Stefanie Dziadkowiec fikk sin første utviklerjobb i SATS, men fikk sparken da treningskjeden nedbemanna i vinter. I ettertid er hun glad for alt som skjedde. 📸: Privat

Utvikleren Stefanie fikk sparken: - Jeg trengte det

- Jeg fikk en grusom magefølelse og brast ut i gråt, forteller tidligere SATS-utvikler Stefanie Dziadkowiec. Men i ettertid er hun glad det gikk som det gikk.

Publisert

- En lagkompis på roller derby-laget, en utrolig UX-designer, kjente en utvikler i SATS, og han sendte navnet og portfolioen min videre. Da åpna døra seg.

Det forteller 32 år gamle polsk-amerikanske Stefanie Dziadkowiec til kode24. Hun hadde da bodd i Norge i flere år, hvor hun først jobba i skoleverket, før hun ville bytte beite og studerte frontend-utvikling på årsstudiet til Fagskolen Kristiania.

Etter endt utdanning, og over 20 søknader, var det altså treningskjeden SATS som ble redningen, hvor hun fikk seg fast jobb som junior-fullstack-utvikler i august 2021.

- Det var et fantastisk sted å starte utviklerkarrieren, forteller hun.

Men det skulle ikke vare lenge.

"Umiddelbar stress og panikk"

- Jeg var omringa av flinke og kunnskapsrike, men snille, tålmodige og støttende, utviklere på teamet. Ingen spørsmål var dumme, feil var aldri gjort alene, og vi lo av alt. Men jeg var plaga med imposter-syndromet. Hver. Eneste. Dag, forteller Dziadkowiec.

Med ett års utdannelse og null arbeidserfaring måtte kollegene derfor forsikre henne om at joda, hun hørte hjemme der. Og de skulle hjelpe henne videre.

Tida gikk, høsten 2021 ble til vinteren 2022, og så kom tegnene på at noe var galt: Artikler i media om økonomitrøbbel for treningskjeden, lønnsforhandlinger som ikke kom i land, og snakk om en mulig nedbemanning.

Stefanie Dziadkowiec flytta fra Chicago til Norge for kjærligheten - en kjærlighet som senere skulle ta slutt, men kjærligheten for Norge var så stor at hun ble. 📸: Privat

- For teamet vårt vil jeg si at det førte til umiddelbar stress og panikk. Vi var en lykkelig liten utviklerfamilie, og tanken på å miste jobben, eller at noen måtte forlate oss, stressa oss alle, sier Dziadkowiec til kode24.

Igjen måtte kollegene gjøre sitt beste for å beroligge fullstackeren, som lenge før dette var redd for å "bli avslørt" - selvfølgelig skulle hun ikke miste jobben.

- Og til slutt begynte jeg å tro dem, forteller hun.

- Men så, noen uker senere, annonserte de nedbemanningen. Jeg fikk en grusom magefølelse på at det kom til å skje med meg, og jeg brast ut i gråt da jeg ble alene med kollegene mine.

Så kom beskjeden

Etterpå fulgte en prosess med møter, kartlegging og én-til-én-møter. Det viste seg at magefølelsen denne gangen stemte:

Dziadkowiec skulle miste jobben. Hun var, som hun selv sier, sist inn, og dermed også først ut.

- Men da beskjeden endelig kom, følte jeg meg mye mindre livredd enn jeg trodde.

💬 SATS om oppsigelsen

- I høst gjennomførte vi en rekke organisatoriske endringer på tvers av de nordiske landene for å sikre at organisasjonen var tilpasset våre fokusområder og ambisjoner, samt var tilpasset en ustabil makroøkonomisk situasjon. Etter år med pandemi, som rammet SATS og treningsbransjen hardt, var vi endelig tilbake i normal drift og det var derfor viktig for oss å prioritere våre fysiske lokasjoner med særlig fokus på treningstilbudet og opplevelsen våre medlemmer får når de besøker våre treningssentre, sier teknologisjef Joachim Løvf i SATS til kode24.

- Endringsprosessene, som for noen avdelinger medførte en reduksjon av antall medarbeidere, ble gjennomført i samarbeid med tillitsvalgte og relevante fagforeninger. Det var enighet om kriteriene og den enkelte leder fulgte nøye den definerte informasjons- og kommunikasjonsprosessen i tråd med gjeldende lover og regler. Det var en krevende prosess hvor vi etter beste evne forsøkte å hjelpe den ansatte til å få ny jobb, blant annet gjennom tilbud om et karriereveiledningsprogram samt etterlønn i henhold til ansiennitet. I tillegg brukte vi våre kontakter i bransjen til å finne muligheter for den enkelte.

