– Frank Zappa sa noe i retning av at enkelte av hans sangtekster var fjas han klistret på melodiene sine, kun fordi instrumentalmusikk ikke var salgbart. Jeg har en filosofi om at når man setter i gang med et prosjekt for å lære et verktøy, da bør selve prosjektet helst være så meningsløst som overhodet mulig.
Det sier Tore Sinding Bekkedal (35), som står bak tjenesten "Dagbladet-seismografen".
Hobbyprosjektet er like unyttig som det er morsomt – og gjør ikke noe annet enn å sjekke hvor mange ganger ordet "sjokk" brukes i titler på forsiden av Dagbladet.no. Og presentere resultatet på en underholdende måte, gjennom en "sjokkrapport" som for eksempel kan fortelle at "Dagbladet er uvanlig sjokkert".
– Det er veldig hyggelig at dette innfallet er noe folk har hatt glede av, sier Bekkedal.
«Jeg synes Dagbladet er en flott avis, og har ikke noe snobbete agg mot det tabloide.»
"En flott avis"
Til daglig jobber Bekkedal som utvikler hos NAV IT. Han bor i Oslo og omtaler seg selv som en samfunnsengasjert datanerd.
– Hvordan i alle dager fikk du idéen til denne tjenesten?
– Jeg har lenge vært misfornøyd med Dagbladets forside. På Twitter så jeg @apepusekatt spøke om at det måtte være slitsomt for Dagbladets redaksjon å være så sjokkert hele tiden. Fra det kom innfallet om å lage en slags seismograf for forsida, sier Bekkedal.
Han har imidlertid ingenting imot Dagbladet, og mener tvert imot at avisen har fått mye urimelig kritikk.
– Jeg synes Dagbladet er en flott avis, og har ikke noe snobbete agg mot det tabloide. Spesielt fortjener de honnør for sin modige dekning av de mange vesentlige demokratiske problemene rundt politiskandalen og ruspolitikk, der andre som NRK og spesielt VG har skuffet som ukritiske mikrofonstativer for autoritetene.
"Tenker kortsiktig"
Han sier til kode24 at han skjønner at avisen må ha klikk for å holde lysene på, og at de da trenger blikkfang. Men noen ganger går de for langt, mener han – og viser til et eksempel der forsiden en dag viste et flyfoto av Oslo, med teksten "– SOM EN BOMBE".
– Jeg ble oppriktig redd for at noe alvorlig hadde skjedd, klikket med hjertet i halsen på en sak som viste seg å handle om en eller annen uvesentlig økonomisk rapport eller noe sånt tull som en analytiker hadde sagt «slo ned som en bombe», sier Bekkedal.
NRK låser ned podcastene sine - Olav låser dem opp igjen
Han sier han følte seg lurt, og at han derfor stadig oftere har begynt å gå til NRK, selv om han mener de er redaksjonelt svakere enn Dagbladet.
– Men det er i det minste WYSIWYG.
Han tror at selv om avisen får umiddelbar tilfredsstillelse på målinger ved å lage villedende overskrifter, så kan det være kortsiktig tenkt.
– Hva gjør det med forholdet til leseren, og tilliten til kvalitetsjournalistikken gjemt bak? spør han.
Python, Selenium, Next.js
All kildekoden til tjenesten ligger tilgjengelig på Bekkedals GitHub.
Prosjektet består av to deler: en "scraper" som sjekker db.no og en frontend som presenterer resultatene.
Scraperen kjøres hvert tiende minutt via et bash-script og leter etter <header>-tags med "sjokk" i teksten. Den serialiserer så disse "sjokkene" som et JSON-objekt, legger til et tidsstempel og lagrer det i en tekstfil.
– Scraperen har jeg implementert i Python i denne omgang. Det er for en prototype å regne, egentlig, og jeg bruker Selenium for å automatisere en headless-instans av Firefox.
5 tips til hobbyprosjekter: - Vi koste oss masse sammen
Dagbladet-seismografen ble laget først og fremst for å lære browser-automatisering, som var relevant til et integrasjonsprosjekt hos arbeidsgiveren.
Frontenden ble laget i Next.js 13, fordi Bekkedal hadde lyst til å lære mer om Vercel og ting som var nytt i Next.js 13. Frontenden henter filen med linjeseparerte JSON-objekter fra serveren scraperen kjører på. Alt sammen skjer serverside og caches hos Vercel.
