Dette bør utviklere gjøre for å finte KI og få seg jobb

15 prosent av norske utviklere frykter for jobben sin på grunn av KI. 

Det har de liten grunn til, mener fagforeninger og arbeidsgiverforeninger.

Samtidig advarer Abelia om at nyutdannede sliter med å få jobb for tida, mens etterspørselen etter erfarne eksperter er svært stor. 

IT-bransjen om jobb­frykt: De mest erfarne kan slappe mest av

540 nordmenn har mistet programvare-jobb på et halvt år. Men tek-organisasjoner beroliger utviklere som frykter KI skal ta jobben fra dem. – Vil fremdeles trenge folk som kan kode.

Det både bransjetopper og utviklere kode24 har snakket med er enige om, er at utviklerjobben er i endring. 

Så hvordan vil rollen se ut og hva kan nyutdannede gjøre for å få en fot innafor i KI-æreaen? 

Samspill med KI

Abelias Kjartan Almenning er sikker i sin sak:

– Rollen endrer seg fra ren koding til mer samspill med KI, kvalitetssikring, tilpasning og forståelse av brukeren. Fremtidens utviklere må kombinere kodekompetanse med kritisk tenking og problemløsning, sier han. 

Også Tek Norge har tydelige tips: 

– Bli den på teamet som får mest ut av KI-verktøyene, samtidig som du lærer deg å forstå helheten til kunden og virksomheten. KI gir mange muligheter som selskaper ikke ser selv, og her har de med oppdatert ki-kompetanse en unik mulighet til å skape verdi, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i Tek Norge. 

– Viktig å forstå nye trender

Nitos hovedstyremedlem, Kristian Botnen, er enig. 

– I et så kompetanseintensivt arbeidsliv som det vi har i store deler av Norge må man alltid følge med, og spesielt innenfor IKT går utviklingen rasende fort, sier han til kode24.

– Jeg tror det er viktig at man forstår nye trender og utviklinger, og evner å tilpasse seg disse. KI er en slik trend, og om en ikke greier å henge med så tror jeg mange får en tøff arbeidshverdag, sier han. 

Generelt i IT-bransjen tipser han om å ta for seg de mulighetene som byr seg.

– La KI gjøre det den kan best, og så må den «gevinsten» taes ut på en smart måte som kommer hver av oss til gode. Enten at vi får tid til å jobbe ordentlig med de mer krevende oppgavene, eller noe annet. Om «gevinsten» ikke kommer oss til gode, men resulterer i kortsiktige «effektiviseringstiltak» hos virksomheten så tror jeg at vi biter oss selv i halen, sier Nito-toppen. 

– Øk egen verdi i markedet

Tekna-president Elisabet Haugsø understreker at komplekse systemer, integrasjoner og personvern fortsatt krever menneskelig vurdering og ansvar.

–  Jeg tror at det blir en fordel å lære seg verktøyene, forstå KI-assistert koding og øke egen verdi i markedet. Man må bli bedre på forretningsbehov, systemarkitektur og sikkerhet, sier hun. 

Haugsbø peker på at KI og sikkerhet er et nytt felt i Norge nå. 

– Det kan skape mer verdi når selve kodingen blir mer effektiv. Menneskelige ferdigheter blir viktigere. Kommunikasjon, tverrfaglig samarbeide, problemløsning, emosjonell stabilitet blir enda viktigere når det er lavere terskel for å lage kode, påpeker Haugsbø. 

Ikke minst mener hun at vibbekoding skaper mye unødvendig kode uten kvalitetssikring.

– Man må fortsatt vurdere endringer og det er krevende uten erfaring. 

Ansvar på mer overordnet nivå

Seniorutvikler Marianne Melhoos i Snøkam mener det er verdt å se på hva agentisk utvikling gjør med utviklerne.

– Følelsen av at det alltid er én prompt til, én forbedring til. Arbeidet flyter lettere over i resten av dagen, fordi terskelen for å fortsette er så lav. Du kan fortsette fra hvor som helst, når som helst, sier hun til kode24.

15 prosent av utviklere frykter KI tar jobben deres

Og enda flere tror andre utviklere kan miste jobben. Men Marianne Melhoos tror ikke kunstig intelligens truer yrket hennes riktig ennå.

– Er man fortsatt utvikler dersom man ikke programmerer? Eller bare endrer innholdet i jobben seg?

– Jeg tror man har større ansvar på et litt mer overordnet nivå enn tidligere. Du bruker ikke tankevirksomheten på hvordan du skal reversere en liste, men på ende til ende-problemløsninger over et større perspektiv. Det er fortsatt en teknisk kompetanse å vite hvordan man bygger et sånt system, sier seniorutvikleren. 

Ber sjefer ansette juniorer

Tek Norge har også et råd til arbeidsgiverne: fortsett å ansette «juniorer».  

– Vår erfaring er at team også med «juniorer» er bedre team, og de som slutter å rekruttere nå, mangler seniorer om fem år, sier Øyvind Husby. 

Også Abelia mener at arbeidsgiverne har et ansvar for å få juniorer i jobb, og viser til følgende tall:

• Over 80 prosent av nyutdannede masterkandidater sier de har god KI-kompetanse, og at de i hovedsak har lært det selv. En tredjedel sier at arbeidsgiveren i svært liten grad forventer at de bruker KI, ifølge NIFU.

• NHOs kompetansebarometer kan fortelle at blant IKT- og telekombedriftene svarer over 70 prosent at det primært er de ansatte selv som tar initiativ til kompetanseheving.

– Dermed har vi en generasjon som allerede kan verktøyene, og arbeidsgivere som i for liten grad etterspør det de kan. Jobben med å bygge kompetanse må være systematisk fra begge sider, sier Almenning. 

Måtte ta grep for kunne leve som KI-veganer

2,5 måneder ut i Johannes Brodwalls KI-prostestaksjon, sykler han rundt Oslofjorden og er superfornøyd med sitt eget valg.