Når vi får verktøy som fikser noe raskt for oss uten at vi trenger å tenke selv, vil du til slutt ikke fungere uten verktøyene, advarte den erfarne utvikleren Laila Bougria på NDC-konferansen i Oslo Spektrum denne uken.
Advarer: «Et muskelminne bygget opp etter åresvis med koding»
I et annet foredrag snakket utvikleren Mey Beisaron om hvordan hun hadde funnet en metode som gjør at hun er i stand til å kontinuerlig lære seg nye programmeringsspråk – på kort tid.
Så hva er da hemmeligheten bak det å bli flink til å kode? Du må kode selv!
Temmelig innlysende, tenker du kanskje. Det viser seg rett og slett at ordtaket "øvelse gjør mester" ikke bare er vås som gamle folk lirer av seg, men faktisk har noe for seg.
Bougria fortalte hvordan overdreven bruk av AI-verktøy gjør at vi mister hele feedback-loopen vi får når vi på egen hånd prøver og feiler og knoter oss frem til kode som fungerer. Vi blir avhengig av AI for å gjøre selv enkle ting, fordi vi ikke har fått det inn i "muskelminnet".
Beisaron delte historien om da hun skrøt på seg å kunne Clojure i et jobbintervju, og så gikk i panikkmodus da hun plutselig hadde 24 timer på seg til å komme på et nytt intervju for å vise hva hun kunne.
Mange ville kanskje satt seg ned for å se endeløse tutorial-videoer eller be AI om å kode noe. Problemet er at da vil ingenting "feste seg": Det blir som å se en video om hvordan du flyr et fly – du kan det i teorien, men neppe i praksis.
Det Beisaron gjorde var å sjekke GitHub og finne et enkelt spill som noen hadde laget i programmeringsspråket hun skulle lære. Så begynte hun å endre litt og litt og finne ut av hvordan datastrukturer og syntaks fungerte i språket.
Til slutt hadde hun laget et spill i Clojure, uten å ha kunnet Clojure før hun begynte.
«Nå er det på tide å oftere skru av AI-en og begynne å trene opp muskelminnet!»
I stedet for å passivt lære, anbefalte Beisaron å lage noe selv. Og så slår du opp det du trenger å vite, etter hvert som du får behov for det.
Selv om jeg egentlig visste alt dette, må jeg likevel innrømme at jeg fikk en aldri så liten aha-opplevelse under årets NDC.
Jeg har nemlig selv merket at jeg oftere enn før sliter med å huske nøyaktig hvordan syntaksen til ett eller annet er – fordi AI og autofullføring i editoren hele tiden skriver koden for meg.
Nå er det på tide å oftere skru av AI-en og begynne å trene opp kode-muskelminnet!
Ukas beste saker på kode24:
🧄 – Så gang på gang at ansatte lakk sensitiv informasjon til generativ AI
Startupen Prompt Shields bygger beskyttende lag mellom ansatte og AI-tjenester som ChatGPT.
👘 Utvikleres lønn 2025: Her tjener du mest i Norge
2.000 norske utviklere har svart, og 250.000 kroner skiller lønna hos årets taper fra årets vinner – som nå har runda millionen.
🏓 – Ikke la noen fortelle deg at frontend er løst, at du bør lære deg backend i stedet
– Dyrk faget ditt, for på slutten av dagen så er det frontend-en brukeren interagerer med, skriver fagansvarlig Christian Bernard Bouwhuis Røkke.
🌺 14.000 jobbsøknader er nå skrevet av AI på Finn.no – og bransjen heier
Samtidig som AI gjør det enklere for flere å søke jobber, kan søknadsbrevet være på vei ut.
🥭 Norsk rapport advarer mot mer stress ved fleksibelt hjemmekontor
De nye funnene fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at hjemmekontor kan være bra for psyken, men også har sine ulemper.
God helg
Når vi først snakker om NDC: Jeg var der hele første dag av konferansen, og kan si så mye som at det var lite som tydet på at utviklere er en utdøende rase som vil bli erstattet av AI.
Oslo Spektrum nærmest kokte over av utviklere som koste seg på konferansen og så alt annet enn livstrøtte ut. Og du trengte ikke se mange foredrag for å skjønne at dette kommer vi til å trenge menneskelige utviklere til å gjøre i mange, mange år til.
God helg fra en AI-optimist!
– Kurt 🤓
