Fra håndverker til KI-operatør: Framtida til utvikler­bransjen

Ettersom bruken av KI øker i arbeidsmarkedet ser vi gradvis en forandring i arbeidsformen til kontorarbeiderene. Ved hjelp av generative modeller kan nå mange arbeidssteg (del)-automatiseres, noe som for kun noen få år siden virket nærmest umulig. 

• Noen ser på dagens KI-modeller som et frampek til generell kunstig intelligens, og tror at disse kommer til å erstatte de fleste jobber om få år. 
• På den andre siden ser mange på KI som noe som er «overhypet» for å selge grafikkort, tjenester, og spekulere. 

Jeg tar i denne artikkelen utgangspunkt i et mellompunkt og ser på KI som en ny type maskin som, spesielt med framtidig utvikling, kan (del-)automatisere mange arbeidsoppgaver. Hovedfokuset i artikkelen er generative KI-modeller, eksempelvis LLM’er, men poengene er de samme for enhver teknologi som kan (del-)automatisere «intellektuelt» arbeid.

Vi kan se på KI som et ny type industrielt maskineri, essensielt likt en «Spinning Jenny», et samlebånd, eller en fresemaskin. 

Det eneste nye med KI er at det tillater maskinering av en rekke «intellektuelle» jobber som tidligere har vært vanskelig å lage maskiner for. 

Ved å se på KI som en spesifikk type industrielt maskineri, kan vi forstå hvordan de nye maskinene påvirker våre industrier, ved å forstå prinsippene bak industrialisering i kapitalistiske økonomier.

Fremmedgjøring og kunnskap

Når fabrikkene inntok markedet forsvant håndverkskunsten. Selv om mange fortsatt driver med håndverk på hobbybasis og noen også profesjonelt, er mesteparten av varer som tidligere ble lagd av enkelte håndverkere eller av lauger i dag lagd på fabrikkanlegg. 

Og mens håndverkeren måtte kunne hver eneste detalj om produksjonen til varene, trenger fabrikkarbeideren kun å vite hvordan hen skal operere en eller flere maskiner. 

Kunnskapen om håndverket har altså blitt fremmedgjort fra arbeideren og lagt inn i fabrikkmaskiner. Håndtverkeren har blitt fremmedgjort fra arbeidet sitt, og deltar kun i produksjonen ved å utføre spesifikke steg i en industriell produksjonsprosess. 

Maskinenes eier får stor makt over de lettere erstattelige fabrikkarbeiderne, og den tidligere håndtverkeren får dårligere lønn og mindre autonomi, samtidig som «håndverket» forsvinner inn i maskinene. 

Som utdypet senere, er dette den samme prosessen som nå påvirker en rekke «intellektuelle» yrker på grunn av KI, som utviklere og kunstnere. 

AI-generert musikk spilles på norsk radio

Radio Haugaland spiller AI-musikk, mens Tono ønsker flere rettssaker: – Vi er opptatt av at det kommer noen dommer snart.

Men hva er det vi fremmedgjør fra oss selv fra når vi bruker KI? Hvis vi bruker LLM-er til å lese, tenke, lete opp informasjon, skrive kode, lage musikk, eller for å få innsikt i våre egne liv eller samfunnet vårt, så fremmedgjør vi essensielle intellektuelle evner for oss som fagarbeidere og mennesker. 

KI er ikke bare et industriverktøy: Slik som vi i dag ikke lever som mennesker, men mennesker med klokker eller mennesker med smarttelefoner, så blir vi hurtig til mennesker med KI. 

På samme måte som Google Maps har «frigjort oss» fra behovet til å ha navigasjonsevner selv, kan KI «frigjøre oss fra kritisk tenking».

Flere om beinet

Når KI tar over eller effektiviserer arbeidsoppgaver, så gagner ikke det automatisk de folka som tidligere gjorde jobben selv. 

