KI-juks fører til flere muntlige eksamener

Kunstig intelligens fører til at universiteter i Norge har færre hjemmeeksamener og flere muntlige eksamener, melder Khrono.

UiT merker en endring i eksamensform – og tar også måttet innføre tiltak etter KI kom til verden.
Publisert

Kunstig intelligens har gjort det mye enklere å jukse på hjemmeeksamen. Nå har universitetene begynt å lete etter andre måter å vurdere studentenes læring og kunnskap på. 

Kunnskapsavisen Khrono har innhentet fersk statistikk fra universiteter over hele Norge, som viser eksamensformene brukt ved ulike universitet de siste årene.

– Vi ser et stort kompetansegap mellom hvor raskt KI utvikler seg, og hvor raskt vi klarer å henge med. Selv om vi har retningslinjer og kurs, må vi finne nye former for eksamen slik at alt ikke ender opp som skoleeksamen, sier prorektor Rikke Gürgens Gjærum ved UiT Norges arktiske universitet til nettavisen Khrono. 

UiT har blant annet også startet prosjektet Nye vurderingsformer, som fokuserer på å prøve ut nye vurderingsformer i høyere utdanning.

– 200 flere muntlig eksamener

På tvers av alle institusjoner har bruk av skoleeksamen og muntlig eksamen i gjennomsnitt økt, mens bruk av hjemmeeksamen hos de fleste går ned, viser undersøkelsen.

  • Ved UIT i Tromsø så de at det var over 200 flere muntlige eksamener i 2024/2025 sammenliknet med året før. 
  • De hadde 1.062 muntlige eksamener i forrige studieår, mot 854 studieåret før.
  • Antallet hjemmeeksamener ved universitetet har gått ned fra 740 i studieåret 2023/2024 til 616 i 2024/25.

Datagrunnlaget strekker seg fra 2022 og fram til i dag, men enkelte institusjoner har ulike start- og sluttår etter hvilke tall som er tilgjengelige.

Universitetene representert i undersøkelsen:

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
  • Nord universitet (Nord)
  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
  • Universitetet i Agder (UiA)
  • Universitetet i Bergen (UiB)
  • Universitetet i Oslo (UiO)
  • Universitetet i Stavanger (UiS)
  • Norges arktiske universitet (UiT)
  • Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Tallene er basert på antall emner, noe som innebærer at små og store emner teller like mye. 

Skoler vil finne metoder som motvirker juks

Flere av universitetene i undersøkelsen bekrefter overfor Khrono at endring av eksamensform henger sammen med behovet for å møte den teknologiske utviklingen innen kunstig intelligens, og endringer i hvordan studentene jobber og lærer. 

  • Den siste tiden har mange norske medier skrevet om hvordan universiteter jobber med å få bukt med brukt av KI-verktøy som juksemetode under eksamen. kode24 skrev nylig om Bjørknes som har innført digitale eksamensvakter på hjemmekontor. 
  • Ved et institutt på Universitetet i Bergen (UiB) går de vekk fra hjemmeeksamen og over til åpen bok-eksamen ved sosiologistudiene, har Khrono skrevet – det man virkelig kan kalle «old school», da eksamensformen er hentet fra 70-tallet.

KI-bruk i grunnskole og videregående var også et tema i Nyhetsmorgen på NRK1 onsdag, der de intervjuet lektor Anne Grønlie ved Drammen videregående skole. Hun underviser i historie, geografi og samfunnsfag. 

– Det frister veldig mange å bruke KI fordi de opplever at noen bruker det og får gode karakterer, da blir de fristet selv. De får KI til å gjøre alt for seg, blant annet til å skrive oppgaver, gi raske svar dersom vi stiller et spørsmål i timen. De bruker det til alt, sa Grønlie i radioen onsdag morgen. 

KI skal inn i alle studieprogram

Ved Universitetet i Agder (UiA) har andelen skoleeksamener økt fra 16,5 prosent i 2022 til 24,5 prosent i 2024. Antallet skoleeksamener har økt fra 345 til 535.

 — Vi ønsker variasjon i vurderingsform. Men endring tar tid, og det må vi respektere. Så kanskje må vi også akseptere litt mindre variasjon i eksamensformen en stund, før vi har utviklet nye og andre vurderingsformer, sier viserektor Hilde Inntjore til Khrono.

Tallene til NTNU har ikke endret seg, men de er likevel bekymret for KI-juks. 

— At bekymring for KI-fusk har innvirkning på hvilke vurderingsformer emneansvarlig velger, er ganske klart. At vi for eksempel vil se en bevegelse bort fra hjemmeeksamen, eller bare hjemmeeksamen, og mot vurderingsformer som i større grad lar seg kontrollere, tror jeg vi kan si ganske sikkert, sier prorektor for utdanning Geir Egil Dahle Øien ved NTNU.

Powered by Labrador CMS