– Ingen sporing er ingenting å være stolt av

- Er en nettside gratis, er det du som er valutaen, skriver Pressfire-redaktør Erik Fossum i et innlegg på kode24.no denne uka.

Han kaller seg indie, sier "fuck sporing" for spillnettstedet, som tidligere var del av Dagbladet, avisa som nå eies av Aller Media, som også eier kode24. 

Kutter sporing: – Fuck normen

– Er en nettside gratis, er det du som er valutaen, skriver Pressfire-redaktør Erik Fossum. – Jeg liker det ikke. Så jeg tenkte at det var på tide å gjøre noe nytt.

Som redaktør er det ikke vanskelig å være enig med Fossum i at det fins reelle problemer med adtech og overvåkingsøkonomien, at personvern er viktig og at det er bra med åpenhet om hvordan personopplysninger brukes.

Problemet er at innlegget fungerer som personvern-manifest, men havarerer som medieøkonomisk analyse. 

Gammel historie

Fossum forteller sin mer enn ti år gamle historie fra da Dagbladet gikk over til Googles annonsetech.

Men han hopper bukk over GDPR, personvernlovgivningen som trådte i kraft i Norge i 2018, og bruker sin gamle historikk som premiss for å beskrive norske mediers praksis i 2026. 

Han blander i tillegg digital annonsering på norske nettaviser, som er underlagt strenge regler for ansvarlig dataforvaltning, i samme gryte som overvåkningsøkonomien til de globale techgigantene og praksisen som NRK avdekket rundt kjøp og bruk av mobilposisjonsdata. 

Norske medier samler data, men det betyr ikke at folk må selge sjela si for å lese, slik Fossum antyder. Lovverket stiller strenge krav til formål, åpenhet, ansvarlighet og minimering ved datasamling.

Reglene håndheves blant annet av Datatilsynet.

Globale aktører

Medieøkonomien har også endret seg drastisk.

Hovedutfordringen er at norske redaktørstyrte medier konkurrerer i et globalt marked mot techgiganter som Meta og Google, som praktiserer en omfattende overvåkingsøkonomi.

De samler enorme mengder data på tvers av apper, nettsteder og tjenester.

Denne datafangsten aksepterer mange av oss uten å mukke, som en kollega påpekte:

"…så lenge Google Maps kan fortelle meg at det er kø i Sinsen-krysset klokka 14:38". 

Parallelt med at norske medier har etablert bedre rammer for å sikre bruk av data i tråd med personvernreglene, aksepterer altså de fleste av oss den omfattende datainnsamlingen fra de globale aktørene.

Dermed kan de fortsette å optimalisere algoritmene sine slik at de kan gi brukerne enda mer målrettet og personlig annonsering på sine egne plattformer.

Dette har gjort dem uhyre attraktive som markedsføringskanaler.

Annonsekronene renner ut av landet.

Advarer om ukontrollert KI-bruk i kommunene

Datatilsynet får flere avviksmeldinger om at KI-agenter med for mye tilgang blir som «digitale spøkelser» og virus.

Norske medier taper

Samlet har norske medier mistet 550 millioner kroner i digitale annonseinntekter de siste fem årene i et totalmarked som har vokst med 5,4 milliarder i samme periode, ifølge Medietilsynet. 

De globale techgigantene spiser nå 47 prosent av den norske digitale annonsekaka, men uten å skatte til Norge på linje med norske mediebedrifter.

Jeg skal ikke trøtte kode24-leseren med en lang tale om mediepolitiske rammevilkår og den demokratiske funksjonen til redaktørstyrte medier, men norsk mediebransje er åpenbart ingen vinner i den globale overvåkingsøkonomien.

Vi taper til aktører som har enorme datamengder, mer avansert teknologi og storskalafordeler.

Så uansett hvor legitimt det måtte være å kritisere det Fossum kaller normen, blir det en dårlig analyse å fremstille norske redaktørstyrte medier som om det er hovedproblemet. 