– Har du planer om forbedringer eller videreutvikling av Dagbladet-seismografen?
– Jeg skulle gjerne hatt en graf av sjokk over tid, noe jeg ser andre har etterlyst. I utgangspunktet tenker jeg at jeg bør bytte fra å hente en statisk fil, til å hente fra en backend som for eksempel Node/Koa, som interagerer med en SQLite-database.
Dagbladet: – Vi har humret litt
Ansvarlig redaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord, sier til kode24 at seismograf-tjenesten til Bakkedal har blitt lagt merke til i Dagbladet.
– Vi har humret litt over denne i redaksjonen, og jeg kan avkrefte at vi er i sjokk over at noen har laget denne.
Som svar på Bakkedals kritikk om clickbait, sier hun at Dagbladet er en klassisk tabloidavis som dekker store nyheter, egne avsløringer og daglige overraskende historier fra inn- og utland. I denne kategorien velger avisen ut de sakene som er så oppsiktsvekkende og spektakulære at de er verdt å skrive om, ifølge Beverfjord.
– Derfor er det ikke er så uventet at sjokk – muntlig for forskrekket – er et ord som går igjen. Det gjør det også i medier som TV 2, VG og Nettavisen. Når det er sagt, så hender det at vi bruker ordet for mye, og det blir lite oppfinnsomt. Sånn sett er dette en morsom og kreativ måte å bli sett i kortene på, sier Beverfjord.
Nå har internett drept databladene – og jeg savner dem!
Når det gjelder titlene, sier hun at de skal pirre lesernes nysgjerrighet og få sakene lest, men at det er viktig at titlene ikke er feilaktige eller misvisende. En av metodene avisen bruker for å finne ut om hvorvidt titlene fungerer etter hensikten, er å måle såkalt "quick exit".
– Vi følger hele tiden nøye med på hvor mange som faktisk leser sakene de klikker seg inn på. Og der har Dagbladet sunne og gode tall. Dagbladet er den avisa i Norge som det siste året har hatt høyest leservekst. Leserne besøker oss oftere, og de leser mer når de kommer innom Dagbladet, avslutter Beverfjord.
For ordens skyld: Dagbladet og kode24 har samme eiere - Aller.
Kunne aldri blitt noe annet
Bekkedal sier han bruker ganske mye tid på programmering, også etter jobb – og at han er en av dem som kanskje aldri kunne blitt noe annet enn utvikler.
– Mitt første ord var "klokke", til mor og fars forvirring. Ingeniørkunst og design har alltid fascinert meg.
Da han var 7-8 år gammel fikset han et BASIC-spill på barneskolens bibliotek-PC, etter at noen ved et uhell hadde lagret noen endringer.
– Maskinen som for alvor vekket interessen for koding var anakronistisk nok en Commodore 64. Den kjøpte jeg som tiåring på Kolbotn skoles loppemarked for 20 kroner, sier Bekkedal.
«Til slutt ble jeg så flink at folk begynte å betale meg!»
Han lærte seg å programmere via gamle BASIC-bøker fra det lokale biblioteket, og senere begynte han å programmere i 68K-assembler på Atari ST, før han etter hvert gravde SPARC- og MIPS-arbeidsstasjoner ut fra containeren bak Informatikk på UiO og lærte seg C på Unix-maskiner.
For å lære seg C++ skrev han en tekst-TV-server, og han har også skrevet drivere for proprietær maskinvare.
– Til slutt ble jeg så flink at folk begynte å betale meg!
Mange hobbyprosjekter
I dag har han masse små og store hobbyprosjekter på gang, foruten Dagbladet-seismografen.
– En Arduino styrer stereoanlegget fra 80-tallet, for eksempel. Og jeg kan sette på en LP ved å slå et nummer i hustelefonsentralen.
Mesteparten av kodefritiden går imidlertid til å jobbe med Frikanalen, en organisasjon som jobber med en rent ikke-kommersiell videoplattform for norsk sivilsamfunn og frivillighet.
– Jeg er også fascinert av teknologihistorie og har en samling av datasystemer gående tilbake til 70-tallet. Har et par-tre PDP-11-er og en NORD-100 fra Norsk Data, som er veldig artige å fyre opp. PDP-11-arkitekturen er vakker, og gøy å kode assembler for.
