Vil utdanne juniorer som kan gå rett inn i seniorjobber

– Vi vil sørge for at våre kandidater kan jobbe så godt med KI, at når de er klare for arbeidsmarkedet, kan de gå til seniorjobber, sier Andreas Kostøl. 

Han er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved BI i Oslo, og forsker på hvordan kunstig intelligens endrer jobber. 

Nylig uke skrev kode24 om at 15 prosent av norske utviklere frykter for jobben sin på grunn av KI: 

• IT-bransjetoppene kunne berolige med at joda, utviklere vil det være bruk for framover, men de bør lære seg kunstig intelligens. 

• Samtidig er det mange av de utlyste utviklerstillingene som fordrer erfaring på seniornivå, og juniorer kan slite med å få seg jobb, når enkle oppgaver kan gjøres av maskiner. 

• KI tvinger rett og slett fram endringer i utdanningen, uttalte nylig UiT-lektor Anne Bosch.

• Også Knut Eide Løkhammer har skrevet på kode24 om at utviklerutdanningene nå må ta grep for å gjøre studentene klare for dagens arbeidsliv. 

Nyutdanna kunne ikke Claude Code

At KI tvinger fram endringer i utdanningen er Kostøl på BI enig i. 

– Mange er bekymret for at KI i seg selv skal ta jobben deres. Min bekymring er mer at mennesker som bruker KI vil fortrenge behovet for både juniorer og de minst omstillingsvillige i organiasjonen. Jeg er mest bekymret for juniorer på kort sikt, men det er ingen garanti for at du slipper unna som senior på lang sikt, sier førsteamanuensisen. 

Derfor ønsker blant andre BI, der han jobber, å sikre at studenter lærer seg kunstig intelligens såpass godt at de kan gå rett ut i seniorstillinger. 

– Jeg har snakket med folk som kom ut fra programmeringsstudier i fjor og forfjor. Det har sikkert forandra seg nå, men jeg blir overraska over at de ikke har lært å jobbe med for eksempel Claude Code. De mangla den kompetansen de trenger for å få jobbene som lyses ut i dag, sier Kostøl. 

479 søkte på 4 junior­stillinger: – Bekrefter hvor tøft det har blitt

Tet Digital ansetter nyutdannede og får hundrevis av søknader. Tekna mener det bekrefter hvor vanskelig det har blitt å få juniorjobb i IT-bransjen.

KI-indeksen: Flere får jobb

Kostøl er en av to forskere som står bak KI-indeksen.

Den andre er seniorforsker og samfunnsøkonom Øystein Marianssønn Hernæs ved Frischsenteret.  

– Kompetanse og kunnskap kommer til å fortsette å være viktig, for det er helt nødvendig for å kunne bruke KI på en kritisk og produktiv måte. Det gjelder nærmest uansett hvilket område man jobber sammen med KI på, så kunnskap og utdanning er fortsatt viktig, og viktig å videreutvikle, sier Hernæs til kode24.

KI-indeksen viser hvordan kunstig intelligens påvirker det norske arbeidsmarkedet måned for måned. Den bygger på registerdata for alle lønnstakere i privat sektor. 

Når man velger utvikler-yrker, er trenden at det ikke har blitt mindre bruk for utviklere etter at ChatGPT ble lansert i 2022, selv om kurven har flatet noe ut de siste årene:

Andelen stillinger for applikasjonsprogrammere har vokst mest, med 27 prosentpoeng, mens det for systemanalytikere og - arkitekter og nett har flatet mer ut på 7 prosentpoengs vekst. 

Det harmonerer med at The Economist for en måned siden skrev følgende sak: 

« Jobb-apokalypsen er utsatt. En KI-jobb-boom er her.»

Men de yngste sliter

Når man ser nærmere på alderen for kategorien «programvareutviklere» alene, ser man et annet bilde:

• De over 50 år og de mellom 31-40 år er mer ettertraktet, og sysselsettingen har økt med 20 prosentpoeng siden 2023. 

• Utviklere i 40-åra har det sånn cirka som før, med en liten stigning i sysselsetting på 4 prosentpoeng.

• Men sysselsettingen for dem under 30 år har derimot sunket med hele 14 prosentpoeng.

– Vi som utdanningsinstitusjoner må ta den jobben og sørge for at studentene lærer seg dette, og at de er klare med en gang, sier Kostøl. 

Hernæs understreker at de i KI-indeksen har konsentrert seg mest om privat sektor, fordi endringene antakelig kommer raskest der.

– Men av det jeg har sett på i offentlig sektor, er det ikke samme mønstre der, men ganske stor vekst for alle aldersgrupper, presiserer han. 

Dette bør utviklere gjøre for å finte KI og få seg jobb

Juniorer sliter med å få utviklerjobber, mens de erfarne er stadig mer etterspurt. Her er jobbtipsene fra IT-bransjen.

Mener utdanningen må endres

En årsak til at det er vanskeligere for unge å få seg jobb, tror Kostøl kan være at mellomledere er overarbeidet i møte med KI-revolusjonen. 

– Det er ikke er KI som tar jobbene, men overarbeidede mellomledere må svare sine ledere og prioritere å lage en KI-strategi fremfor å ansette. Denne hypotesen sier at nyansettelser utsettes til neste år, sier Kostøl. 

– Utdanningene må altså endres? 

– Helt klart. De som ikke endrer måten de utdanner folk på, blir irrelevante. Vi er opptatt av å følge med. For å få de nye jobbene må studentene sørge for å lære seg KI-verktøyene, og om utdanningsinstitusjonene ikke sørger for det, så må de gjøre det selv. 

– Hva vil BI endre på? 

– KI forandrer seg raskt, mens vi trenger lang tid for å få godkjent et kurs. For å undervise et nytt kurs høsten 2028, for eksempel, er fristen én uke fra i dag for å få det godkjent.  

Selv underviser han masterstudentene i økonomi på BI og de har ikke noe på pensum om KI.

– For å bøte på det tilbyr de et eget «gratis» ekstrakurs i agentisk KI for bedriftsøkonomer, forteller Kolstø.

Mener utviklere må utdannes mer nå enn før

– Må lære seg både håndtverket og hvordan de jobber med KI som et verktøy, ikke en løsning, skriver Knut Eide Løkhammer, som frykter en generasjon utviklere som lover mer enn de holder.