Flere års utvikling bak VGs minneside for kong Harald

Minnesiden «Tenn et lys for kong Harald» er besøkt av hundretusener av nordmenn, og selve siden har godt over én million sidevisninger.

VG-redaksjonen forklarer hvordan den ikke er utviklet over natten:

Idéen dukket opp for omtrent fem år siden. Og utviklerne har siden den gang bygget databaser og systemer som har gjort det mulig for folk å sende inn en hilsen. 

– Tanken om å lage en slik minneside kom rundt koronatider. Og utviklerne satte i gang med å bygge en backend database og administrasjonsverktøyet som brukes for å opprette protokoller. Det er dette systemet som gjør de mange hilsenene fra folk tilgjengelige, forklarer Henrik Odiin, som er teamleder for utviklerne i redaksjonell utvikling i VG, til kode24. 

I Schibsted har de egne utviklere som jobber med CMS for hele konsernet. Mens teamet til Henrik Odiin sitter tett på det journalistiske arbeidet. 

– Vi jobber med VG-spesifike ting, som CMS-et til Schibsted ikke er laget for. 

Odiin forklarer at det kan være alt fra egne bannere, bokser og visuelle profiler, til nettsaker. Mye av arbeidet er løpende. Men forteller at de også utvikler enkeltstående spesialer, som denne.

Bedre teknologi med årene

Siden minnesiden har vært under utvikling over flere år, så har utfordringene dermed vært annerledes enn for mange andre VG-prosjekter.

– Den har vært ferdig i nogenlunde lang tid. Derfor har mye av jobben også handlet om å migrere den til nye plattformer og teknologier underveis.

Henrik Odiin forklarer at de tidlig bestemte seg for å bygge siden på toppen av den fellesløsningen Schibsted har, og lagde en egen løsning for å svitsje raskt fra vanlig frontløsning til denne. 

– Selve «Tenn lys»-siden er en egen teknisk løsning med url som har annerledes struktur enn vanlige VG-sider, sier han. 

Og forteller at dette var et grep som gjorde det lettere å ta den i bruk, den dagen de ville publisere saken.

I starten var de usikre på om den ville klare å håndtere svært mange unike lys, men med tiden har teknologien blitt bedre.

Slik sørger statsmaktene over kongens død på nett

Nettsidene til statsmaktene preges av svarte farger etter kong Haralds død, og Kongehuset.no gikk ned for å gjøre endringer.

Tusen lys i minuttet

Minnesiden ble publisert fredag morgen da det ble kjent at kong Harald var død.

– Innledningsvis hadde vi noen utfordringer som gjorde at vi i en kort periode tok bort siden fra forsiden, men siden da, så har den fungert bra.

– Trafikken var spesielt høy den morgenen. Og vi så at oppimot 1.000 lys ble tent i minuttet i flere timer den morgen, sier han.

Når man nå går inn på siden er den fylt av små prikker. Enhver prikk skal representere et lys.

 – Er det faktisk over 300.000 prikker på skjermen? 

– Ja, dersom man zoomer inn, så skal det være en prikk per lys som har blitt tent, sier Odiin.

Og legger til: 

– I starten var ikke teknologien helt der at den kunne håndtere så mange lys. Men i nyere tid har vi jobbet for at minnesiden skal kunne håndtere hele 2 millioner lys.

Vår nye konge om KI: – Vil revolusjonere vår måte å leve på

Kong Harald snakket om KI allerede i 2017, mens vår nye kong Haakon tror teknologien vil påvirke oss på måter vi ennå ikke forstår.

Truffet mange unge

Odiin forklarer at de har utviklet tjenesten slik at man må logge inn for å kunne sende inn en hilsen. Det gjør også at de kan se demografien til lysene; kommunen folk bor i og hvor gamle folk er. 

Hver bruker har fem lys de kan tenne. Det gjør at man kan også tenne lys for barn, som ikke er logget inn. 

– Vi hadde veldig lyst til å lage noe der folk kunne uttrykke sin sorg og vise sin støtte om de ønsket det. Tanken var at det skulle være noe litt lavterskel og være noe som kunne treffe folk uavhengig av geografisk tilhørighet.

– Kan dere si noe om demografien på de som har tent lys?

– Det vi kan se er at andelen unge lesere, fra 15 til 34 år, var rundt dobbelt så stor som andelen i vanlige artikler, sier han. 

Basert på postnumre lagt inn, er Oslo klart best representert i absolutte tall. Deretter kommer Bergen, Trondheim, Bærum og Stavanger.

Tekna: – Han var en døråpner for norske teknologi­bedrifter

IT-bransjen takker for Hans Majestet Kong Haralds mangeårige innsats.