IT-bransjen om jobb­frykt: De mest erfarne kan slappe mest av

– KI gjør at utviklere får gjort mer, bedre, og raskere, og blir dermed mer verdt, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i Tek Norge, til kode24. 

I takt med at kunstig intelligens-revolusjonen har tatt helt av, har flere utviklere spurt seg om det er bruk for dem i framtida. 

Tirsdag skrev kode24 at 15 prosent av norske utviklere frykter at KI skal ta jobben fra dem. 

15 prosent av utviklere frykter KI tar jobben deres

Og enda flere tror andre utviklere kan miste jobben. Men Marianne Melhoos tror ikke kunstig intelligens truer yrket hennes riktig ennå.

• Samtidig mener 21 prosent at KI gjør at det trengs færre utviklere framover.

• 19 prosent oppgir at arbeidsplassen deres ansetter færre utviklere nå på grunn av KI. 

Internasjonalt har nesten 92.913 ansatte i 114 teknologiselskaper mistet jobben på grunn av KI så langt i år, ifølge Layoffs.fyi.

Antall kuttede stillinger totalt sett var større under covid-pandemien, og har hatt en ørliten oppsving i vår. Samtidig har tallet på KI-kuttede jobber økt kraftig siden 2024. 

For eksempel pekte Oracle i juni på KI som årsak for kutt i 21.000 stillinger på ett år, ifølge CNBC. Nylig begynte en ny kuttrunde, ifølge Business Insider.

Enkelte har stilt spørsmål ved om KI har blitt brukt som unnskyldning for å gjøre nødvendige kutte i staben, andre om KI virkelig kan erstatte mennesker i lengden. 

500 færre utviklere i jobb

Norske tall er ikke like dramatiske nå. En runde kode24 har gjort blant både fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner i IT-bransjen gjenspeiler optimismen blant utviklerne selv: Utviklerjobben er i endring, men blir ikke borte med det første. 

For tida er 39.180 personer sysselsatt innen programvare og digitale produkter i Norge. Det siste halvåret har det blitt 540 færre stillinger i denne kategorien, ifølge  «Tek Pulsen». Tallene sier ikke noe om årsak.

Tek Norge står bak kartleggingen. De er en norsk interesseorganisasjon for det digitale og teknologiske næringslivet og har rundt 350 medlemsbedrifter. 

– Dette er en tydelig nedgang etter flere år med vekst, men nedgangen skjer fra et historisk høyt nivå. Vi tror det kommer en omstilling, men at behovet for kode- og teknologi-kompetanse vil øke i årene fremover, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i Tek Norge, til kode24. 

Avblåser bekymring

Husby peker på at hele tek-næringen totalt har mistet 2.390 jobber det siste halvåret, en nedgang på 2 prosent. I programvare og digitale produkter er nedgangen 1,4 prosent, altså mindre enn i næringen samlet.

– Hvis KI hadde begynt å ta utviklerjobbene i stor skala, ville vi ventet det motsatte, sier Husby.

Fagforeningsleder Elisabet Haugsbø i Tekna tror tallene fra TEK-pulsen i stor grad reflekterer det økonomiske bildet i Norge.

– Det ser ut til at flere bedrifter har strammere IT-budsjetter, og at det kanskje er vel så mye utfordringen, som at KI direkte tar disse jobbene. Men som fagforeningsleder følger vi nøye med på den raske teknologiske utviklingen, og vi tar livslang læring på det høyeste alvor, sier Haugsbø til kode24. 

Hun mener utviklere ikke bør være veldig bekymret for jobbene sine.

– KI gir ikke automatisk bedre kode. De som ikke greier å forstå kompleksiteten vil kunne gjøre mye feil på veldig kort tid med KI som verktøy. Og de som er faglig sterke vil kunne bli veldig effektive, sier Haugsbø. 

Stadig etterspørsel etter teknologer

Abelia, foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter i NHO, peker på at etterspørselen etter norsk teknologikompetanse ikke har forsvunnet. 

– Men den har flytta seg oppover i erfaringsstigen. Det som er helt sikkert, er at Norge trenger flere teknologer, realister og problemløsere, sier næringspolitisk direktør Kjartan Almenning til kode24. 

• Abelias Omstillingsbarometer viser at Norge ligger etter de nordiske nabolandene våre både når det gjelder tilgang på framtidsretta kompetanse og bruk og utvikling av teknologi.

• NHOs medlemsundersøkelse for tredje kvartal 2026 viser at tre prosentpoeng flere i teknologinæringen forventer flere ansatte det neste halvåret.

• Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har utarbeidet en rapport på vegne av flere av partene (Abelia, Nito, Tekna med flere) i arbeidslivet hvor de estimerer et behov for mellom 12.000 og 40.000 flere IKT-spesialister fram mot 2030. 

– Ja, vi vil fremdeles trenge utviklere og folk som kan kode, oppsummerer Almenning. 

– KI ser foreløpig ikke ut til å gi en bred jobbkrise i Norge

– Men de yngste arbeidstakerne i de mest KI-utsatte yrkene skiller seg ut, sier skaperne av KI-indeksen.

Juniorer sliter mer

Samtidig advarer Almenning om at nyutdannede sliter med å få jobb for tida. 

• KI-indeksen til BI og Frischsenteret viser at sysselsettingen har falt blant arbeidstakere mellom 21 og 30 år i de mest KI-eksponerte yrkene, både sammenlignet med unge i andre yrker og med eldre i samme yrke.

– Det siste året har vi sett at flere nyutdannede innen IT har møtt utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet, samtidig som etterspørselen etter erfarne eksperter er svært stor, sier Almenning.

– Så det er forståelig med uro, men det gjelder mer inngangen til yrket enn yrket i seg selv, fortsetter han.

Ser økt konkurranse

Også arbeidstakerforeningen Nito ser økt etterspørsel etter IKT-spesialister i sin egen kompetansebehovsundersøkelse. 

Samtidig viser tall fra Samordna opptak (SO) en sterkere nedgang i søking til informasjonsteknologi-fagene enn de andre STEM-områdene (science, technology, engineering and mathematics). 

– Dette kan være et tegn på at det blir færre aktuelle kandidater til IKT jobbene, hvertfall på kort sikt, og dermed økt konkurranse om å fylle de stillingene som næringslivet oppgir at de har behov for, sier Kristian Botnen.

Han er hovedstyremedlem i Nito og senioringeniør ved IT-avdelingen ved UiB.

Botnen tror tror ikke at KI fortrenger flere jobber en den skaper på nåværende tidspunkt.

– Men vi må jobbe annerledes, det tror jeg nok mange vil merke. Så er jeg opptatt av at dette kan være en mulighet, like mye som en trussel, og at det handler om å møte det på riktig måte. Nito og andre fagforeninger er blant annet opptatt av at arbeidsgiverene skal legge til rette for at man kan møte KI på en måte som gir muligheter, og ikke sette folk på gata, sier Botnen.