De som KI-kutter ansetter ofte folk tilbake, med tap
– DNB kutter 400 årsverk, og IT-annonsene på FINN har falt en tredjedel. Hva skyldes egentlig KI? spør Henrik D. Holum i Bspoke.
Det går i hovedsak to historier om KI og jobber.
Den ene sier at halvparten av alle nybegynnerjobber (og før det, alle jobber) for kunnskapsarbeidere kan forsvinne. Det var Anthropic-sjef Dario Amodei som sa det i 2025, og han advarte om at arbeidsledigheten kunne stige til mellom 10 og 20 % i løpet av ett til fem år.
Den andre historien sier at ingenting skjer, og at KI bare er en ny unnskyldning for gamle kutt.
Dataene peker et sted midt imellom.
I tre artikler går jeg gjennom hva vi faktisk vet. I dag ser jeg på tallene, i neste del tar jeg for meg hva historien kan lære oss, og i siste del hva dette betyr for norske virksomheter.
En av grunnene til at jeg tar opp dette, er at jeg synes at norske virksomheter enten misforstår dataene eller tenker veldig defensivt i møte med KI.
Og ofte så er det en feiloppfatning om hva dataene sier om påvirkning så langt.
Nedbemanning: Hva er KI, og hva er årsak?
Denne høsten har det kommet en rekke nedbemanninger der KI nevnes.
DNB kutter rundt 400 årsverk i teknologi og tjenester, og oppgir KI-gevinster, blant annet innen koding, som en del av årsaken. Programvareselskapet Sticos kutter rundt 10 %, og toppsjefen knytter det blant annet til KI.
Men ikke alle kutt er KI-kutt. Gjensidige kutter inntil 40 årsverk i sin teknologienhet, og sier eksplisitt at prosessen «ikke skjer som en direkte konsekvens av kunstig intelligens».
At et selskap oppgir KI som grunn, betyr ikke at KI er årsaken. I USA er KI så langt i år oppgitt som årsak til rundt en fjerdedel av de varslede kuttene, mot under 5 % i fjor, ifølge Challenger.
Samtidig sa Amazon-sjef Andy Jassy om selskapets store kutt at de er «not even really AI-driven». Og sjefanalytiker Runar Hagelund Wiksnes i Virke har pekt på at kuttene i konsulentbransjen i stor grad skyldes konjunkturen.
Det finnes også en motivasjon for å bruke KI som forklaring.
MN24-redaktør Atle Bersvendsen skriver at det er «et langt mer positivt signal til investorer» å kutte på grunn av ny teknologi enn på grunn av svake tall.
DNB-kuttet kan likevel være reelt. Forskerne Fabian Harang og Andreas Kostøl ved BI kaller det «et tydeligere skifte», fordi KI-drevne kutt hittil har vært vanskelige å se i tallene.
Ingen bred fortrengning ennå
Ser vi på dem som allerede er i jobb, er bildet roligere enn i overskriftene.
I en undersøkelse fra McKinsey i september hadde 32 % av virksomhetene ventet å kutte stillinger på grunn av KI. Bare 14 % hadde faktisk gjort det, og to av tre rapporterte liten eller ingen endring.
I Norge viser KI-indeksen fra BI og Frischsenteret at sysselsettingen i de mest KI-eksponerte yrkene har utviklet seg omtrent som i de minst eksponerte siden ChatGPT kom.
Konklusjonen er «ingen jobbkrise». Den registrerte ledigheten var 2,0 % i september.
Disse tallene gjelder dem som har en jobb. For dem som søker jobb, ser det annerledes ut.
Færre stillinger blir lyst ut
Endringen ser vi først og fremst i stillinger som aldri blir lyst ut.
Få har kuttet, færre stillinger lyses ut, og oppgangen går til de erfarne.
Hele stillingsmarkedet er svakere enn før. Antall annonser på FINN har falt rundt 8 % i år. Men IT faller omtrent dobbelt så fort: 18 % fra oktober 2024 til oktober 2025, og 16,9 % fra september 2025 til september 2026.
To år på rad med slike fall betyr omtrent en tredjedel færre IT-annonser enn for to år siden.
En del av fallet i IT skyldes altså at hele markedet er svakere. Resten er det vanskeligere å forklare med konjunkturen alene.
I USA har det derimot snudd. Antall annonser for programvareutviklere på Indeed nådde bunnen våren 2025 og har siden steget med rundt 20 %, ifølge Indeed Hiring Lab. Nivået er fortsatt rundt en fjerdedel lavere enn før pandemien, og oppgangen gjelder mest de erfarne: 71 % av økningen er seniorstillinger.
I Norge er bildet mindre tydelig. IT-annonsene på FINN falt fortsatt i september, mens SSBs tall for ledige stillinger i informasjon og kommunikasjon har flatet ut og steget svakt siden bunnen i fjor høst.
