Vil få bort junior-tittelen

– «Junior» sier noe om hvor lite erfaring personen har, men ingenting om hva hen faktisk skal gjøre, skriver Marielle Mortensdatter, om arbeidsmarkedet post-KI.

– Juniorutviklerne finnes fortsatt, men innholdet i rollen har flyttet på seg, skriver Marielle Mortensdatter.
Publisert

✍ leserinnlegg

Dette er et leserinnlegg fra en ekstern skribent, som betyr at innholdet ikke nødvendigvis speiler kode24s meninger. Vil du også bidra? Send oss en epost på [email protected], eller les mer her!

Da jeg var seksjonsleder i SpareBank 1 Utvikling, hadde jeg ansvaret blant annet for sommerstudentene.

Et år fikk vi inn over 600 søknader til kun 15 plasser. Jeg overdriver litt, men nesten hver eneste søknad vi leste var feilfri. Toppkarakterer, deltidsjobb ved siden av studiene, sommerjobb året før. Så og si alle hadde gode søknader.

Det gjorde jobben vår ganske vanskelig. For når alle ser like gode ut på papiret, hva er det da som skiller dem? Svært lite!

Søknadene svarte på kravlisten i stillingsannonsen. Men ingen av dem fortalte oss hvordan personen ville tenke når noe gikk galt. Og det var før AI for alvor flyttet inn i hverdagen vår.

I dag er nåløyet enda trangere, og markedet er preget av nedbemanninger, uro og en god dose AI-angst.

Juniorrollene består

AI tar over mye av det vi gjorde før, spesielt de mest repetitive oppgavene. Det mange overser, er at rollene ikke forsvinner sammen med oppgavene.

Så, hva betyr det? Juniorutviklerne finnes fortsatt, men innholdet i rollen har flyttet på seg.

Hvilke oppgaver det gjelder, varierer fortsatt mye. I noen selskaper brukes det lite AI. I andre er det knapt noen som koder lenger, og selv seniorutviklerne jobber tungt med AI.

Men trenden jeg ser, er at færre og færre koder selv. Det som ofte forsvinner først, er det juniorene tradisjonelt fikk, som det å skrive standardkode, rette enkle feil, skrive tester og dokumentasjon, og gjøre små endringer i eksisterende kode.

Det som blir igjen, er å vurdere om løsningen faktisk er riktig, forstå sammenhengen den skal inn i, og ta ansvar for resultatet.

Forskere ved Frischsenteret og Handelshøyskolen BI følger med på hvordan AI påvirker sysselsettingen i norsk privat sektor, måned for måned. Hovedbildet er stabilt, og de ser ingen bred jobbkrise. Men de ser et tydelig skille på oppgavenivå. I yrker der AI først og fremst hjelper den som jobber, har sysselsettingen vokst mer enn ellers. Der AI gjør jobben selv, har veksten vært klart svakere.

Og ett funn skiller seg ut. Blant 21–30-åringer i de mest AI-eksponerte yrkene har sysselsettingen falt, både sammenlignet med unge i andre yrker og med eldre kolleger i de samme yrkene.

Ja, dette er tidlige signaler og absolutt ingen fasit. Men jeg synes det er verdt å merke seg hvor signalene dukker opp først, nemlig hos dem som skal inn i arbeidslivet.

Rollenavnet blir en falsk trygghet, både for den som ansetter og for den som søker.

Rollenavnet gir falsk trygghet

Jeg mener mye av problemet ligger hos oss som ansetter. Bransjen vår rekrutterer som oftest på rollenavn, som «juniorutvikler», mens AI flytter oppgavene inne i rollen.

Da blir rollenavnet en falsk trygghet, både for den som ansetter og for den som søker. Arbeidsgiveren tror de vet hva de får, og søkeren tror de vet hva de skal lære. Begge forholder seg til en stillingsbeskrivelse som kanskje ikke stemmer overens med hverdagen lenger.

