Utviklere i staten tjener mindre – advarer mot konsekvenser
Over 80.000 kroner skiller snittlønna i det private og offentlige. – Skal vi få de gode løsningene, må vi være villige til å betale for det, advarer Akademikerne.
Hvor mye en norsk utvikler tjener i 2025 avhenger av mye, viser kode24s lønnstall:
- En backend-utvikler tjener mer enn en frontend-utvikler.
- En master-utdanna tjener mer enn en bachelor-utdanna.
- En utvikler i Oslo tjener mer enn en utvikler i Østfold.
- Og erfaringen din er noe av det aller viktigste.
Men kode24s tall peker også på enda en variabel som har mye å si på lønna di, uansett hvilket fag du jobber med eller hvor du bor:
Om du jobber inhouse i privat næringsliv eller offentlig sektor.
Her er lønnsforskjellene
Her er gjennomsnittlig årslønn i de ulike kategoriene norske utviklere jobber i:
- Frilans / selvstendig: 1.458.000 kroner
- Konsulent: 1.001.000 kroner
- Inhouse, privat sektor: 909.000 kroner
- Inhouse, offentlig sektor: 826.000 kroner
Konsulenter og selvstendige vinner som vanlig lønnskampen, men mest interessanta er forskjellen mellom offentlig og privat næringsliv:
83.000 kroner skiller snittlønna til en inhouse-utvikler i offentlig og privat sektor.
Og forskjellen forklares ikke av forskjell på erfaring eller utdanning; den er praktisk talt lik, med rundt 3 til 4 års utdannelse og 9 års erfaring i snitt i begge kategorier.
Akademikerne ikke overraska
– Overrasker dette deg?
– Nei, det gjør jo ikke det. Det er en kjent problemstilling, svarer Lise Lyngsnes Randeberg kode24.
Hun er leder i Akademikerne, arbeidstakerorganisasjonen blant annet Tekna er en del av, og forhandler lønn for blant annet Teknas statsansatte. I dette arbeidet ser hun gang på gang hvordan høyt utdanna ansatte i offentlig sektor faller bak andre.
Akademikerne har siden 2016 hatt sin egen tariffavtale med staten, som skulle legge til rette for høyere lønninger blant sine medlemmer. Men Randeberg mener de fortsatt ikke har tatt igjen de historiske forskjellene som oppstod i tida med store, felles avtaler.
– Her har vi en jobb å gjøre, sier Randeberg.
Advarer mot konsekvenser
– Hvorfor er det viktig at ansatte i det offentlige tjener like godt som de i privat næringsliv?
– For det førtse er det jo kjipt for den enkelte, som fortjener å bli sett for sin kompetanse, starter Randeberg.
– Og i det store bildet; vi har høye krav om kvaliteten i offentlige tjenester. Vi er godt vant, og har blitt kresne. Vi forventer at Skatteetatens nettsider er oppe til enhver tid, at Nav-utbetalinger går knirkefritt, vi vil ha nye løsninger som digitalt dødsbo og førerkort, fortsetter hun.
– Bak alle disse løsningene står utviklere. Og skal vi få de gode løsningene, må vi ha nok ressurser og riktige folk på rett sted. Da må vi være villige til å betale for det. Om ikke, risikerer vi å ikke få levert det vi skal.
Selv om det er veldig spennende arbeidsoppgaver i offentlig sektor, så varer idealisme sjeldent lenger enn til når regningene skal betales.
Kan bli "opplæringsanstalt"
kode24s tall viser at 16 prosent av norske utviklere nå jobber i offentlig sektor – mens 47 prosent er inhouse-utviklere i det private, og 35 prosent konsulenter.
Det står ikke på viktige oppgaver i offentlig sektor. Og det er lett å tenke at jobbtryggheten er høy. Men Randeberg mener sistnevnte er i ferd med å bli en myte, når også offentlig sektor stadig gjennomgår omorganiseringer og nedbemanninger.
Randeberg mener Norge nå må passe seg, og betale utviklere det utviklere forventer, om vi skal sikre gode nok offentlige tjenester framover.
– Vi risikerer at offentlig sektor blir en opplæringsanstalt med stort gjennomtrekk. Hvor folk kommer inn, får seg erfaring og så går videre. Det har vi sett i endel offentlige etater, mener Randeberg.
– Det er kanskje ikke så gæli de første åra, men så, når du bikker en viss kompetanse og selvstendighet, kommer det noen og snapper deg med et bedre tilbud. For selv om det er veldig spennende arbeidsoppgaver i offentlig sektor, så varer idealisme sjeldent lenger enn til når regningene skal betales.
