Skremt av AI-optimismen: «Går kaldt nedover ryggen min»
– Jeg savner diskusjoner blant utviklere om hva vi nå står ovenfor, skriver Arja Sivapiragasam.
Å ligge i front med nye teknologier er viktig når man er del av en bransje som utvikler, og den endrer seg så raskt som IT-bransjen gjør.
Samtidig må jeg helt ærlig si at det går kaldt nedover ryggen når jeg ser hvor overoptimistiske holdninger folk både utenfor og innenfor fagfeltet mitt har til KI-agenter/LLM-er og satsingen rundt dem.
Ser sjeldent diskusjoner
Det er gjort svært lite forskning på området, og selve verktøyene er på sitt beste premature og ikke i nærheten av å hjelpe oss med å levere stabile enterprise produkter som holder bransjestandard.
Selskapene oppfordrer sine ansatte til å bidra gjennom erfaringsdeling og workshops. De ansatte får tildelt lisenser til KI-agenter som skal integreres i arbeidsflyten.
Sammen skal vi bidra til en felles dugnad for å sikre oss mot dette store skiftet som nå er i vente.
Likevel ser man sjelden en diskusjon rundt de faktiske, reelle problemene vi allerede står ovenfor, når det kommer til bærekraftig vekst og fremtiden for menneskelig arbeidskraft.
Absurd antall linjer kode
Noen av spørsmålene jeg sitter med er hvordan vi skal sørge for at dette ikke fører til et markant tap av evne til problemløsning, resonnering og samarbeid hos arbeidstakerne.
Hvordan skal de som ikke sitter med fem eller mer års erfaring fra "tiden før KI” få innsikten og erfaringen de behøver for å kunne "bruke KI på riktig måte”, når vi allerede har beveget oss inn i en epoke hvor det er forventet at vi leverer raskere ved hjelp av KI?
Når ferske utviklere blir introdusert til et yrkesliv hvor anerkjennelse oppnås ved å levere et absurd antall linjer med KI-generert kode, framfor å jobbe sammen med andre for å finne gode kreative løsninger og levere kvalitetssikret bærekraftig kode.
Hva vil skje med oss når vi ikke lenger får muligheten til å utøve kritisk tenkning i yrket? Hvilke konsekvenser vil det ha for arbeidsmiljøet, motivasjonen og menneskeligheten i arbeidet vårt?
Hva vil skje med oss når vi ikke lenger får muligheten til å utøve kritisk tenkning i yrket?
Laget for å selges
Jeg savner diskusjoner om hvor mye av "hypen" rundt KI som er diktert og styrt av big-tech og de som bygger datasenterene.
Det kjennes frustrerende å se ledere og entreprenører her i Norge kjøpe disse idéene og presentere dem til oss som satsningsområder og innovasjon, uten åpne og kritiske samtaler rundt etisk regulering og bærekraft.
Det har bare nylig begynt å publiseres forskning rundt hvordan bruk av KI påvirker hjernen vår, og de negative miljøfølgene av datasenterene som kreves for å holde dette gående; alt tyder på at det kan medføre store ødeleggelser i samfunnet for både mennesker og naturen om vi ikke setter ned farten nå.
Slik jeg ser situasjonen i dag handler satsingen rundt KI egentlig ganske lite om å investere i vår kunnskap og utvikling. I dag er disse KI-verktøyene blitt et produkt som først og fremst er laget for å selges til oss.
Fokuset ligger rundt å videreutvikle og dytte ut nye løsninger så fort som mulig uten grundige etiske vurderinger og forskning. Industrien er drevet av et politisk kappløp mellom USA og Kina om å være først ute til å få monopol på teknologien.
Bruker ikke fordi jeg har lyst
Fra et rent teknisk perspektiv føler jeg også at jeg savner diskusjoner blant utviklere om hva vi nå står ovenfor, når ”alle" inkludert maskinen selv kan skrive og pushe ut open-source kode av ekstremt lav kvalitet, og at dette allerede florerer over hele internettet.
Mye av denne "koden" er nærmest en parodi eller imitasjon av det fagfeltet vårt faktisk omhandler, og jeg forstår ikke helt hva fremtiden for verken innovasjon eller disse LLM-ene skal være når all data som ligger ute allerede er såpass forsøplet.
Jeg bruker KI selv – ikke fordi jeg har så sykt lyst, men fordi jeg allerede føler på at samtaler, tekniske diskusjoner og community er mindre tilgjengelig både på nett og i den virkelige verden. Google fungerer ikke som det en gang gjorde, og det siste som var igjen av diskusjonsforum og læringsressurser er i nærheten til å bli faset ut.
Det er dessverre allerede slik at utvikleren som har kjørt CV-en gjennom ChatGPT og pusher ut KI-generert søppel stiller sterkere enn en utvikler som vil sette seg inn i problemstillinger og ta seg tid til å lære, og jeg ser både kundene og konsulentselskapene bidra ukritisk til å gjøre denne praksisen til en ny standard.
Samtidig ser jeg også nytten av KI, og kan synes det er kjekt å bruke til å gjøre de kjedelige oppgavene og til brainstorming på jobb. Det gjør arbeidet mitt mindre utfordrende når jeg har en dårlig dag og de som sitter på pengesekken blir fornøyde.
Men for meg som person kjenner jeg definitivt mer på de negative effektene og at det går utover motivasjonen min, enn de positive effektene av anerkjennelsen for økt produktivitet.
