver en utvikler. 

Færre studenter vil bli konsulenter – flere vil til det offentlige

Mens de store konsulenthusene faller på Universum sin liste, klatrer flere offentlige virksomheter.

Da vi spurte utviklere som vurderer å bytte jobb om hvorfor, fikk vi blant annet følgende grunner: 

• "Vil starte som konsulent": 35 svar
• "Vil slutte som konsulent": 132 svar

Flere melder om overgang fra konsulent til inhouse – med positiv effekt. 

– Mer fornøyd nå, gikk fra å være konsulent til inhouse. Det er litt mer avslappa, skriver en. 

– Jeg har gått fra en konsulentrolle til inhouse, og det merkes at det er mye roligere, skriver en annen. 

#3: Skuffende lønn

I snitt oppgir utviklerne i undersøkelsen vår en årslønn på 947.000 kroner. Men dette er da med ni års erfaring og en lang utdannelse, helst med en jobb i Oslo. 

For selv om ikke lønna til norske utviklere går nedover, varerier den mye, og mange oppgir nettopp lønn som en grunn til at de er mindre fornøyde i jobben. 

– Jeg hadde forventet høyere lønn og mer positiv stemning, svarer en ganske fersk utvikler. 

Backend, frontend, fullstack: Så mye tjener vi nå

Spesielt én type utvikler ser ut til å gjøre gode penger i norsk IT-bransje om dagen.

Vi har også mange andre tall i undersøkelsen vår som vitner om mye misnøye rundt lønn: 

• Hele 38 prosent av utviklerne i undersøkelsen vår er ikke fornøyd med lønna si. 
• 11 prosent oppgir at de har prøvd å få høyere lønn det siste året, uten å klare det. 
• Da vi spurte utviklere som vurderer å bytte jobb om hvorfor, er lønn soleklart den viktigste faktoren. Ingenting er viktigere for dem.

– Lønnsøkningene matcher ikke det det private får, svarer en utvikler fra offentlig sektor. 

– Det eneste som har gjort meg merkbart mindre fornøyd er lønnsoppgjøret vi hadde i fjor, hvor jeg klaget til ledelsen og ikke ble møtt på noe av det jeg sa, forteller en annen. 

#4: Dårlig ledelse

En klassiker i alle bransjer, er misnøye med ledelsen. Også blant de 2.000 utviklerne i undersøkelsen vår. 

– Vi har fått ny sjef som er kunnskapsløs og arbeidssky. Dette skaper usikkerhet, skriver en. 

Og problemer med med ledere som ikke forstår teknologi er noe flere nevner. 

– Sjefer som ikke aner hva man driver med er ikke bra, skriver en utvikler som grunn til at han er mindre fornøyd. 

– Lavere kompetanse for faget mitt blant lederne, og micro-management, skriver en annen. 

– Fortsatt for mange ledere som ikke kjenner godt nok til faget og den tekniske hverdagen, skriver en tredje. 

Frykter sjefer med KI-FOMO, uten teknisk innsikt

– Katastrofen er at vi bygger kritisk infrastruktur, besluttet av ledere som ikke forstår teknologien, med dårlige ideer, validert av chatbots som sier ja til alt, advarer Jonas Hildershavn.

Som allerede nevnt kommer det økte arbeidspresset etter KI ofte fra ledere som ikke forstår teknologiens begrensninger, ifølge svarene våre. 

– Forretning og ledelse kan enkelt lage enkle tekniske løsninger med Copilot, mens IT blir en "gatekeeper" mot produksjonsmiljøet og må forklare at koden kanskje ikke er egnet for produksjon, skriver en av utviklerne. 

#5: Usikkerhet

Sammenlikner vi bransjen vår nå og for eksempel før koronapandemien, er det mange som kjenner på mer usikkerhet. 

kode24 skriver mye om nyutdannede utviklere som sliter med å få sin første jobb, mens økonomien gjør at også utviklere med noen års erfaring kan kjenne på usikkerhet. Dessuten er flere bekymra for hva KI gjør med faget vårt. 

Dette speiles også i kode24s undersøkelse: Som vi har meldt tidligere, er hver tredje norske utvikler usikre på om de vil anbefale dagens unge å bli utviklere. 

1 av 3 usikre på om de anbefaler unge å bli utvikler

– Ganske trist, skriver Ole Petter i ukas nyhetsbrev om kode24s tall. – Og jeg håper Tekna og Nito snart vil få flere ut i jobb, heller enn å bare utdanne så mange som mulig.

Også sin egen arbeidssituasjon er flere usikre på.

– Veldig fornøyd i yrket, men KI gjør meg usikker om framtida. Hvem vet hvordan bransjen, eller verden for den saks skyld, vil se ut 10 år, skriver en av utviklerne i undersøkelsen vår. 

– Jeg er mindre fornøyd på grunn av usikkerhet for framtida. Samtidig er krise-stemninga overhyped, og det er fortsatt lett for en senior og nytudannede med bra utdannelse å få seg jobb, melder en annen. 

– Jeg er godt fornøyd i eget arbeidsforhold og egen arbeidshverdag, men jeg er noe mer skeptisk til bransjen i sin helhet og enkelte trender, skriver en tredje.