Johan har oversatt OS-et Haiku til norsk: «Utviklere kan ha mye glede av det!»
Johan Wagenheim har laget norsk versjon av Haiku – operativsystemet som er et alternativ til Linux, macOS og Windows.
Når du hører noen snakke om alternativer til Windows eller macOS, handler det vanligvis om en eller annen variant av Linux.
Men det finnes operativsystemer som er noe helt annet.
Ett sånt operativsystem, er Haiku.
– Haiku er for nysgjerrige brukere som vil prøve noe annet en Windows, Mac eller Linux. Det er også et godt alternativ for å gi nytt liv til eldre PC-er, sier Johan Wagenheim.
Wagenheim er norsk, men bor i Bolivia. Der jobber han som selvstendig webdesigner i sitt eget selskap, Dos Puntos Design.
Innimellom webutviklingen bidrar Wagenheim på Haiku, og har blant annet laget den norske oversettelsen. Nå håper han at flere utviklere skal få øynene opp for operativsystemet, og gjerne også bidra på utviklingen.
Basert på BeOS
Wagenheim forteller at Haiku er et operativsystem med åpen kildekode, med fokus på å være lett å bruke, raskt og effektivt. Operativsystemet er som nevnt ikke bygget på Linux, men utviklet fra grunnen av.
– Haiku er inspirert av BeOS, et innovativt operativsystem fra 1990-tallet laget av Be Inc. BeOS var på mange måter forut for sin tid, med blant annet fokus på multimedia, støtte for flere prosessorer, og multitasking.
– BeOS ble ingen kommersiell suksess, men fikk en del følgere blant utviklere og entusiaster.
Be Inc. ble i 2001 kjøpt opp av Palm Inc., og lagt ned. Dagen etter oppkjøpet started Michael Phipps prosjektet OpenBeOS, hvor målet var å lage et bakoverkompatibelt operativsystem med åpen kildekode.
– Palm var ikke villige til å frigi lisensen eller kildekoden, så det meste måtte bli "reverse-engineered". Prosjektet byttet navn til Haiku i 2004 av juridiske årsaker, siden BeOS fortsatt var et registrert merkenavn.
Wagenheim forteller at navnet Haiku er en referanse til systemets verdier – enkelhet, eleganse og klarhet. Det er også en referanse til enkelte feilmeldinger som dukket opp i BeOS, skrevet som haiku-dikt:
«To have no errors
Would be life without meaning
No struggle, no joy»
I aktiv utvikling
Haiku fungerer selv på gamle datamaskiner. Og på moderne maskinvare fungerer Haiku fantastisk, ifølge Wagenheim – selv om det er enkelte wifi-kort og trackpads som ikke støttes. Det er heller ikke støtte for maskinvareaksellert 3D-rendring.
– Haiku er hovedsakelig skrevet i C++, og de fleste programmene er også det. Haiku er også POSIX-kompatibelt, selv om det ikke er basert på Linux/Unix.
I dag er det stort sett frivillige som videreutvikler Haiku, med unntak av én fast ansatt utvikler.
– Det er mest fokus på utvikling for x86 og x86_64, med full støtte for moderne 64-bit Intel og AMD-prosessorer. Men det jobbes også med eksperimentell støtte for ARM.
Ifølge Wagenheim er brukergrensesnittet unikt, men likt nok mer kjente operativsystemer til at det er enkelt å finne frem.
Oversatte Haiku til norsk
– Du har oversatt operativsystemet til norsk. Det må du fortelle om!
– Jeg prøvde Haiku for første gang rundt 2010, men det var ikke før over 10 år senere at jeg begynte å bruke det mer aktivt. Jeg oppdaget at Haiku var tilgjengelig på overraskende mange språk, men at den norske oversettelsen hadde stoppet på rundt 50 prosent, og derfor ikke var inkludert i hverken Beta 4 (fra desember 2022) eller i nightly builds, sier Wagenheim.
