Utvikleren i 2031: KI tvinger fram nye grep i utdanningen

Hvordan utdanner man utviklere til et arbeidsliv ingen vet hvordan ser ut om fem år?

Spørsmålet er særlig relevant for Anne Bosch, universitetslektor ved Institutt for informatikk ved UiT Norges Arktiske Universitet.

Under NDC denne uken tok hun utgangspunkt i et bestemt årstall – 2031 – for å illustrere utfordringene universitetene i dag står overfor.

2031 er nemlig det året denne høstens førsteårsstudenter er ferdige med mastergraden og på vei ut i arbeidslivet.

– På en måte er 2031 veldig kort tid til. De som begynner å studere i år og skal fullføre en master, er ferdige i 2031. Men på en annen side – i den KI-verdenen vi lever i, er det jo veldig lenge til, sier hun til kode24.

Paradoks 

Bosch mener 2031 altså illustrerer et paradoks. Og når hun ser på de to tidslinjene, så reiser det flere spørsmål hos henne som lektor. 

• Hva slags studenter skal man utdanne: Hvor er balansen mellom det tradisjonelle og det nyskapende?

• Hvordan sørger man for at studentene som begynner i dag, har relevant kompetanse når de er ferdige om fem år?

Ifølge universitetslektoren har utviklingen gått så raskt at det er vanskelig å vite når de store milepælene kommer.

– Når er det man kan være en utvikler uten å kunne kode? Er det når ingen lenger leser koden? Og når er det, spør Bosch seg selv.

Hun synes det er vanskelig å spå hvordan yrket ser ut om fem år, og derfor er det også krevende å vite nøyaktig hvilket faginnhold studentene vil trenge i framtiden.

Derfor er hun mer opptatt av hvordan studentene evalueres og følges opp gjennom semesteret enn av å forsøke å forutse alle framtidens kompetansekrav.

– Noe av det jeg gjør, sånn helt konkret, er å se på dette med vurderingsformer. Det høres kanskje tørt ut, men jeg tenker at noen av kjernevurderingene i utdanningen er oppgavene man setter studentene til å gjøre.

– Søkertallene er ikke bare alarmerende, men et varsku

– Det er ikke rart at mange vegrer seg for å investere årene sine i en IT-utdanning, skriver Benedicte Fjellanger, som mener bransjen må ta ansvar.

Vurderer annerledes

Det siste året er det blitt vanskeligere å vurdere hva som er skrevet av studenter og hva som er skrevet av maskiner.

Oslo Nye Høyskole innførte digitale eksamensvakter på hjemmeeksamen for å stoppe KI-juks. 

Ved Universitetet i Tromsø har de derfor innført et nytt pilotprosjekt, som tar for seg vurderingsformer.

Universitetet prøver ut nye måter å vurdere studenter på i møte med kunstig intelligens. Bosch er pilotkoordinator for informatikkfaget. 

Målet er å prøve å finne ut av hvordan framtidens vurderingsformer ved UiT skal se ut. 

Fokuset i pilotprosjektet er «veien til målet», mer enn selve målet.

– Studentene mine vurderes underveis i læringsprosessen, og ikke bare gjennom én avsluttende eksamen, sier hun. 

– Det studentene gjør når de er aktive på skolebenken skal vurderes – det føler jeg er fundamentet, sier hun. 

Og sier det eksempelvis kan være en oppgave der man skal lage et program for noe, eller eksempelvis en presentasjon om noe. 

Hun synes det er fint at UiT nå legger mer vekt på oppgaver og aktiviteter gjennom hele semesteret. Slik blir studentene ikke bare vurdert på fagkunnskap, men også på ferdigheter i bruk av verktøy, programmer og metoder som er relevante i arbeidslivet.

Tverrfaglig pilotprosjekt

Pilotprosjektet samler fagmiljøer innen informatikk, fysikk, nautikk og helsefaglige profesjonsutdanninger for å teste ut nye vurderingsformer i møte med KI.

– Det som har skjedd er at dere har vært nødt til å finne nye vurderingsformer fordi det som er der i dag, fungerer ikke optimalt?

– Ja. Det at du klarer å produsere fungerende kildekode – det er ikke lenger et bevis for at du har riktig kompetanse, sier hun avslutningsvis. 

Og sier at det er derfor pilotprosjektet deres heter «Sluttproduktet er ikke målet». 

KI-juks fører til flere muntlige eksamener

Kunstig intelligens fører til at universiteter i Norge har færre hjemmeeksamener og flere muntlige eksamener, melder Khrono.