- Det handler ikke bare om det juridiske; det handler om å innse at jeg ikke fikk oppnådd drømmene og målene jeg satt meg.
Det forteller Habibul "Mursaleen" Chowdhury til kode24.
I august 2021 reiste han fra Bangladesh til Norge, for å ta en master i informatikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i Kongsberg. Sommeren 2023 kunne han kalle seg sivilingeniør, men som vi har skrevet mye om, er det vanskelig å få seg jobb som nyutdanna i Norge akkurat nå.
Etter opp mot 1.200 søknader står han fortsatt uten jobb, og for Chowdhury får det større konsekvenser enn for de fleste: Får han ikke jobb snart, går oppholdstillatelsen ut, og han må tilbake til hjemlandet.
- Tanken på å reise tilbake uten en jobb, uten å fullføre det jeg kom hit for, er nedslående. Det betyr ikke bare at jeg må forlate et sted, men også mulighetene jeg hadde for en framtid i Norge.
«Foreldra mine ga alt de hadde, både økonomisk, mentalt og følelsesmessig, for å få det til.»
Familien ga alt
Chowdhury tok en bachelorgrad i informatikk i Bangladesh, og jobba i flere selskaper i hjemlandet. Senere så han seg om etter muligheter i andre land, og fikk øya opp for Norge.
Han likte blant annet det han kaller en "balanse" i samfunnet vårt, uten de store forskjellene på folk, med en god levestandard for alle.
- Jeg ønska meg den stabiliteten, sier han.
Men å komme seg til Norge var ikke enkelt: Det skal ha tatt årevis med forberedelser, og koronapandemien gjorde det enda vanskeligere.
- Det var ikke bare en reise for meg, heller: Foreldra mine ga alt de hadde, både økonomisk, mentalt og følelsesmessig, for å få det til. Så utover det akademiske og profesjonelle, var reisen til Norge en historie om besluttsomhet, ofre og håp om en bedre framtid. Ikke bare for meg, men familien min, også.
– Jeg har ikke ord for å beskrive hvor oppgitt jeg blir
Opp mot 1.200 søknader
Chowdhury trivdes i Norge, og fikk både venner og arbeidserfaring hos blant annet BankID gjennom praksisperioder.
- Så utover å bare se etter karrieremuligheter, endra målet mitt seg til å finne et hjem, sier han til kode24.
Å gå fra student til utvikler viste seg å være vanskelig. Han begynte å søke jobber i 2022, året før han skulle være ferdig, og fikk seg sommerjobber og utplasseringer.
Men da han for alvor skulle finne seg en jobb etter eksamen, merka han at markedet endra seg: Selskapene søkte etter seniorutviklere med mange års efaring, og hans to års erfaring fra hjemlandet så ikke ut til å hjelpe stort.
Han har søkt jobber kontinuerlig, og anslår å ha sendt mellom 800 til 1.200 søknader siden august 2022. I tillegg skal han ha brukt LinkedIn aktivt, og fått hjelp av Nito for å sørge for at ting er på stell.
Men han taper stadig mot folk med mer erfaring. At han heller ikke snakker flytende norsk kan også være en hindring, tror Chowdhury, som gjør intervjuet med kode24 på engelsk.
- Det er veldig nedslående, men jeg gir ikke opp. Jeg lar ingenting være uprøvd, presser meg selv og jobber hardt. Det er en kamp, men jeg er fast bestemt på å lykkes.
"Farvel til drømmene"
- Hva betyr det for deg om du blir sendt hjem igjen? Hva slags framtid venter deg der?
- Å tenke på å bli sendt tilbake til Bangladesh er veldig tøft for meg. Det handler ikke bare om å dra tilbake; det handler om at hele livet mitt endrer seg. Foreldra mine jobba så hardt, brukte tida og energien sin, for å gi meg en sjanse til et bedre liv i Norge. De håpa jeg skulle finne min vei her. Å dra tilbake ville føles som å svikte dem – og skuffe ikke bare dem, men også vennene mine og, viktigst av alt, meg selv, svarer Chowdhury.
- Noen kan si at man bare kan begynne på nytt, men det er ikke så enkelt som det høres ut. Økonomisk, mentalt, og med tanke på Bangladesh sin økonomiske situasjon, kan det å dra tilbake bety å si farvel til drømmene jeg har jobba så hardt for. Det er mer enn bare å dra tilbake; det er et skritt tilbake fra livet jeg forestilte meg, og det er en tøff pille å svelge.
«Språk kan være en barriere for internasjonale studenter.»
"De fleste får seg jobb"
Chowdhury har snakka med andre internasjonale studenter, og hørt at flere av dem begynte å søke jobber med én gang de kom til Norge. Noen av dem sikra seg dermed jobber, før markedet snudde.
- Men mange andre går gjennom det samme som meg, sier han.
Hos USN virker de ikke spesielt bekymra for dagens situasjon.
- Vårt inntrykk er at de fleste studentene får raskt jobb, og at noen allerede har fått tilbud om jobb før de er ferdige, sier instituttleder Elisabet Syverud ved Institutt for realfag og industrisystemer på USN til kode24.
Men noen tall på hvor mange av de internasjonale studentene som faktisk kommer seg ut i jobb, har hun ikke. Og hun innrømmer at enkelte kan slite.
- Dessverre strever enkelte studenter med å skaffe seg relevant jobb etter fullført studium. Dette kan han mange ulike årsaker, og språk kan være en barriere for internasjonale studenter, da endel bedrifter har norsk som arbeidsspråk, sier Syverud.
Avlyser nyutdanna ansatte: «Fælt»
Fortsatt optimist
Tilbake sitter Chowdhury og kjemper videre for en sjanse i Norge, før han eventuelt må sette seg på et fly hjem til Bangladesh – landet Wikipedia omtaler som "svært fattig og underutviklet".
- Realistisk sett er jo dagens jobbmarked en utfordring, sier han til kode24.
- Så jeg innser vanskelighetene, men vil fortsatt være optimistisk for at min stadige anstrengelser, læring og besluttsomhet til slutt skal åpne dørene for meg.
- Jeg tror på verdien av ærlighet og hard jobbing, og har troa på at jeg, tross alt, skal klare å skape meg en framtid i Norge.
