"Tjukk i huet"-utspill gir Tangen finaleplass til ukritisk-pris

– Kritiske spørsmål om KI er ikke et tegn på teknologifiendtlighet, sier Humanistisk Ungdom om oljefondsjefens kommentar til kode24 i vår.  

Oljefond-sjef Nicolai Tangen på åpning av NM i KI.
Publisert

– Hvis du nekter å bruke KI, da er du basically tjukk i huet. Og hvis du er så tjukk i huet, så skal du ikke jobbe her, sa oljefondsjef Nicolai Tangen i et intervju med kode24 i mars. 

Nå er han nominert til en pris for å tenke for ukritisk om kunstig intelligens.

Det er Humanistisk Ungdom (HU) som står bak prisen "Tenkekassa". Av nesten 20 innsendte nominasjoner har de valgt ut oljefondsjefen som en av tre finalister. 

–  Vi mener det er feil når en av Norges mest innflytelsesrike ledere fremstiller skepsis som noe negativt i seg selv, sier Stein Taha Eide, nestleder i HU til kode24. 

Ukritisk-prisen "Tenkekassa"

  • Tenkekassa kan sammenlignes med Gullbarbien, og er en anti-pris som går til det utdeleren mener representerer noe negativt innen et tema. 
  • I 2017 gikk prisen til Carl I Hagen for å påstå at klimaendringene ikke er menneskeskapte. 
  • Finalistene har blitt nominert av publikum via nettsiden til Humanistisk Ungdom. Blant annet har de vært til stede på sommerleirene til ungdomspartiene. 
  • Det kom litt under 20 nominasjoner med begrunnelser og kilder. Det er også publikum som skal stemme frem vinneren.
  • Ved valg av finalister har Humanistisk Ungdom vektlagt to ting: at saken viser manglende kritisk tenkning i møte med KI, og at den representerer en problemstilling som er relevant både for offentligheten og for unge.
  • Årets finalister er oljefondsjef Nicolai Tangen, digitaliseringsminister Karianne Tung og Asker kommune. 
  • Mandag 7. september er det prisutdeling på Frivillighetens hus i Oslo.

Kilde: Humanistisk Ungdom

Skal ikke stemple enkeltpersoner

Eide opplyser at Tangen er finalist på grunn av uttalelsen om "tjukk i huet". 

– Og fordi han samtidig har signalisert at dette er en forventning til ansatte i Oljefondet. Kritiske spørsmål om KI er ikke et tegn på teknologifiendtlighet, de er en forutsetning for ansvarlig teknologibruk. Ironisk nok blir evnen til å tenke selv enda viktigere når man bruker verktøy som kan gi overbevisende, men feilaktige svar, sier HU-nestlederen. 

Stein Taha Eide i Humanistisk Ungdom

Han understreker at målet med prisen ikke er å stemple enkeltpersoner, men å bruke konkrete eksempler på hva som kan gå galt når kritisk tenkning svikter, og forhåpentligvis bidra til en kulturendring.

Vinneren får Tenkekassa, en ekte, gullfarget verktøykasse fylt med symboler på kritisk tenkning. 

– Det er en humoristisk premie, men også en påminnelse om at gode verktøy ikke erstatter gode vurderinger. I tillegg følger den offentlige oppmerksomheten som naturlig følger med å vinne en anti-pris, sier Eide. 

– Hvorfor skal en livssynsorganisasjon blande seg inn i KI-debatten nasjonalt? 

– Humanismen bygger blant annet på kritisk tenkning, vitenskapelig metode og at mennesker selv må ta ansvar for egne vurderinger. Kunstig intelligens utfordrer nettopp disse spørsmålene: Hvordan skiller vi fakta fra feil? Når kan vi stole på teknologien, og når må vi kontrollere den? Samtidig påvirker KI unge kanskje mer enn noen annen aldersgruppe, enten det gjelder skole, studier eller arbeidsliv. Likevel føres debatten ofte av politikere, teknologer og næringsliv. Vi ønsker å gi unge en tydelig stemme i en av de viktigste samfunnsdebattene de kommer til å leve med, sier han. 

Tangen: – Store gevinster å hente

– Jeg liker å sette ting litt på spissen, og det gjorde jeg her også, skriver Tangen i en e-post til kode24 om finaleplassen.  

