I fjor brukte norske annonsører 26,6 milliarder kroner på ulike former for reklame, utenom direkte sponsing.
Mens fallet i annonseinntekter fortsatte for papiravisene, falt også annonseinntektene for nettavisene, viser data som ANFO Annonsørforeningen har fått rapportert.
Nå ender like mye av annonsekronene opp i noen av verdens aller største selskaper, som blant annet Meta og Alphabet.
Kan vise til rekordomsetning
Jan Morten Drange er administrerende direktør i ANFO. Han viser til at dette er en dramatisk endring siden tiden før internett, der alle annonsepengene endte opp i nasjonale medier, selv om selskapene hadde utenlandske eiere.
– Facebook ble etablert i 2004 og har spesielt sammen med Google og Youtube endret denne balansen i disse årene. I dag er det slik at halvparten av dette markedet ender hos de globale tekgigantene, påpeker han til NTB.
I tillegg til Meta og Alphabet, trekker han fram Tiktok og Snapchat blant plattformene, som har tatt over over annonsemarkedet.
– Dette gjelder både i Norge og globalt. Både Meta og Alphabet har den siste tiden vært ute med ny rekordomsetning når tallene for første kvartal har blitt presentert, sier Drange og fortsetter:
– Veksten fortsetter tross negative hendelser og bøter. De tradisjonelle mediene har over tid tapt stort til de globale gigantene.
Samtidig er det ikke bare enkelt for tek-gigantene. Google kjemper blant annet for å få beholde Chrome og annonseløsningen sin, etter tap i en monopolsak.
Google kan tvinges til å selge annonse-løsningen sin
Må bli lettere å kjøpe
Selv om norske annonsører tilsynelatende har valgt vekk norske redaktørstyrte medier som annonseplattform, mener Drange at mange av disse kunne vært vunnet tilbake.
Han mener det handler om hvor lett det er å kjøpe. Drange sier til NTB at teknologigiantene vinner markedsandeler, fordi det er enkelt å kjøpe hos dem.
– Vi mener at om de norske redaktørstyrte mediene hadde samarbeidet om annonsesalget og hatt tilsvarende kjøpsløsninger, kunne man konkurrert med plattformene, sier han.
– Jeg synes mange medier langt tidligere burde utfordret de globale gigantene. På mange måter har de gjort seg avhengige av dem. Resultatet er det ingen andre enn de globale gigantene som jubler for, sier Drange.
Det gjør frie medier sårbare
Lørdag ble den internasjonale dagen for pressefrihet markert. Tradisjonelt har oppmerksomheten blitt rettet mot land og regimer hvor medier blir undertrykt og ikke kan skrive fritt uten frykt for reaksjoner fra makthavere.
I det siste har derimot også medieverdenen blitt rystet av hendelser som at Amazon-milliardær Jeff Bezos satte klare begrensninger på hva som kunne uttrykkes på meningsplass i Washington Post, som han er eier av.
– Svikt i annonseinntekter er en viktig del av de økonomiske utfordringene som mediene verden over møter, sier assisterende generalsekretær Solveig Husøy i Norsk Redaktørforening.
– Det gjør frie medier sårbare for oligarker, offentlige myndigheter og andre som ønsker å kontrollere dem, poengterer hun.