Effektivisering vil til slutt bety færre ansatte, når produksjonen metter markedets etterspørsel. Flere arbeidsledige med relevant kompetanse betyr høyere konkurranse på arbeidsmarkedet, som betyr lavere lønninger og dårligere vilkår. 

I dag ser vi at effektivisering med KI går hånd i hånd med minkende investeringer i bransjen, grunnet utviklingen i den øvrige økonomien og et økende antall nyutdannede innen IT som sammen gjør arbeidsmarkedet vanskeligere for utviklere i store deler av verden.

Fremmedgjøringen av IT-ferdigheter inn i KI-maskiner betyr også at ferdighetskravene for å kunne jobbe som utvikler synker. Det gjør at det blir enda flere som kan konkurrere om jobbene, som igjen betyr dårligere arbeidsvilkår. 

Dette er likt effekten den industrielle revolusjon hadde på håndtverkerne. 

Selv om det er vanskelig å utvikle maskineri for skreddersying av programvare, kritisk tenkning og kreativitet, ser vi at etterhvert som IT-industrien utvikler seg, utvikles det også teknologi og arbeidsmetoder som gjør at maskiner kan gjøre mer av arbeidet. 

Fra håndtverk til industri

For det er ikke bare KI som har endret yrket vårt.

Der Bill Gates og John Cormack hacket sammen DOS og DOOM i Assembler og C, sitter vi i dag i laug («agile teams») på "manufactories" (det åpne kontorlandskapet) og bruker Scrum og Waterfall til å stable sammen løsninger med ferdiglagde rammeverk som ASP.NET, React, og Azure. 

Teknologiske og organisatoriske verktøy har allerede bidratt til en IT-industri som evner mer og som har tydelige trekk av mer og mer industrielle jobber. 

Avhengig av hvilke prosjekter du har vært på, har du erfart det til varierende grad - det er klart det er en forskjell i arbeidets karakter i små prosjekter, i mellomstore prosjekter, og i store prosjekter som involverer hundrevis av utviklere og kulturarbeidere, slik som man for eksempel kan finne i spillindustrien. 

Industrien som en helhet vil likevel fortsette å utvikle seg slik at utvikleren blir mer lik en fabrikkarbeider, for eksempel ved at arbeidet til den gjennomsnittlige utvikler handler mest om å operere en KI-maskin. 

– AI er ikke juks, snarvei eller erstatning for utviklere

– De som avfeier det hele fordi de har sett skranglete vibbekoding på sosiale medier, retter kritikken i feil retning, skriver Christian Hjellestad, som gjør "vibe engineering".

Det medfører at KI-operatøren kan ha et lavere ferdighetsnivå, lavere autonomi, og lavere lønn, kort sagt at utviklerrollen fortsetter å gradvis miste sin priviligerte «håndverkerkarakter». 

For å ta et konkret eksempel: Mens møbelsnekkeren kunne lage en rekke møbler, er industriarbeideren fokusert på å operere spesifikke maskiner i spesifikke isolerte produksjonsteg, tilsvarende er det en tendens til at programvareutviklere blir i mindre grad generalister, og i større grad spesialister innenfor spesifikke rammeverker/teknologier. 

Dette er kapitalismens naturlige utvikling i enhver industri hvor profitt kan økes gjennom investering i maskineri og organisert produksjon i stor skala: 

Kapitalinvestering, maskinering og effektivisering går hånd i hånd med oppdeling av arbeidet, lavere lønn, fremmedgjøring, og mindre autonomi for oss på gulvet. 

Poenget er at det ikke er noe unikt med at KI fremmedgjør utvikleren. Vi vet jo alle at det er en stor forskjell på å utvikle hobbyprosjekter med noen venner og det å jobbe innenfor industrien. 

Fremmedgjøring er til dels en naturlig del av en mer utviklet industriell økonomi.