For de yngste er det tøft også i USA. Blant nyutdannede i alderen 22 til 27 år er ledigheten 5,2 %, og 42,5 % jobber i stillinger som ikke krever utdanningen deres, ifølge New York Fed.
Flere helt ledige i Norge
KI-indeksen gir samme retning for Norge.
Siden de agentiske kodeverktøyene kom tidlig i 2025, har unge mellom 21 og 30 år i de mest eksponerte yrkene hatt 2,9 prosentpoeng svakere utvikling enn i de minst eksponerte. Tallet er ikke statistisk sikkert, men det er det tydeligste negative signalet i datasettet.
Antallet helt ledige og på tiltak i ingeniør- og IKT-fag har økt med 17 % det siste året, ifølge NAV, men fra et lavt nivå.
Hele fallet skyldes ikke KI. 2021 og 2022 var en unntaksperiode med lave renter og rekordmange utviklerstillinger, og noe av fallet er en normalisering. Men i USA ligger nivået nå lavere enn før boomen, så normalisering forklarer ikke alt.
Hvor mye som er KI og hvor mye som er korreksjon, ser jeg nærmere på i del 2.
De som kuttet tidlig
Klarna er et av de mest kjente eksemplene.
Selskapet har gått fra rundt 7 400 til rundt 3 000 ansatte på tre år. Det startet med at rundt 700 ble sagt opp i 2022, før KI var en del av bildet. Deretter sluttet Klarna å ansette, og ledelsen sier resten har skjedd «stort sett» ved at folk har sluttet.
En chatbot tok over mye av kundeservicen, og gjorde ifølge selskapet arbeidet til rundt 700 kundebehandlere.
I 2025 snudde de, og begynte å ansette mennesker i kundeservice igjen fordi kvaliteten falt.
Ifølge Orgvue angrer 55 % av virksomhetene som har sagt opp folk på grunn av KI. I en undersøkelse fra Careerminds blant 600 HR-ledere hentet to av tre som hadde kuttet på grunn av KI, folk tilbake. 31 % brukte mer på å ansette igjen enn de sparte, og bare rundt en fjerdedel kom ut i pluss.
Gartner spår at 30 % av dem som erstattes av KI, blir ansatt igjen innen 2029, og fant at bare 3 % av virksomhetene slår sparemålene sine gjennom KI-produktivitet.
Samtidig skriver Forrester at stillingene som kommer tilbake, ofte havner i lavkostland eller får lavere lønn. Det er altså ikke sikkert at de samme menneskene får jobben tilbake.
De samme folkene gjør mer
Det som er best dokumentert, er at KI gjør folk mer produktive.
En stor studie av kundeservicemedarbeidere, publisert i Quarterly Journal of Economics, fant 14 % høyere produktivitet i snitt, og 34 % for de minst erfarne.
Mange velger å bruke gevinsten til å gjøre mer med de samme folkene. Gartner fant at bare 20 % av kundeservicelederne har kuttet bemanning på grunn av KI, mens 55 % holder bemanningen flat og tar unna mer volum.
Oljefondet har nådd et mål om over 20 % høyere produktivitet, og sier selv at det er «ikke fordi vi har erstattet folk».
IKEA gikk enda lenger, og gjorde kundesenteret om til en ny forretning. Det kommer jeg tilbake til i del 3.
Hva betyr det?
Påvirkningen på arbeidsmarkedet har så langt vært langt mindre enn overskrifter og spådommer har lagt opp til.
Det er en nedgang i utlysninger, men om dette skyldes konjunktur eller KI, har vært vanskelig å si.
Vi ser at de som har nedbemannet og begrunnet dette med KI, i stor grad har ansatt tilbake, og gjerne med tap.
De unge har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet, noe som også er en trend vi har sett tidligere i et trangere jobbmarked generelt.
Vi ser også internasjonalt at diskusjonen har endret seg fra at KI skal erstatte mennesker, til at KI skal forsterke eller forbedre mennesker og arbeidet de gjør, og at det er der de fleste ser etter å hente ut mer gevinst.
Et spørsmål gjenstår uansett: Hvis færre juniorer ansettes i dag, hvem skal da være seniorene om ti år? Det spørsmålet kommer jeg tilbake til i del 3.
Tallene sier lite om hva som skjer om fem eller ti år. Da må vi se på historien. I del 2 ser jeg på hva de forrige teknologiskiftene gjorde med arbeidsmarkedet, og hvor KI skiller seg ut.
Leserinnlegget er del 1 av 3 i serien om KI og arbeidsmarkedet, først publisert på Holums LinkedIn.
Foretrekk oss i Google Discover
Ved å legge oss til som foretrukket kilde i Google vil du blant annet få opp flere av sakene våre i Google Discover. Tusen takk for støtten!