- Når det gjelder dagens arbeidsmarked, er det ingen tvil om at det er tøffere enn det har vært på mange år for utviklere, noe den siste tids oppslag om lavere oppdragsmengde i konsulentbransjen er et tydelig tegn på. Dette er nok en forbigående trend, for ingenting tyder på at digital kompetanse blir noe mindre aktuelt eller attraktivt i årene fremover og bransjen som helhet har også tidligere vist at den er i stand til å tilpasse seg nye tider.

For umiddelbart etter at nedbemanningene ble annonsert, gikk hun i det hun kaller "full selvbevaringsmodus": Hun skrudde på "ser etter muligheter"-knappen på LinkedIn, og søkte flere jobber. Så da hun faktisk fikk sparken, hadde hun flere muligheter, og rekrutterere som hang etter henne.

Når sjefen hennes i tillegg stilte som sterk referanse, og sluttpakker og jobbsøk-hjelp ble tilbudt fra SATS gjennom innsats fra NITO, ble det som en gang var den store frykten til noe ganske annet.

- Jeg følte meg redd og litt trist, for jeg var ikke klar for å forlate vennene mine ennå, men jeg følte meg også ganske trygg. Og samme uka som jeg mista jobben, aksepterte jeg et nytt jobbtilbud.

"Vær oppmerksom"

Alt dette skjedde i november i fjor - i starten av den samme nedgangstida vi er inne i nå, hvor vi har sett at flere nyutdanna utviklere har mista jobbene sine.

I mellomtida har altså Dziadkowiec jobba i sin nye jobb, som systemutvikler i Knowit Experience, som hun fikk gjennom deres Apply or Die-kampanje.

- Nå, et halvt år etter, hva tenker du om opplevelsen din? Skulle du vært alt dette foruten?

- For å være ærlig, tror jeg at jeg trengte å få sparken. Selv om jeg egentlig ville opp i lønn og ha mer hjemmekontor, hadde jeg blitt, fordi jeg var så komfortabel og fornøyd. Det er lett å bli når man er komfortabel, selv om det kanskje ikke er det beste for deg. Så, sparket ut av døra var det jeg trengte, svarer Dziadkowiec, som stortrives som konsulent.

- Og hva vil du si til andre, som nå kanskje frykter å oppleve det samme som deg?

- Ikke få panikk: Vær forutseende og bruk nettverket ditt. Hvis solen blir for varm, bruk solkrem og søk etter skyggefulle områder! Haha, kanskje det er en dårlig metafor; men vær oppmerksom på hva som skjer i selskapet ditt, og ha alltid et øye åpent for muligheter, tipser hun.

- Selv om du søker et annet sted, får et tilbud, men ikke blir oppsagt, kan du fortsatt bruke det som forhandlingskort på nåværende arbeidsplass. Eller bare avslå det og bli. Det er aldri noe skade i å prøve og søke.

💬 Knowit om ansettelsen

- Stef søkte jobb gjennom Apply or Die og vi synes hun virket som en veldig spennende kandidat. Vi kalte henne inn til et innledende intervju, og så et teknisk intervju. Hun var overbevisende på alle måter så da bestemte vi oss for å gi henne et tilbud, sier seniorutvikler Jonas Johnsen Hildershavn i Knowit Experience.

- Hvordan er ståa hos dere nå – hvor mye ansetter dere om dagen, sammenlikna med tidligere?

- Som alle andre merker vi selvsagt at det er et noe mer forsiktig marked. Vi er allikevel heldige som har en god miks av kunder og prosjekter som gjør at vi har mye å gjøre. Vi fortsetter derfor å ansette flinke folk med den riktige kompetansen som kundene våre etterspør.

- Hva tenker du personlig om jobbmarkedet om dagen for norske utviklere?

- Jeg er ikke veldig bekymret for jobbmarkedet for norske utviklere, for jeg opplever at det fortsatt finnes mange bedrifter som trenger kompetansen utviklere besitter og jeg ser ikke for meg at det er noe som kommer til å endre seg drastisk med det første. Samtidig erkjenner jeg at det er mye som er i rask utvikling for tiden, med generativ AI og “no code”-løsninger og andre teknologiske fremskritt som gjør at det er vanskelig å se for seg hvordan fremtiden blir for både utviklere og alle andre. Så jeg er vel kanskje bare litt mer usikker på hvordan det kommer til å bli fremover helt generelt.

Powered by Labrador CMS