Gir mange dårligere kår

Det vil alltid være behov for skreddersøm og kreativitet innenfor programvareutvikling og i kulturindustrien, men arbeidsprosessene vil strømlinjeformes og maskineres, og til slutt fokusere mer på å operere maskiner og kvalitetsikring av det maskinene gjør. 

Behovet for fri tenkning og kreativitet kan konsentreres til et fåtall ledere og arkitekter, mens de fleste utviklere reduseres til å operere en maskin og kvalitetsikre dens produksjon. 

Maskineri og effektivisering er bra i prinsippet fordi det øker menneskehetens samlede evne, men betyr under kapitalismen også et vanskeligere arbeidsmarked. 

Skremt av AI-hype: «Går kaldt nedover ryggen min»

– Jeg savner diskusjoner blant utviklere om hva vi nå står ovenfor, skriver Arja Sivapiragasam.

Problemet er at kapitalismens mekanisering endrer maktforholdet mellom lønnsarbeidere og kapitaleiere, slik at arbeiderne får dårligere arbeidsvilkår og autonomi som et fellesskap samtidig som effektiviteten øker og øker. 

Det er dermed ikke noe behov for at "KI tar alle jobbene!!!1!!1!" for å gi mange utviklere, kunstnere, og kontorarbeidere dårligere kår.

"For å summere, jo mer produktiv kapital øker (dvs. pengeinvesteringer i råvarer, maskineri, arbeidskraft), jo mer øker oppdelingen av arbeidet og bruken av maskineri, og jo mer arbeidet oppdeles og maskineres, jo mer øker konkurransen mellom arbeiderne, og da synker lønna deres mer og mer"

– Karl Marx, Wage Labour and Capital, fritt oversatt fra Engelsk.

Digital demokrati

Dersom maskinering gjennom KI fører til en nedgang i sysselsetting eller en reduksjon i potensielle ansettelser, vil det også medføre avhengighet av å bruke KI for å fortsette å vedlikeholde og produsere ny programvare i samme tempo. 

La oss si at 5.000 utviklingsjobber forsvinner på grunn av KI-relatert effektivisering. Det betyr at 5.000 lønninger som skattes på og stort sett brukes lokalt i Norge forsvinner, i tillegg til kostnaden av å finne jobb til 5.000 høyt utdannede arbeidsledige, samtidig som pengene vi betaler til private leverandører fort sniker seg ut gjennom skattehull. 

Og dersom vi ikke kan anvende oss av KI-tjenesten lengre, har vi plutselig 5.000 for få utviklere.

Dersom vi er avhengige av å leie «KI-timer» fra utlandet, er vi plutselig veldig avhengige av leverandørlandene og sårbare for endrede markedsvilkår. Dersom produksjonsmidlene vi er avhengige av ikke finnes i Norge, gjør det den norske arbeiderklassen svært avhengig av utlandet. Det gjelder for både KI og andre skytjenester. 

Da er det bra at det er et økende fokus på å bygge datasenter og hosting i Norge. Det må vi fortsette med, og vi må utvide satsningen til å inkludere nasjonal KI. 

Frustrert av AI-press: «Kata­strofe som venter på å skje»

– Det finnes ikke den oppgave som ikke skal løses med en språkmodell. Men som utvikler, vet jeg jo at dette er regelrett tull.

Men det hjelper lite hvis vi bare flytter eierskapet og makta til norske milliardærer: hvis KI på sikt kan revolusjonere alt kunnskaparbeid i samfunnet, burde vi ikke sikre at disse nye produksjonsmidlene styres demokratisk?

For KI-ens inntog betyr også et massivt potensiale for propaganda:

Dersom KI-plattformene eies av private kapitaleiere, så kan de velge å legge inn bias i systemene, og slik kunne påvirke mesteparten av kulturprodukter, SoMe, saksbehandling, og andre former for intellektuell produksjon som produseres for markedet, av den enkle grunn at kun KI-assistert kulturproduksjon vil være konkurransedyktig på sikt. 

