– Alle biler kjører Curl, men ingen betaler
– Kanskje vi til slutt må endre lisensen eller noe, skriver den svenske Curl-skaperen.
Curl står for "Client for URL", og er et åpen kildekode-verktøy for å laste ned data. Det ble skapt av svensken Daniel Stenberg, og har i løpet av sine 29 år blitt et standardverktøy for mange utviklere.
Også for utviklere som lager systemer i biler.
I et blogginnlegg forteller Stenberg at han, med hjelp fra folk på Mastadon, har undersøkt hvor mange bilprodusenter som nå bruker Curl.
– Jeg tror det er trygt å anta at Curl nå kjører i mange hundre millioner biler, skriver Stenberg.
Men tallet på hvor mange av disse som faktisk sponser prosjektet, er et helt annet:
Null.
Biler er datamaskiner
Ifølge Stenberg kjører Curl nå på biler fra Acura, Alfa Romeo, Audi, Baojun, Bentley, BMW, Buick, Cadillac, Chevrolet, Chrysler, Citroen, Dacia, Dodge, DS, Fiat, Ford, GMC, Holden, Honda, Hyundai, Infiniti, Jeep, Kia, Lamborghini, Lexus, Lincoln, Mazda, Mercedes, Mini, Nissan, Opel, Peugeot, Polestar, Porsche, RAM, Renault, Rolls Royce, Seat, Skoda, Smart, Subaru, Suzuki, Tesla, Toyota, Vauxhall, Volkswagen og Volvo.
Dette skal Stenberg og gjengen ha funnet ut av ved å lese bilenes erklæringer av hva slags åpen kildekode de bruker, på skjermene i dem. Og da de ikke har tilgang til samtlige bilmodeller her i verden, antar Stenberg at den virkelige lista er enda lengre – potensielt praktisk talt alle.
Når det gjelder hva bilene bruker Curl til, skriver Stenberg at han ikke veit, for bilmerkene har ingen kontakt med han. Men han antar naturlig nok at bilene bruker curl til å overføre data, til og fra bilene.
– Moderne biler er datamaskiner og mobiltelefoner kombinert, såklart overfører de data, skriver han.
Ingen betaler for Curl
– Ironisk nok, mens Curl brukes i praktisk talt alle moderne biler som kjører ut av fabrikkene, er ikke ett eneste av selskapene som lager bilene eller programvaren i dem sponsorer av Curl, eller kunder av Curl-støtte. Ikke ett, skriver Stenberg.
Dermed står også han i den samme problemstillingen til så mange andre innen åpen kildekode: Ingen vil betale for gratis programvare. Og som Stenberg skriver; det har man jo lov til.
– Men man kan jo argumentere for at selskaper bør tenke på deres egen framtid, og sørge for at avhengighetene de er avhengige av og vil fortsette å bruke, også overlever, skriver han.
– Men det er åpenbart ikke sånn dette fungerer.
Åpner for andre lisenser
Stenberg avslutter på en noe truende måte:
Han påpeker at han håper å fortsette å utvikle Curl som gratis programvare og åpen kildekode, men åpner for alternativer, når selv ikke store bilselskaper vil betale for jobben.
– Jeg skulle ønske økonomien rundt Curl-prosjektet kan fungere uansett, men kanskje det er en utopi vi aldri kan nå, skriver han, og avslutter:
– Kanskje vi til slutt må endre lisensen eller noe, for å skape eller påtvinge en annen oppførsel.
