Helseplattformen består. Professor etterlyste bruker-perspektivet
MDG og Frp fikk ikke med seg flertallet i Stortinget på å finne alternativer til den omstridte helsetjenesten i Midt-Norge.
Tirsdag stemte Stortinget ned et representantforslag om å avvikle den omstridte Helseplattformen.
Fremskrittspartiet og MDG ønsket å avslutte kontrakten med den amerikanske helsegiganten Epic og åpne for andre journalløsninger.
Helseplattformen, som brukes i store deler av Midt-Norge, har i årevis vært gjenstand for skarp kritikk, blant annet av Riksrevisjonen. Ansatte har klaget over et tungrodd system som er lite intuitivt.
Men trass i kritikken mener flertallet på Stortinget at å avvikle den elektroniske pasientjournalen nå er for risikabelt, og at det vil kunne gå ut over både pasienter og ansatte. Dessuten vil en skroting koste flere milliarder kroner, påpekes det.
Surr i voteringen
I fjor ble et lignende forslag også nedstemt.
Nå ber i stedet Stortinget regjeringen om å sørge for at kostnader til Helseplattformen ikke går ut over sykehus i Helse Midt-Norge.
Men på grunn av surr i voteringen ble et forslag om at kostnader, risiko og pasienttrygghet skal utredes, ikke avklart, men må behandles senere.
Denne utredningen skal også vurdere nasjonal kontroll over helsedata i et langsiktig perspektiv.
Ba om brukertesting i 2016
Ifølge en rapport fra Sopra Steria vil det koste 14,2 milliarder kroner å bli kvitt systemet, men dette anslaget er altfor høyt, mener flere.
Blant dem IT-professor Dag Svanæs ved NTNU, som mener kostnadene vil ligge på mellom 5 og 7 milliarder kroner, ifølge NRK.
Han har siden 2019 ledet et forskningsprosjekt som har studert brukervennlighet og brukermedvirkning i den lokale tilpasningen av Helseplattformen.
– Det har vist seg vanskelig å gjøre Helseplattformen brukervennlig, selv når man har identifisert problemene, skriver Svanæs i sitt høringssvar til stortingssaken.
Han fortsetter:
– Grunnen til dette er at Helseplattformen ikke er laget fra grunnen av for norske forhold, men er en tilpasning av et amerikansk journalsystem fra Epic Systems som bygger på en teknologisk grunnmur fra 1990-tallet. Det gjør at visse ting i IT-systemet kan endres, mens en rekke endringsønsker ikke lett lar seg realisere, skriver professoren.
I 2016 foreslo en forskningsgruppe ved NTNU å gjennomføre brukertesting som del av anskaffelsen av nytt journalsystem, altså før Helseplattformen ble valgt i 2019.
– Helse Midt-Norge RHF avviste dette forslaget i 2016, og valgte altså bevisst å ikke gjennomføre brukertester som del av anskaffelsen av Helseplattformen. Vi fikk aldri noen begrunnelse, skriver Svanæs.
Vil ha grundig utredning
Arbeiderpartiet og Høyre har argumentert for at Norge bør beholde Helseplattformen og heller konsentrere innsatsen rundt å fikse problemene.
Senterpartiet og Rødt er mer nølende. Partiene gikk inn for at man ikke bør avvikle ordningen nå, men gjennomføre en grundig utredning før man tar en beslutning.
Flertallet vil altså beholde en løsning som må fikses på underveis.
I høringen uttalte Legeforeningen at det er «usikkert om Helseplattformen er egnet for et slikt moderniseringsløp». De mener helsepersonell må involveres ved en utredning om forbedring opp mot utskiftning av journalsystemet.
Ba om arbeidsro
De 34 kommunene som eier Helseplattformen ba om arbeidsro og at de fikk beholde den.
– Ved å avvikle plattformen, tvinges kommunene tilbake til fragmenterte løsninger, og mer manuell informasjonsutveksling, skriver de i høringen.
De anslår at det vil koste dem minst 1,5 milliarder kroner i tapte investeringer dersom plattformen forsvinner.