Frustrert av AI-press på jobb: «Katastrofe som venter på å skje»
– Det finnes ikke den oppgave som ikke skal løses med en språkmodell. Men som utvikler, vet jeg jo at dette er regelrett tull.
(Skribenten ønsker å være anonym, på grunn av nåværende arbeidsgiver. kode24 kjenner personens identitet.)
Det er ikke ofte jeg skriver leserinnlegg. Men av og til renner frustrasjonen over, og man er nødt til å si noe.
Og som alt annet i 2025 skal også dette innlegget handle om kunstig intelligens (KI).
Og om hvordan KI-strategier i selskaper både landet og verden over er en potensiell katastrofe som venter på å komme.
Først for ansatte, deretter bedriftene selv.
KI-press
Hvis du jobber i et yrke hvor du sitter foran PCen mesteparten av dagen, har du sikkert følt presset fra ledelsen om å ta i bruk generative KI-verktøy i arbeidsflyten.
Jeg vet at jeg har.
Det er ikke noe galt å ta i bruk KI-verktøy i seg selv, så lenge det er hensiktsmessig for både deg, bedriften og oppgaven som skal utføres. Problemet er at de store tech-gigantene har solgt inn generativ KI som løsningen på «alt».
Det finnes ikke den oppgave som ikke kan løses med en språkmodell og litt nøye ordlagt «prompting», skal vi tro Microsoft, Google, X, OpenAI og resten av gjengen.
Som utvikler igjennom nesten 11 år, og med god innsikt i hvordan språkmodeller faktisk fungerer, vet jeg jo at dette er regelrett tull, for å si det forsiktig.
En språkmodell er jo bare et program for tekstprediksjon. Det eneste ChatGPT og Copilot kan gjøre, er å gi deg ord som statistisk sett hører sammen i en gitt kontekst.
Med andre ord; ingenting intelligent. Kun statistikk.
Her er det hype og «FOMO» som styrer showet. Noen har bestemt at KI er fremtiden, ingen vil være den som tar en fot i bakken og stiller spørsmål.
Hype og FOMO
De som derimot ikke vet dette, er dessverre ofte de samme personene som inngår avtaler om kjøp av KI-tjenester, og som utformer bedriftenes KI-satsinger.
Det blir som om jeg, som sliter med å holde liv i kaktuser, skulle vært ansvarlig for Botanisk Hage. Likevel er det dit vi er kommet.
Her er det hype og «FOMO» som styrer showet. Noen har bestemt at KI er fremtiden, ingen vil være den som tar en fot i bakken og stiller spørsmål.
Og når KI-en først er kommet inn i bedriften, må den puttes inn i så mange arbeidsområder som mulig. Bedriften vil naturligvis ha valuta for de enorme summene de har «investert» i teknologien.
Problemet er bare at det kun er en liten håndfull oppgaver en spåkmodell er virkelig god til. Og ekstremt mye den utfører med middels til dårlig nøyaktighet.
Å introdusere generativ KI i noen arbeidsflyter vil unektelig føre til økt effektivitet, men i mange tilfeller vil utstrakt bruk av KI ha stikk motsatt effekt.
Å lage møbler med lommekniv
Jeg ønsker å fortelle en liten historie, for å illustrere hvor absurd denne hodeløse satsingen på generativ KI egentlig er:
Se for deg at du jobber i en møbelfabrikk som produserer møbler av tre.
En dag kommer ledelsen til dere «på gulvet» med en gladnyhet. De har nettopp inngått en avtale om kjøp av enorme mengder Swiss Army-kniver. De beste på markedet; de har både kniv, skrujern, saks, sag og boksåpner. Og dere får beskjed om at dette multiverktøyet er så bra, og det er investert så mye i dette fantastiske fremtidsproduktet, at dere må finne kreative måter å bruke det på i deres daglige arbeid.
Som fagfolk ler dere av hele greien, og fortsetter å bygge møbler med de riktige verktøyene. Swiss Army-kniven er grei en gang i blant for å spikke av en flis eller stramme en og annen skrue, men ikke stort mer enn dette.
Så en dag kommer nærmeste leder inn. Han har fått med seg at ingen av snekkerne bruker det nye multiverktøyet. Så han ber dere ta dere sammen. «Finn ting å bruke Swiss Army-kniven til. Den skal brukes i deres daglige arbeid». Du prøver å forklare at dette verktøyet har store begrensinger for bruk av en møbelsnekker. Du forklarer hvordan bruken av Swiss Army-kniven ødelegger for effektiviteten og fører til dårlig håndverk.
Men lederen ler av deg og drar fram et lite, amatørmessig skjærebrett med et påskrudd håndtak. «Se her. Dette har jeg laget helt selv, og jeg har bare brukt Swiss Army-kniven. Jeg har brukt den til å sage, spikke og skru. Hvis jeg med 10 tommeltotter klarer å lage dette skjærebrettet uten å ha tatt i en planke før, så klarer du å bruke Swiss Army-kniven til å skape magi! Du er tross alt fagpersonen her».
Se her. Dette har jeg laget helt selv, og jeg har bare brukt Swiss Army-kniven.
Du står der, hvit i ansiktet, og lurer på om lederen din er seriøs eller ikke. Skjærebrettet ser kanskje greit nok ut for det utrente øyet, men er absolutt ikke noe en fagperson ville gått god for. Ikke om han var både full og blind.
Det går noen måneder. Produktiviteten i selskapet har stått på stedet hvil, til tross for alle multiverktøyene som både du og dine kollegaer prøver å finne kreativ bruk for. Plutselig blir alle møbelsnekkerne innkalt til allmøte. Ledelsen har bestemt at disse Swiss Army-knivene er så bra at det ikke lenger er behov for så mange møbelsnekkere. Med disse knivene kan jo alle være møbelsnekker.
Toppsjefen viser stolt frem en krakk han har laget helt selv. Det ene benet er litt kortere enn de andre, og konstruksjonen tilsier at den kan være direkte farlig å sette seg på. Men den er laget kun ved hjelp av litt plank og en Swiss Army-kniv. Kan toppsjefen snekre møbler, kan alle. «Hallelujah for Swiss Army! Dette verktøyet kan alt!»
Så halvparten av møbelsnekkerne får sparken, og de gjenværende skal «effektiviseres» ved økt bruk av Swiss Army-kniver. Vekk med alle de gammeldagse sagene, hammerne og skrutrekkerne. Slike «single purpose-verktøy» trenger man vel ikke når man har Swiss Army?
Realiteten til tusenvis
Hva tror du kommer til å skje med møbelfabrikken? Var det en god strategi å erstatte fagfolk og gode verktøy med amatører med lommekniv?
For det er dette som skjer akkurat nå, både i Norge og i resten av verden.
Hvis du bytter ut «Swiss Army-kniv» med «KI» og «møbelsnekker» med «utvikler», «designer», «forfatter», eller et nesten hvilket som helst yrke hvor man bruker datamaskin, så har du realiteten til tusenvis av nordmenn i dag.
Å tvinge frem bruk av KI i enhver arbeidsflyt gir akkurat like lite mening som å be noen bygge et hus, og det eneste verktøyet de får lov å bruke er lommekniven.
Jeg er ikke redd for at såkalt «kunstig intelligens» skal bli bedre enn meg til å gjøre jobben min. Det vet jeg at ikke kommer til å skje.
Men jeg er livredd for at ledere, uten teknisk kompetanse og med makt til å ta store avgjørelser, skal tro det.
(For ordens skyld, dette innlegget er selvfølgelig skrevet uten hjelp fra kunstig intelligens.)
