KS skeptisk til Rødts KI-brems: – Bruk det heller på riktig måte 

– Det er ikke alltid at kunstig intelligens er løsningen. Man må stille seg spørsmålet om hva man vil oppnå og hvorfor, sier Jens Petter Berget til kode24. 

Han er spesialrådgiver for strategisk IKT og digitalisering i KS-området Forskning, innovasjon og digitalisering (FID).

Nylig skrev kode24 at Rødt vil tråkke på KI-bremsen i Bergen kommune for å være føre var. 

De vil:

• «ikke bruke KI-generert tekst eller bilder i ekstern kommunikasjon, for eksempel på egen nettside, presentasjoner, sosiale medier eller trykt materiell.»
• «ikke bruke generativ KI i utarbeidelse av saksdokumenter, rapporter eller lignende»

Bakgrunnen er det siste årets drastiske utvikling i KI-teknologien. Samtidig har enkeltkommuner tabbet seg ut, blant dem er Tromsø, Alver, og Aurskog-Høland. 

Der diktet KI opp kilder til skolerapporter eller krevde at barn betalte vann- og avløpsregningen. 

KI-tabbe i kommune: – Brukte KI for å spare tid

Aurskog-Høland skulle bruke KI til å rydde opp i rot med vann- og avløpsbetalinger. Det gikk ikke så bra.

Mennesker i loopen

Rødts forslag kan få delvis støtte av Arbeiderpartiet i Bergen. Partiet dropper blant annet KI når de nå skal lage lokalt partiprogram til neste kommunevalg. 

Berget i KS mener det ikke er teknologien i seg selv som er utfordringen på akkurat dette. 

– Uansett teknologi og bruk, må man ha tydelige retningslinjer om at mennesker må gå gjennom, kvalitetssikre og godkjenne før det går ut. Det gjelder ikke minst KI, og det er der jeg tenker hovedutfordringen ligger akkurat nå, sier Berget. 

– Har du sett lignende forslag som Rødt foreslår i Bergen i andre kommuner?

– Jeg har ikke hørt om det, sier Berget. 

– Viktig med regler

– Er det noe poeng i å bremse ned på KI-bruken i kommuners kommunikasjon internt og eksternt, og produksjon av tekst og bilde, slik du ser det?

– Nei, så lenge det er struktur og tydelige retningslinjer på bruken, tenker jeg det ikke er det. Men det er viktig med regler om hva som blir produsert på hvilken måte, og om økonomi og bærekraftsperspektivet.

Han peker på at KI ikke er gratis å bruke, selv om mange kan tro det. 

– Er det i praksis mulig å sette ned foten for KI-bruk? 

– Nei, de aller fleste har tilgang på KI privat. Det er ikke dermed sagt at de bruker det på jobb. Men KI er allerede kommet inn i livet vårt på mange områder, så det å plutselig stoppe helt på jobb, blir kanskje rart det også. Da bør man heller gi ansatte tydelige rammer og et systematisk kompetanseløp, slik at de blir trygge på hvordan KI kan brukes på en god og forsvarlig måte, sier Berget.

– Veldig stort sprik i laget

Rødts KI-forslag skal opp til politisk behandling til høsten. Samtidig ruller KI-implementeringen videre i Kommune-Norge. 

Men: 

– Det er et veldig stort sprik i laget, sier Berget. 

Tidligere i juni varslet Kristiansund kommunes kommunedirektør Arne Ingebrigtsen om «kode rød» for bruk av KI i kommuner og fylker. Han etterlyste nasjonal felles innsats for å hindre at det blir for fragmentert, dyrt og risikabelt.

En KS-rapport fra april om KI-bruk i helsesektoren viser at kommunene etterspør felles løsninger og nasjonal koordinering. 

Berget oppsummerer tre funn i rapporten, som han også mener gjelder resten av kommunenes fagfelt: Folk har mer enn nok å gjøre fra før. Man må få opplæring i å bruke KI. Og det er dyrt å få tilgang til KI-verktøy. 

Han opplyser at de fleste har språkmodeller som Copilot, men at det er store forskjeller når det gjelder strukturert og systematisk fokus på verdiskaping. 

– Det er mange som utforsker konkrete bruksområder for KI og det er mye bra som skjer. Så har du en rekke kommuner som verken har økonomi eller kompetanse på plass til å ta KI i bruk, sier Berget. 

Derfor jobber KS og datterselskapet KS Digital med å sikre at alle kommuner får tilgang til teknologien, etisk regelverk og kompetansen som trengs likevel. 

Tung om Skatteetatens KI-blemme: – Har en liten veg å gå

Statsråden forstår godt at Hilde Skar Olsen ble frustrert over bomtur etter Skatteetatens chatbot-svar. Men departementet har ikke peiling på hvor mange offentlige KI-chatboter som finnes.

Deler KI-teknologi

Fra før jobber KS Digital med «Felles tjenesteplattform i kommunal sektor». I fjor utviklet Oslo kommune «KI-fabrikken» til Oslo kommune inn i økosystemet deres.

– De mindre kommunene som ikke har utviklerkompetanse kan da på sikt hente derifra, sier Berget.

Den vil få mange ferdige «byggeklosser» som man kan bruke til å lage ulike KI-løsninger rundtom i kommunen. Slik slipper ulike etater å starte på scratch hver gang løsninger skal lages. 

– Det er en type KI-plattform som både er sandkasse, der man kan utvikle og teste løsninger med syntetiske data, samtidig som det er et sted man kan utvikle KI-komponenter, som kan driftes og forvaltes i plattformen, forklarer Berget. 

Tips til utviklere

– Hvilke tips har du til utviklere i offentlig sektor om KI-bruk før plattformene blir tilgjengelige til høsten?

– Bruk tiden fram til høsten på å forberede grunnmuren. Start med konkrete behov i tjenestene, ikke med teknologien. Finn ut hvilke data som faktisk trengs, om de kan brukes lovlig og forsvarlig, og hvordan kvaliteten er. Kartlegg også hvilke fagsystemer løsningen må snakke med, og hvilke API-er og integrasjoner som må på plass. 

Han understreker at det viktigste er å jobbe sammen, 

– Vi må unngå at kommuner og fagmiljøer starter på nytt hver for seg, gang på gang. Del erfaringer, arbeidsmetoder, kode og komponenter der det er mulig, og ha tidlig dialog med leverandørmarkedet. Målet må være å bygge videre på hverandres arbeid, slik at vi utvikler bedre løsninger raskere – til fellesskapets beste. Da står vi bedre rustet til å ta i bruk felleskommunale KI-tjenester når de tilgjengeliggjøres, sier Berget.

Disse 3 problemene møter det offentlige med KI-kode

Nå vil de samarbeide tettere for å løse utfordringene rundt KI i utvikling.