– Jeg mener at det er så store gevinster å hente både i effektivitet og kostnader ved å bruke KI (i fondet sparer vi for eksemper veldig store beløp i reduserte handlekostnader), at det er dumt å la være å bruke det. Da går man glipp av mye, uttaler oljefondsjefen. 

Han understreker at det selvsagt ikke betyr at man skal bruke KI ukritisk. 

– I Oljefondet er et av våre grunnprinsipper i KI-strategien vår nettopp at det alltid skal være «a human in the loop», altså at vi alltid skal ha et menneske til å se over og vurdere inputen vi får fra KI. Og vi lar for eksempel ikke maskiner ta investeringsbeslutninger – det ansvaret ligger alltid hos en porteføljeforvalter, påpeker Tangen.

De har også et eget dokument som beskriver synspunktet deres på ansvarlig bruk av kunstig intelligens. 

– Dette er absolutt noe vi er opptatt av.

Tung er også i finalen

De to andre i "finalen" er digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) og Asker kommune. 

  • Statsråden er nominert for å "ukritisk jobbe for at hele offentlig sektor skal ta i bruk KI-verktøy i sitt arbeid", omtalt i Fagbladet.
  • Asker kommune er nominert for å "bruke KI-verktøy til å vedta konsekvenser for en gruppe miljøaktivister, hvorpå KI-verktøyet rett og slett fant på en dom som ikke eksisterer. Vedtaket ble likevel ikke annullert". Saken ble omtalt i VG.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) da hun før sommeren lanserte KI Norge, regjeringens nasjonale arena for ansvarlig og innovativ utvikling og bruk av kunstig intelligens.

Statsråden skriver i en e-post til kode24 at hun tar nominasjonen med stor ro. 

– Jeg mener kunstig intelligens kan være nøkkelen til å løse noen av våre største samfunnsutfordringer: Brukt riktig, kan KI bidra til effektiv ressursbruk ved å automatisere prosesser og frigjøre ressurser der vi kan, og gjøre det lettere for folk å navigere i møte med det offentlig, sier Tung. 

Hun ønsker sine medfinalister lykke til i innspurten av "denne gjeve prisen". 

– Må den mest kreative "feilslutningen" vinne, avslutter hun. 

Brukte KI-generert dom

Kommunedirektør i Asker kommune, Lars Bjerke, takker på sin side for nominasjonen. 

– Det er bra at Humanistisk ungdom med nidprisen Tenkekassen setter søkelys på betydningen av kritisk tenking, kildekritikk, refleksjon over egne valg og bevisst bruk av ny teknologi som KI. Dette er noe Asker kommune også er svært opptatt av, skriver Bjerke i en e-post til kode24. 

Lars Bjerke er kommunedirektør i Asker kommune.

Kommunen brukte en KI-generert høyesterettsdom som grunnlag i en politisk sak, ifølge Humanistisk Ungdom. 

– At språkmodeller kan finne på kilder er velkjent. Det alvorlige med den saken spesifikt er at ingen oppdaget feilen før dokumentet ble brukt i en ekte saksbehandling, og at kommunen valgte å opprettholde vedtaket, sier Eide.

– Dummet oss ut

– Hvordan kunne dere gjøre denne KI-tabben, Bjerke? 

– Vi er og har vært opptatt av å bruke KI-verktøy på en bevisst, klok og konstruktiv måte. Vi har lagt til rette for kurs og bevisstgjøring, og vi har over tid hatt en veileder for organisasjonen i bruken av KI. Likevel viser den saken som juryen har nevnt i sin begrunnelse, at feil kan skje og at ubevisst bruk av KI kan slå uheldig ut.

– Hva gjør dere for å kvalitetssikre KI-bruk og kilder framover?

– Vi dummet oss ut den gang, men vi har lært av den feilen, og kommunens veileder for bruk av KI blir nå oppdatert for å legge til rette for at vi ikke gjør samme feil igjen. Da vil vi også sørge for at denne blir godt kjent i hele organisasjonen, sier kommunedirektøren. 

Han understreker at all bruk av KI i kommunen skal kvalitetssikres ved at en person sjekker innholdet. 

Foretrekk oss i Google Discover

Ved å legge oss til som foretrukket kilde i Google vil du blant annet få opp flere av sakene våre i Google Discover. Tusen takk for støtten!

Foretrekk oss 😻
Bygget med Labrador CMS