Vet ikke når norsk helse-chat er på plass: – Tidkrevende
1. juni fikk Helsenorge-appen et KI-søk, som første steg på veien til en mulig offentlig helse-chat. – Må gå stegvis frem, mener Norsk helsenett.
Mandag 1. juni ble infrastrukturen bak søket i den offentlige Helsenorge-appen endret.
– Vi bytter ut søket vårt på Helsenorge med et KI-søk som vil gi en forbedret brukeropplevelse, hvor KI hjelper oss blant annet med filtrering, treff på skrivefeil og språk.
Det sier Bodil Rabben, produkteier innbygger i Norsk helsenett, til kode24.
De har lagt inn en grunnstruktur med kunstig intelligens som skal gi flere og bedre treff på de 1.800 artiklene med helseinformasjon.
– Før fikk du null treff dersom du skrev et søkeord feil. Nå hjelper KI med å rydde opp i slike ting, sier Rabben.
Det er altså ikke chat-botten i appen som blir smartere, men selve søkefeltet som er å finne nederst på siden og i menyen.
Kan ta lang tid
Endringen er et første steg i kanskje å bygge en KI-helse-chat for nordmenn, slik helseminister Jan Christian Vestres (Ap) drømmer om.
Norsk helsenett hadde frist til 1. juni med etablere en «første versjon av en KI-tjeneste for tilgang til generell helseinformasjon og verktøy på Helsenorge».
– Vi skal utforske videre bruk av KI både på åpent innhold og tjenester, dette har vi tro på, sier Rabben.
Men hun understreker at det er mye testing som må til før man faktisk har en KI-chat der innbyggerne kan få kvalitetssikrede helseråd i Helsenorge-appen, og ikke risikere hallusinering og misforståelser.
Og det er ikke sikkert at det er en chattefunksjon som er det beste produktet, understreker Rabben.
– Dette er tidkrevende å finne ut av. Vi må gå stegvis fram og utforske hvilken form det vil ta – om det blir temabaserte chatter, agenter eller assistenter, så man kan få hjelp på en annen måte enn i dag, sier hun.
– Hvor lang tid kan det ta å lage en helseråd-KI-chat?
– Det vet vi ikke, fordi det avhenger av innhold og kvalitet på svarene og juridiske vurderinger knyttet til helseråd. Dette jobber Helsedirektoratet med.
Token-kostnader
Å få KI inn i søket på Helsenorge er ifølge Rabben et egnet steg i arbeidet med å ta i bruk KI i innbyggerrettede tjenester.
– Fokus har vært å etablere et solid grunnlag med evaluering, infrastruktur og håndtering av trafikk, slik at løsningen kan videreutvikles over tid, sier hun.
I første omgang har de beholdt dagens nøkkelordsøk og bruker KI til å forbedre brukerens søkestrenger.
– Mer avanserte søketeknikker vurderes fortløpende basert på hvordan bruksmønstre utvikler seg, sier Rabben.
– Hva har vært de tekniske utfordringene med å bytte ut til KI-søk?
– Arbeidet har avdekket flere utfordringer som må håndteres: responstid ved bruk av KI, kostnader knyttet til tokenbruk, tilgang til egnede modeller, personvern og GDPR, sikkerhetstesting og arkitekturvalg for fremtidig KI-bruk, sier hun og fortsetter:
– Det pågår også arbeid med å sikre god evaluering, tverrfaglige vurderinger og riktig balanse mellom tradisjonell og generativ KI i tjenestene.
– Hvilken KI-modell ligger til grunn for det nye KI-søket?
– Det kan være flere og vi vil fortløpende teste ut og vurdere de som gir best kvalitet. Vi har etablert et rammeverk for evaluering og nødvendig infrastruktur som skalerer i forhold til trafikken vi kan oppleve på Helsenorge.
Oppgraderer etter hvert
Fra august vil Norsk helsenett ta de neste stegene fortløpende ettersom de høster brukererfaringer, forteller Rabben.
– I de neste stegene vil vi bruke KI til å gjøre en oppsummering av relevant innhold i søketreffet, søketreff på innloggede tjenester og optimalisering for eksterne KI-løsninger for å nevne noe. I hvilken grad vi vil legge til rette for en dialog etter første søk, er noe vi vil vurdere senere, sier hun.
Deretter har Norsk helsenett frist til 1. oktober i å med å foreslå en drifts- og forvaltningsmodell for bruk av KI-tjeneste på Helsenorge, ifølge helse- og omsorgsdepartementet.
Usikker sluttdato
Også Helsedirektoratet jobber med KI-helsechatten. De skal finne ut hvordan en KI-tjeneste kan være sikker og brukervennlig.
Forrige uke lanserte Datatilsynet en rapport etter et sandkasse-prosjekt med Helsedirektoratet om samtaleroboter.
De konkluderer med at det er vanskelig å anonymisere chattetjenester i praksis, og kommer med anbefalinger for hvordan man kan finne rettslige grunnlag for å behandle opplysninger i tråd med personvernet.
Samtidig etterspør rapporten reguleringer som gjør dette enklere, og de har identifisert tekniske og organisastoriske tiltak som kan gjøres for å redusere risiko.
Videre jobber direktoratet med et kvalitetsrammeverk for å evaluere og teste om språkmodeller er tilpasset helseområdet.
– Vi er utålmodige etter å få dette på plass, men det er viktig at en slik tjeneste får godkjenningsstempel fra det offentlege, er sikker og bygger på kunnskapskilder av høy kvalitet, uttalte statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet til kode24 forrige uke.
Hun la til at det er for tidlig å si noe om sluttdato og publiseringsdato for KI-tjenesten.
Én offentlig chat?
Nylig skrev kode24 at Ukraina har lansert en beta-versjon av en KI-chat som inkluderer alle offentlige tjenester for innbyggerne, ikke bare helseråd.
UiA-professor Morten Goodwind mener Norge bør følge i samme fotspor, mens digitaliseringsminister Karianne Tung holder fast på Helsenorge og Altinn-planene.