Bekymret for studenters KI-bruk: «Nivået er lavere nå»

– Man ser at studentene i dag mangler mengdetrening i koding, sier sensor ved NTNU, Vemund Santi. 

Utvikleren har lest gjennom uttalige eksamener hvor digitale hjelpemidler ikke er lov å bruke. 

– Jeg ser det på sensurbesvarelsen. Nivået på kodingen er lavere nå, enn for fire år siden, sier Santi til kode24.

kode24 fortalte nylig om hvordan mange utviklerfag på OsloMet dropper lærebøkene, blant annet fordi mange studenter lener seg på KI-verktøy. Og blant annet Ronny Ellefsen er bekymret for at studenter nå opplæres av språkmodeller, ikke faglitteratur.

Flere utvikler­fag dropper bøkene

OsloMet har ingen obligatoriske bøker innen webutvikling og webprogrammering lenger.

Santi mener KI også har en negativ effekt på utviklerstudenters håndtverk – når de ikke lenger trener like mye på å skrive koden selv.

– Går i fella

Santi er tett på studentmiljøet og ser at mange bruker KI-verktøy som ChatGPT og Claude under studier og oppgaveskriving. 

Men han mener studentene går i fella – fordi de lener seg for mye på KI-verktøy, noe han også advarte om på kode24 i fjor.

– Enten er det er på grunn av latskap, eller tidspress, legger han til.

Santi har erfaring fra både store bedrifter og mindre start-ups over hele Norge og i Silicon Valley, noe som har gitt han et bredt perspektiv på utviklermiljøet. Ved siden av å rette eksamener innen ulike programmeringsfag, så er han også utvikler i Capra. 

– Samme format går igjen 

Linjeforeningen Ditio ved insitutt for informasjonsteknologi på OsloMet representerer rundt 1.500 studenter. De er bevisst på hvordan medlemmene deres jobber med oppgaver og forbereder seg til eksamen. 

Og påpeker at det er svært synlig bruk av KI blant studentene. 

– Vi ser i oppgavene som leveres at det er mye de samme formatene som går igjen og igjen, sier nestleder Umeshgaar Balasubramaniam ved linjeforeningen.

– Man ser at folk har lært seg å bruke KI-verktøy mye. Og de spør ofte verktøyene om å kode for dem. 

– Mange bruker det fordi de ikke føler at oppgavene som gis på skolen er særlig relevante for arbeidslivet. Men de lærer jo heller ingenting når de bruker verktøyene, legger han til.

Nyttig for å stille spørsmål

Balasubramaniam legger til at verktøyene også har flere positive sider ved seg. 

Blant annet er de fine for studenter som ikke tør å snakke høyt i forelesningssaler, mener han. Han ser at mange liker å stille verktøyene spørsmål når man sitter og lurer på noe. 

Mange kan bli overveldet av mengden folk det er i forelesningssalen og være for sjenerte til å rekke opp hånden. Mens via ChatGPT og Claude kan man alltid få svar. 

– Man kan stille KI så mange spørsmål man vil, uten å bli dømt for det, sier han.

Kan brukes til juks: – Uheldig

Tjenesten tilbyr studenter å unngå plagiat og KI-generert tekst. – Kan være uheldig, mener NTNU.

KI har sin plass i hverdagen

Både Balasubramaniam og Santi har sett store forandringer hos studentene de siste fire-fem årene. Og det er ikke til å stikke under en stol at KI-verktøyene har kommet for å bli. 

– Må vi akseptere at vi er i en tid der ting er i ferd med å endre seg?

– Man kan si at fremtiden er støttet av agentiske verktøy og har sin plass i hverdagen til folk. Men når verktøyene gir feil løsning, så må man være oppegående nok til å kunne «catche» det, sier Vemund Santi.  

– Man kan bruke dem – men man må ha kunnskap nok til å kunne kvalitetssikre verktøyene, og kunne eie det man har kodet.

Santi påpeker også at det bare blir et større og større gap mellom senior- og juniorutvikliere, fordi de unge lener seg veldig mye på KI-verktøy. 

Bekymret for at KI erstatter pensum

– Når «AI-slop» truer med å fortrenge reell innsikt, må forlagene ta tilbake rollen som samfunnets kvalitetsfilter, skriver Ronny Ellefsen, og håper fagbøkene tilgjengeliggjøres.