På lag med leseren

"Vi er på lag med leseren", skriver Fossum. Det er en fin verdi. Den liker vi i kode24, også.

Men det betyr ikke at kommersiell finansiering er noe leseren skal beskyttes mot, eller at vi ikke skal vite noe om leserne våre.

Det er også stor forskjell på å drive et selvstendig nisjenettsted med få eller ingen ansatte, og å finansiere en hel journalistisk infrastruktur i et stort mediehus som leverer breddeprodukter.

kode24 er gratis å lese. Vi lever blant annet av stillingsannonser, som vi kjører via egne systemer, ikke Googles. Produktet vi selger er tilgangen til et publikum som annonsørene ønsker å nå.

Som nisjeside er vi allerede segmentert. Men vi bruker tredjepartsverktøy til å måle lesertall, lesertid, hvor leserne kommer inn fra - innenfor rammene av GDPR. 

Det handler ikke om å loppe noen for en usynlig valuta. Det handler om å bruke verdien som data gir, kunnskap om bruken av nettstedet, for å jobbe med redaksjonell og kommersiell produktutvikling.

- Vi måler nesten ingenting, skriver Fossum. Det er ingenting å være stolt av. 

I 2026 er det vanskelig å være på lag med leseren uten å vite noe om leserne.

Ansvarlig databruk er ikke det samme som null måling.

Gir ut GDPR-verktøyet han trengte: Krevde data, fikk rot

Martin Kåsamoen Larsen krevde dataen sin, men fikk et salig rot fra alle. Nå gir han ut verktøyet han trengte for å rydde opp.

Ingen magi

Det finnes dessverre ingen finansiering som heter idealisme eller indie. Hvis ikke annonsører betaler, må pengene komme fra andre inntektskilder, som for eksempel staten, eierne eller leserne. 

Fossum har ikke lyst til å være en som krever betaling av leserne sine. Han prøver seg nå med "støtt oss"-appell til dem. Det er bare å krysse fingrene.

Nedleggelsen av Altinget Norge i forrige uke viser at heller ikke brukerbetaling er en magisk løsning. 

Selv en nisje med et profesjonelt publikum med høy betalingsvilje og høye abonnementspriser, fant ikke en bærekraftig økonomisk modell i Norge.

Da Altinget startet i 2022, kostet en nisje 499 kroner per måned. Siden har drifts- og årsresultatet ligget på rundt minus 13 millioner kroner årlig, ifølge Medier24.

Medieøkonomi handler dessverre ikke om å finne den moralsk reneste finansieringsmodellen.

Det handler om å finne en kombo av inntekter, som faktisk betaler den journalistiske kapasiteten mediehuset ønsker å ha.

Ut mot «Chat Control»: – Går for langt

Datatilsynet åtvarar mot eit av grepa EU-kommisjonen ønsker for å stanse overgrep mot barn på internett. – Vil ha massive og inngripande konsekvensar.

Bygge butikk

Når Pressfire-redaktøren sier at han ikke vil bruke den etablerte annonseteknologien, at han vil måle minst mulig og overlate betaling til frivillig støtte, er det nobelt for et lite indieprosjekt.

Men det er ikke løsningen på medieøkonomiens grunnproblem.

Kommersielle medier har faktisk et ansvar for å bygge butikk rundt journalistikken.

Uten en bærekraftig økonomi blir det heller ingen uavhengig journalistikk. 

Til info: Hilde Schjerve er ansvarlig redaktør også for nyhetsnettstedet Sol.no, som bruker Googles annonsetech. Schjerve jobbet i Dagbladet fra 2001 til 2022, blant annet som redaksjonssjef på Nyhet og redaktør for Dagbladet Pluss. 

Nekter å spore brukerne sine

– Prisen for å ikke samle inn persondata er reell, forteller Even Hauger, som ikke har tjent en krone. Likevel nekter StreamGate å spore brukerne sine.