Færre unge vil bli utviklere: – Men vi trenger juniorer!
– Det er på høy tid at vi snakker om hva juniorene tilfører, skriver Siv Midtun Hollup i Kantega, og går gjennom fordelene.
Det er på høy tid at vi snakker om hva juniorene tilfører bransjen og utviklingsteamene. Mens debatten raser, skal vi huske på at juniorer, hver eneste dag, tilfører bransjen sårt tiltrengt kapasitet og nytekning.
Vi med 20 års erfaring trenger alle som kommer med ny kunnskap og alle de «dumme» spørsmålene. Kombinasjonen av erfaring og nytt pågangsmot er det som virkelig fører til gode løsninger i en bransje som stadig fornyer seg og aldri står stille.
Dette er et tema jeg har snakket mye om på ulike scener, og kode24 treffer en nerve hos meg når de 18. juni skriver at færre unge vil bli utviklere.
Dette må vi ta tak i, ikke bare fordi bransjen trenger påfyll av nye folk, men også fordi de nyutdannede i seg selv er et viktig bidrag til bransjen og produktene vi lager.
Men hva er det da som gjør disse juniorene så verdifulle? Etter å ha jobbet med studenter og nyutdannede i over 20 år, er det særlig noen trekk som må løftes frem.
Der mer erfarne folk ser problemer, ser junioren muligheter.
#1: Entusiasmen
Juniorer er fulle av entusiasme. Ingenting er umulig, motet og villigheten til å prøve nye ting er på topp.
Der mer erfarne folk ser problemer, ser junioren muligheter.
Jeg kjenner selv på at jeg innimellom lar være å foreslå en løsning eller et nytt rammeverk fordi jeg ikke kjenner godt nok til det, eller fordi jeg ser at det kanskje en gang muligens kan bli noen utfordringer.
Der en senior er stille fordi idéer oppfattes som en ferdig gjennomtenkt løsning på problemet, er det trygt for junioren å komme med idéer, nettopp fordi det blir behandlet som en idé og ikke en løsning.
Her har vi mer erfarne et ansvar for å ikke drepe entusiasmen, men lytte og forsøke å se problemstillingen med nye øyne, sammen med den kunnskapen vi har som bidrar til at helheten ivaretas.
#2: Pågangsmot og kapasitet
Det å ha kapasitet til å prøve mange nye ting og gå på med friskt mot er uvurderlig i et team.
Det er selvsagt ikke slik at ingen andre har den egenskapen, men den er ofte mer fremtredende hos nyutdannede.
De kommer ofte inn med ny teknologi de har prøvd bare fordi det så kult ut, og er ikke bundet til hvordan alt var før. Siden de har en helt annen kontekst og nettverk enn senioren, dukker gjerne andre typer løsninger opp.
Her har vi mer erfarne et ansvar for å anerkjenne pågangsmotet og heller oppmuntre enn å stikke hull på energiboblen.
#3: Å se gamle løsninger i nytt lys
Å se ting med nye øyne er alltid verdifullt i et prosjekt — det tvinger oss til å vurdere om de valgene vi tok i fortiden fortsatt er gode valg.
Først må vi klare å forklare hvordan alt henger sammen. Deretter må vi forklare hvorfor dette er en bra løsning og hva det gir oss. Ikke for å kritisere valg tatt i beste mening den gang da, men for å validere at de fortsatt er gode valg.
Gitt tempoet i utviklingsbransjen er det godt å gjennomgå valg tatt i fortiden, rett og slett fordi verden endrer seg så fort.
Her må vi mer erfarne tørre å bli sett i kortene, og lytte mer enn vi forsvarer tidligere valg. Kanskje var valgene gode den gang da, men nå er det tid for å se ting på nye måter.
#4: Forenkler
En junior bidrar til å hindre unødig kompliserte løsninger.
Hvis det ikke går an å forklare tanken bak en løsning, er det mer sannsynlig at løsningen er uforståelig heller enn at nykommeren ikke er flink nok.
Et velfungerende team med en junior kan validere idéene sine og sjekke at det henger sammen. Noen ganger trenger vi kompliserte løsninger, men de er like smertelige å forholde seg til for den som kommer inn i et nytt prosjekt som for en junior.
Her må vi mer erfarne anerkjenne spørsmålene, gå i og selv og forenkle der det er mulig.
#5: De grunnleggende spørsmålene
Det jeg kanskje liker best med nykommerne, som enda ikke kan noe særlig om domenet de nettopp har begynt å jobbe med, er at de stiller alle de gode, basale spørsmålene.
Ofte er dette spørsmål seniorer og domeneeksperter ikke har tenkt på, ikke føler seg komfortabel med å stille, eller spørsmål der vi tenker svaret er selvsagt (men som veldig ofte ikke er det). Det fører til nyttige diskusjoner på nivået “hva holder vi egentlig på med” og “hva er målet?” som alle team bør ha i fokus når de løser problemer.
Siden en junior har begrenset erfaring og kunnskap, er det naturlig å stille fundamentale spørsmål, enten det gjelder arbeidsmetode, organisering, domene eller teknologi. Skiftet mot å sette pris på slike spørsmål og de diskusjonene de fører til, gjør oss bedre rustet til å løse de rette problemene. I tilfelle det ikke er klart enda: ingen spørsmål er dumme!
Her må vi mer erfarne skape et trygt miljø for å stille spørsmål og ikke avfeie spørsmål. En fantastisk effekt at dette er også at alle andre i teamet etter hvert tør å stille alle spørsmålene de sitter inne med, som gjør teamet sterkere og produktet bedre.
Still alle spørsmålene dine og kom med ideene, de er verdt mer enn du tror.
Vi trenger hverandre!
Jeg lærer daglig noe av alle på teamet mitt, inkludert den med kortest fartstid i bransjen, og det håper jeg du gjør også!
Selvsagt finnes det situasjoner der vi også trenger å se på hvilke utfordringer som følger med nye muligheter, men la oss alle tørre å stille spørsmål og komme med nye idéer.
Og til deg som er fersk i bransjen: still alle spørsmålene dine og kom med ideene, de er verdt mer enn du tror. Velkommen inn i en utrolig spennende bransje som påvirker samfunnet og livene til enkeltpersoner.
Hvert år får vi i Kantega et sted mellom 400 og 750 søkere på 18 sommerjobber, og vi opplever at studentene tilfører stor verdi i skarpe kundeprosjekter. Noen av disse har endt opp med fast jobb hos oss, og jeg har vært så heldig å få jobbe med flere av disse i prosjekter.
PS: Jeg publiserte en variant av denne teksten på Medium.com 8. januar 2021. Jeg har også snakket om dette i flere sammenhenger, blant annet som Keynote-speaker på Booster-konferansen i Bergen i 2024. Temaet er mer relevant enn noensinne.