Det ironiske er at rekrutterere nå gir søkerne det motsatte rådet. DNBs seksjonssjef for rekruttering, Guri Larsen, ber jobbsøkere beskrive hva de faktisk gjorde i rollene sine. «En stillingstittel sier lite alene», er rådet hennes i DN. Vi ber altså søkerne slutte å gjemme seg bak titler, mens vi selv fortsetter å lyse ut stillinger på dem.

Det er fristende å tro at juniorrollen forsvinner når de repetitive oppgavene gjør det, men da blander vi sammen oppgave og rolle. Noen av oppgavene kan AI gjøre, men vi trenger fortsatt folk som om ti år kan ta de vanskelige beslutningene. Med andre ord, organisasjonene som kutter juniorstillinger fordi AI gjør jobben, låner av sine egne fremtidige seniorer.

Det så jeg selv som seksjonsleder. Vi ansatte færre og færre juniorer etter sommerstudentprogrammet. Og tallene peker samme vei, Randstad har analysert 126 millioner stillingsannonser globalt. Innen teknologi falt utlysningene for roller med null til to års erfaring med 35 % fra januar 2024 til juli 2025, mens stillinger som krever over ti års erfaring økte litt.

Oppgavene var opplæringen

Problemet er at mange av de repetitive oppgavene var nettopp de oppgavene som juniorene lærte av. Det var der de gjorde feil som ikke kostet så mye, og der en senior satt ved siden av og forklarte hvorfor løsningen din fungerte, men likevel ikke burde brukes.

Dette har jeg sett selv blant teknologene rundt meg. De erfarne utviklerne har noe å sammenligne med.

En erfaren utvikler som får et forslag fra en modell, ser kanskje at det løser problemet, men også at det kommer til å lage et nytt et annet sted. Utvikleren vet det fordi hun har gjort akkurat den feilen selv.

En junior får det samme forslaget og kjører koden. Testene er klare, og modellen er sikker i sin sak. Junioren har ikke bygget det samme erfaringsgrunnlaget til å kunne tvile her.

Vi snakker mye om at fremtidens arbeidstakere trenger kritisk tenking. Det er jeg helt enig i, men kritisk tenking oppstår ikke i et vakuum. Du må ha noe å tenke kritisk med.

Rekrutter på mer enn rollenavn

Så hva kan du som arbeidsgiver gjøre?

  • Start med stillingsannonsen. Hvis den beskriver en juniorrolle slik den så ut for fem år siden, er den kanskje utdatert. Beskriv heller hva personen faktisk skal gjøre, og hva personen skal lære.

  • Vurder også om dere trenger junior-tittelen i det hele tatt. «Junior» sier noe om hvor lite erfaring personen har, men ingenting om hva hen faktisk skal gjøre. Kall heller stillingen det den er, og skriv tydelig i annonsen at den passer for nyutdannede og at opplæring er en del av jobben.

  • Deretter må opplæringen bygges inn i selve jobben. Når AI tar oppgavene juniorene før lærte av, kommer ikke læringen av seg selv lenger. Gi juniorene ansvar for å vurdere AI-forslagene, ikke bare kjøre dem. La dem jobbe tett med en senior som tenker høyt og forklarer hvorfor et forslag forkastes. Og sett av tid til det, i stedet for å forvente at det skjer ved siden av alt annet.

  • Til slutt, når dere skal velge blant søkerne, husk de 600 søknadene. Når alle er feilfrie på papiret, er det ikke karakterene som skiller. Se heller etter dem som tenker helhetlig og kritisk, som ser hvordan teknologi, forretning, brukere og samfunn henger sammen, og som spør hvorfor noe skal bygges før de spør hvordan. Den evnen blir bare viktigere når AI tar mer av selve byggingen.

AI tar over mange av oppgavene, men noen må fortsatt fylle rollene, og de må lære det et sted.

Hvis vi fortsetter å ansette på tittelen mens innholdet flytter seg, hvem skal da være seniorene om ti år?

Foretrekk oss i Google Discover

Ved å legge oss til som foretrukket kilde i Google vil du blant annet få opp flere av sakene våre i Google Discover. Tusen takk for støtten!

Foretrekk oss 😻
Bygget med Labrador CMS