Sammen med kapitalistenes eierskap og kontroll over sosiale og tradisjonelle medier, så gir KI kapitaleierne enda større makt til å fremme sine klasseinteresser på bekostning av resten av verden. 

Samtidig gjør KI-maskinenes inntog i arbeidsplasser og privatliv også at leverandørene får et massivt økt potensiale for overvåkning, som eierne også kan bruke til å fremme sine klasseinteresser.

KI som en del av klassekampen

Fabrikken skapte store utfordringer for den nye lønnsarbeiderklassen, men gjorde det også mulig for menneskeheten å produsere utrolig mye mer av tingene vi trenger. Datamaskinen gjorde at menneskelige "computere" ble overflødige, men førte også til en massiv økning i regnekraft. 

Selv om KI-maskinene kan skape mange problemer, så kan de også gjøre at menneskeheten kan få til enda mer. Men for å sikre at teknologien blir til fellesskapets beste, så må de nye produksjonsmidlene eies og styres av fellesskapet, og ikke av et fåtall milliardærer. 

Noen vil kanskje spørre: Kan vi ikke bare la være å bruke KI? Bare beholde ting som de er? Nei. Gitt at bruk av KI-maskiner er profitabelt så vil de bli tatt i bruk, fordi alle bedrifter som ikke gjør det utkonkurreres. 

Vi ser i dag en bølge med moralsk motstand mot KI, som om effektivisering i seg selv var en synd. Jobber som effektiviseres bort av maskiner som KI er egentlig en massiv tidsbesparelse for samfunnet, som i et rasjonelt økonomisk system ville kommet alle til gode. 

Såklart er det tøft for oss som utsettes for effektiviseringen, men å hige etter fortiden er ikke progressivt. Håndtverkeren, bøndene, og kjøpmennene som mistet levebrødet sitt og måtte bli fabrikkarbeidere kunne nok også finne på å ønske seg tilbake til middelalderen, til hvordan ting var før, men selv om det hadde vært mulig ville det ikke gjort verden bedre. 

Lei av KI-press? Dette har du krav på!

– Norsk lov krever at ledelsen drøfter nye verktøy som påvirker ansatte, skriver Petr Vasilev i EL og IT Forbundet om medbestemmelsesrett.

Industrimaskiner, som generativ KI, gir oss et massivt potensiale til å skape en god verden for oss alle gjennom effektivisering. Men da må vi kreve at produksjonsmidlene som lages og opereres av fellesskapet, faktisk skal eies og styres av fellesskapet, og ikke av de få.

KI kan altså bety effektivisering, velferd, og mer fritid, men KI kan også bety dårligere arbeidsforhold og at de rikeste blir enda rikere på arbeidernes bekostning. 

Vi må huske at dersom markedet bestemmer hvordan KI skal utvikles og brukes, så blir KI brukt til å maksimalisere profitt, og ikke til å forbedre verden. For oss arbeidere betyr det mindre autonomi, mindre lønn, og mer fremmedgjøring og dermed mindre givende arbeid. 

De nye KI-maskinene kan kun komme arbeiderklassen til gode hvis kampen om deres eierskap og kontroll blir en del av den brede klassekampen. 

KI-maskiner er jo tross alt bygd på vårt arbeid, de er trent opp på produktene av våre arbeidstimer, de er bygd av vår kunnskap. De er bygd av utallige kommentarer, innlegg, GitHub-repoer, åpent delte kunstverk, innsamlet kunnskap, og så videre. KI-ene kjører på GPUer i datasentere med strøm og vann, alt skaffet og laget av arbeiderklassen. 

Så hvorfor skal da produksjonsmidlene eies og styres av et fåtall rikinger, og ikke av alle oss arbeidere?

Frykter sjefer med KI-FOMO, uten teknisk innsikt

– Katastrofen er at vi bygger kritisk infrastruktur, besluttet av ledere som ikke forstår teknologien, med dårlige ideer, validert av chatbots som sier ja til alt, advarer Jonas Hildershavn.