Over 20.000 ord måtte oversettes, men en del var gjort før han begynte. Han begynte derfor gradvis å sende inn oversettelser, men fikk beskjed om at ufullstendige oversettelser ikke ville bli inkludert i byggeprosessen.
Dermed måtte han få opp farten:
– Med et løfte om å komme over 60 prosent før beta, 5 ble den norske oversettelsen inkludert, og noen måneder senere var omtrent 100 prosent av teksten oversatt. Dermed ble både nightlies og beta 5 tilgjengelig på norsk.
– Bidrar du også med noe koding til prosjektet?
– Ja, jeg har laget en utvidelse – kalt Translator i Haiku – som gjør det mulig å lese HEIC-kodede bilder i Haiku. Disse bildene brukes ofte av Apple. Denne typen utvidelser gjør at alle bildeprogrammer plutselig kan lese HEIC-bilder, uten andre endringer.
I tillegg har han bidrat med en del endringer i tredjeparts-programmer for Haiku, og laget diverse småprogrammer – litt for moro skyld, men også for å bli bedre kjent med C++ og API-ene i Haiku.
Kan brukes til web-utvikling
– Hvordan er utvalget av programvare til Haiku?
– I tillegg til originale programmer skrevet for Haiku (og BeOS) er en rekke populære Linux-programmer tilgjengelig, som LibreOffice, Gimp, Blender etc. Via et kompatibilitetslag kan både KDE og QT-programmer gjøres tilgjengelig i Haiku på en relativt enkel måte. Wine er også tilgjengelig, men fungerer ikke så godt.
Wagenheim mener også utviklere kan ha glede av Haiku, særlig om man driver med utvikling i C++ – siden operativsystemet er laget i dette språket.
– Både Node.js og Apache/PHP er tilgjengelig for webutvikling. React bør fungere, men det er nok ikke det rette verktøyet for et full-stack prosjekt som inkluderer Docker, avanserte IDE-er eller komplekse systemer med Node/React.
Programmeringsspråk som C++, Python, Ruby og Perl er tilgjengelig, samt verktøy som git og SSH. C# og .Net finnes ikke ennå.
– Men nettleseren har vært et svart punkt, særlig avspilling av video. Den innebygde nettleseren WebPositive er basert på WebKit, og fungerer på de fleste sider – inkludert kode24.no, men har problemer med JS-tunge sider som for eksempel YouTube.
Når det gjelder IDE og kode-editorer er det mange alternativer.
En fork av Mozilla Firefox, kalt IceWeasel, finnes imidlertid – og fungerer ifølge Wagenheim veldig bra, selv om den ikke er nativ. Chrome/Chromium er ikke tilgjengelig.
– Når det gjelder IDE og kode-editorer er det mange alternativer, både native og ikke-native. Genio er kanskje mest kjent (gren av Ideam, og basert på Scintilla). KDevelop er også tilgjengelig.
Lav terskel for å bidra selv
– Hva liker du selv best med Haiku?
– Jeg liker muligheten til å lære noe nytt. Det er spennende å sende inn en pull-request, eller en oversettelse, og faktisk se resultatet i Haiku kort tid etter, sier Wagenheim.
Han mener Haiku-prosjektet gjør det mulig for alle som er interessert å forstå hvordan et komplisert operativsystem faktisk fungerer.
– Man kan laste ned kildekoden, gjøre noen endringer og bygge en fungerende ISO-fil på relativt kort tid, uten å være en profesjonell C++-koder.
Det finnes både et forum og en IRC-kanal som ifølge Wagenheim er full av hyggelige utviklere og brukere som mer enn gjerne bidrar med tips og råd.
– Siden det er relativt få personer som jobber med Haiku er det en lav terskel for å faktisk forandre noe i operativsystemet eller i programmene. Kildekoden er ryddig og moderne, og relativt lett å lese.
