Flere utvikler­fag dropper bøkene

OsloMet har mange fag innenfor feltet ingeniør, data og teknologi. 

Ved institutt for informasjonsteknologi både skrives det og leses færre bøker enn før, og professorene ser at KI har fått en fremtredende plass på skolen. 

– Det er ingen obligatoriske bøker i Webutvikling (HTML og CSS) og Webprogrammering (Javascript) lenger, sier fagansvarlig for dataingeniør ved OsloMet, Tengel Aas Sandtrø, til kode24. 

Sandtrø er førstelektor og underviser i web og i prosjektledelse.

– Utviklinga innen nettsideutvikling går kanskje for raskt for større bøker, og vi krever grundigere forståelse enn enkle «How to»-bøker tilbyr, legger han til. 

Utviklingen går for raskt

Selv henviser han ofte til nettsider og digitale læringsplattformer som Developer.Mozilla.org i undervisningen. 

Sandtrø sier at fysiske bøker oftere blir utdatert oftere enn før. Og trekker frem faget prosjektledelse som eksempel. 

– I prosjektledelse, så har jeg opplevd at lærebøkene utdateres uten at det kommer relevante nok bøker for teknologer, sier han. 

– Halvparten liker fysiske bøker

Frode Eika Sandnes er også professor ved OsloMet, og jobber på Institutt for informasjonsteknologi. 

Han erfarer at rundt halvparten av studentene hans liker å lese fysiske bøker. 

– De utrykker takknemlighet for at de har en norsk lærebok. Men jeg ser også at flere bruker KI til å lære. Jeg synes det er fint at studentene kan velge det som passer de best.

Nylig skrev kode24 at bruken av KI-verktøy blant studenter har økt drastisk de siste årene. En undersøkelse viste at halvparten av norske studenter nå bruker KI. 

Studentene i undersøkelsen oppga at de i hovedsak brukte KI for å få forklart pensum, til stavekontroll, oppsummeringer og til å diskutere fagstoff.

Pantea (25) har søkt 300 jobber – får ikke napp

– Jeg fikk høre at dette er et studie der alle får jobb, sier NTNU-student Pantea Joobanian. Men hun har ennå ikke fått en.

Nedgang i lærebøker

Forleggerforeningen utarbeider årlig en statistikk over bokomsetningen i Norge. De kunne i 2024 vise til at det var nedgang i lærebøker, og uttalte til VG at norske kommuner har kjøpt færre lærebøker de siste årene.

Forleggerforeningen ser det er mye undervisningsmateriale som lages til digitale flater.

– Digitale format er enklere å oppdatere og man kan utvikle verk raskt ved behov, sier Ingvild Brodal i Forleggerforeningen til kode24.  

Men påpeker at det likevel ikke har tatt helt av, da det er reguleringer som gjør det vanskelig for forlagene å tilby pensum i digitalt format i Norge. 

– Dette er noe Departementet ser på som en del av arbeidet med anmodningsvedtakene fra stortingsbehandlingen av bokloven, så vi har en forhåpning om at dette endrer seg om ikke altfor lenge.

Kan brukes til juks: – Uheldig

Tjenesten tilbyr studenter å unngå plagiat og KI-generert tekst. – Kan være uheldig, mener NTNU.

Piratkopierte bøker

Videre har Forleggerforeningen sett en økning faglitteratur som produseres ved hjelp av KI. Og da av språkmodeller som er trent på blant annet piratkopier av andres bøker. 

– Vi er oppmerksomme på at det er store språkmodeller der ute som er trent på datasett som inneholder piratkopierte bøker. 

Hun sier at norske forlag jobber for at det utvikles gode etisk forsvarlige KI-løsninger, som er bygget på modeller som er trent på rettighetsklarert materiale.

– KI må brukes riktig for at det skal være læringsfremmende.

Og presiserer at bokformatet fortsatt har en del fordeler. 

– Det å lese lengre tekster med komplekse resonnement og lange linjer, bidrar til dybdelæring, og det styrker konsentrasjon og refleksjonsevne. Lesing av akademiske tekster på norsk, bidrar også til å styrke akademiske skriveferdigheter.

1 av 3 usikre på om de anbefaler unge å bli utvikler

– Ganske trist, skriver Ole Petter i ukas nyhetsbrev om kode24s tall. – Og jeg håper Tekna og Nito snart vil få flere ut i jobb, heller enn å bare utdanne så mange som mulig.