– KI har laget fargearket, pappa!

Forrige uke satt jeg og redaktør Ole Petter og tittet gjennom svarene på årets lønnsundersøkelse, hvor vi også spør om KI-bruk.

Og ikke for å avsløre svarene, men bruken er sjokkerende. Skal vi tro mange av dere som har svart, så koder dere nesten ikke lenger selv.

Og jeg forstår det, KI funker dritbra til koding, føler jeg. 

Men om man tar et steg ut i den virkelige verden, er det sjokkerende hvor mange som mener KI funker dritbra til alt annet, også.

Romerikes KI-sommermarked

Sist søndag hadde vi planlagt en familietur på kino for å se Toy Story 5 på Odeon i Lillestrøm. 

Vi, som de fleste andre småbarnsforeldre, synes det er vanskelig å finne god balanse for skjermtid. Den femte historien om Woody og Buzz setter dem opp mot den verste motstanderes deres noensinne: Et nettbrett.

Spennende lærdom, tenkte jeg.

På min daglige morgen-scroll gjennom Instagram til kaffen kom jeg over en annonse for Romerikes Sommermarked, et steinkast fra kinoen. Posten, som helt åpenbart var KI-generert, reklamerte for lama-klapping og masse spennende boder. Posten ga meg litt uggen følelse, skal jeg innrømme.

Men dette var jo et sommermarked, ute i det fri, og den fysiske verden den er jo KI-fri, eller?

– Hjelp! KI-folka kjøper opp all programvare jeg elsker

– De store techselskapene skal hvitvaske seg, forteller Jørgen i kode24.

Guris KI-fjøler

Feil. 

Det startet allerede ved inngangen. 

Der satt det to smilende damer og delte ut rebus-ark til barna, fullstendig KI-generert. Barna skulle følge en sti for å finne rebus-poster, 8 stykker med 8 spørsmål, alle KI-generert. Det vil si, grafikken var det, men det ville ikke forbause meg om selve spørsmålene også var det.

Jeg tror KI kunne klart å spy ut: "Hva skal man smøre seg med for å beskytte seg mot sola? Solkrem, gulrot, eller murstein". Det kan godt hende mennesker skrev spørsmålene altså, men når grafikken er pakket inn i KI, da tenker jeg jo at alt er KI.

Den første boden vi traff på het noe i dur av "Kristines hjemmestrikkede vesker". Og veskene så hjemmestrikkede ut, men så la jeg merke til skiltet foran boden. For logoen Kristine hadde gått for var en heidundranes intrikat illustrasjon av snirkler og gradienter, fylt med små illustrasjoner og en helt vill typografi.

"Hvor hjemmestrikkede kan egentlig disse veskene være", tenkte jeg, når logoen din ser ut som prompten: "Jeg heter Kristine, jeg lager hjemmestrikka vesker, gi meg en logo som ser fet ut".

Kristine var for øvrig ikke alene. Bod etter bod tilbød lokal hjemmelaget kvalitet, ikledd KI-generert søppel. Jeg klarte ikke tro på dem. Hvis folk er villig til å bruke to sekunder på å KI-generere et skilt, er de ikke da troendes til å helle honning fra butikken oppi egne krukker? Eller kjøpe noe ferdigstrikka greier fra Temu?

Beklager: Sendte pressemelding med KI-generert bilde

Bildeteksten hevda å vise et møte blant offentlige KI-eksperter. Men noe sånt bilde ble aldri tatt, og Statens vegvesen beklager og trekker KI-bildet.

KI-paranoia

Jeg følte at jeg gikk rundt i min egen KI-paranoia, mens barna hoppet i hoppeslott med KI-figurer på, og titta på KI-genererte bilder av lamaer ved siden av ekte lamaer.

Rundt en sving stod det et par nitriste hester og svettet i sommervarmen, med et gigantiske KI-generert bilde av seg selv i bakgrunnen hvor de smilte og var dritglade.

Da var jeg klar for å dra.  Heldigvis ramla vi over en søt liten bod med stearinlys. Der stod ei tiåring, Emilie, og solgte sine egne hjemmelagde lys, fullstendig KI-fritt. "Pappa kan jeg få en, spurte datteren min?". Jeg kjøpte tre stykker.

Kan godt hende Emilie ikke var den eneste som faktisk hadde hjemmelagde greier, men hun var den eneste jeg trodde på.

Teknologi til noe, men ikke alt

Den femte Toy Story filmen var en nydelig analogi til formiddagens sommermarked. Tableten tar over leketiden til barnet, men gjennom filmen lærer både den og lekene sin plass i hjemmet: 

Tableten brukes til det den er god på, som kommunikasjon og avtaler, mens lekene brukes til det de er gode på, slik som fantasi.

På reisen hjem følte jeg at ting hadde blitt nullstilt litt. Teknologien hadde funnet sin plass, og barna hadde lært det, takket være Toy Story 5. Barna var gira på å reise hjem for å fargelegge et diplom med masse figurer de fikk for å fylle ut rebusen på sommermarkedet. Akkurat som på 90-tallet.

Men etter cirka ett sekund med fargelegging på kjøkkenbenken hørte jeg:

"Pappa, han fyren her har seks fingre!".

Alle disse folka har følt at KI funket dritbra til søppelet de har generert. Akkurat som jeg føler at KI funker dritbra til koden jeg generer. 

Kanskje på tide å roe ned bruken litt.

Tangen skrøt av stor KI-effekt: – Mer en ambisjon, sier nestsjefen

At Oljefondet-ansatte er 20 prosent mer produktive med KI er kanskje en overdrivelse, melder Minerva.