EU-kommisjonen foreslår å skrote kravet om å stille klokka to ganger i året, mellom sommer- og vintertid.
Går forslaget gjennom kan EU-landene fra 2019 selv bestemme om de vil være i permanent sommer- eller vintertid. Dermed kan vi få flere, nye tidssoner i Europa.
Næringsminister Torbjørn Røe Isachsen, Norges «tidsminister», forteller at også Norge skal ta stilling til om man ønsker å fortsette med sommertid eller ikke.
- Norge er avhengig av handel med andre EU-land, og det er generelt en fordel for næringslivet at vi har samme tid som nabolandene, sier han i en pressemelding.
Men det finnes langt større utfordringer her enn problemer med å avtale forretningsmøter på tvers av Europa.
- Dette kan potensielt bli en ny Y2K-bug, sier direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse, til kode24.
«Store problemer»
Tid er elementært i de aller fleste datasystemer. Og av de samme grunnene som årtusenskiftet skapte frykt, med den såkalte Y2K-feilen, skaper endringer i tidssonene frykt i dag.
Blant annet for hva som skjer om ikke alle systemer blir oppdatert i tide, og ett system tror klokka er 14:00, når et annet mener den er 13:00.
- Her er det veldig mye som kan skjære seg, og det kan bli store problemer, mener Waterhouse i interesseorganisasjonen IKT-Norge.
At store aktører som operativsystemer tar grep, bekymrer han minst.
- Der kan det bare være å endre en konfigurasjon. Men der det er «strikk og binders»-løsninger, og ingen helt vet hvor strikket og bindersen befinner seg, blir det verre. Endringer ett sted kan gi ringvirkninger et annet sted, og store systemer kan stoppe helt opp når det blir mismatch mellom flere klokker, sier Waterhouse til kode24.
Stoler på verktøyene
- Ja, jeg tenker at dette kan bli et «like stort» problem som Y2K. Som i at det ikke viste seg å være et stort problem, sier utvikleren Sindre Svendby i Aller Media til kode24.
Som kjent satt verden på kanten av setet inn i det nye årtusenet, uten at apokalypsen viste seg. Spørsmålet, mener Waterhouse, er om det gikk bra fordi vi jobbet hardt med å løse problemet – eller om problemet var blåst ut av proporsjoner.
- Men dette tror jeg blir tatt hånd om av folk som kan langt mer om problemet enn den gjennomsnittlige utvikler, ved at de oppdaterer bibliotekene sine, sier Svendby, og fortsetter:
- Dato og tidshåndtering har jo vært en utfordring, så det har vært viktig å bruke de riktige verktøyene så man slipper unna mye av styret. Så lenge bibliotekene og serverne oppdaterer seg, tror jeg dette skal gå helt fint.
Waterhouse, på sin side, mener hele bransjen må ta sin del av jobben.
- Uansett rolle, må alle spørre seg hva endringer i sommertid kan bety for dem. Uavhengig om endringer kommer i 2019 eller 2020, er det ikke mer tid enn vi må ha, advarer IKT-Norge-direktøren.
Justervesenet spår justeringer
- Er politikerne bevisste på denne siden av saken?
- De jeg har hatt kontakt med, blant annet politikere, har veldig lav grad av refleksjon rundt problemstillingen. De er i stor grad bare opptatt av om man synes det er bra eller ikke med sommertid, svarer Waterhouse.
En av aktørene som kan bidra til en smertefri overgang fra sommertid til samme tid hele året, er Justervesenet, som ligger under «tidsministeren» Torbjørn Røe Isachsen.
- En konsekvens blir nok at leverandører og driftere av IKT-systemer må tilpasse endringen til systemene de har ansvar for, sier informasjonssjef Thomas Framnes i Justervesenet til kode24.
Men han virker ikke spesielt bekymret:
- Tidssone og sommertid håndteres normalt i operativsystemene, og endring i sommertidsordningen må tas med i relevante oppdateringer.
Frykter du hva som skjer? Forholder jobben din seg til dette? Kjør debatt under artikkelen!
