14.000 jobbsøknader er nå skrevet av AI på Finn.no – og bransjen heier

Samtidig som AI gjør det enklere for flere å søke jobber, kan søknadsbrevet være på vei ut.

Finn.no har i år innført et AI-verktøy for jobbsøknader. Rekruttererne Glenn Bøe og Amanda Wörne i Rede People mener det kan være en god ting. 📸: Skjermdump og Rede People
Finn.no har i år innført et AI-verktøy for jobbsøknader. Rekruttererne Glenn Bøe og Amanda Wörne i Rede People mener det kan være en god ting. 📸: Skjermdump og Rede People Vis mer

Det har ikke manglet på stemmer som har advart mot eller avfeid jobbsøknader skrevet av eller med hjelp av AI.

Selv AI-giganter som Anthropic har bedt folk la være å skrive jobbsøknad med AI.

Det det er likevel tegn som tyder på at bildet er i ferd med å bli mer nyansert – og at søknadsbrevets tid er omme, dels på grunn av AI.

14.000 AI-søknader på Finn.no

Med unntak av Nav, så er det få nettsider som kan tilby flere stillingsannonser enn Finn.no. Dermed vil mange av landets jobbsøknader komme via deres sider.

For drøye to måneder siden tok de et valg om å endre på siden for jobbsøkere. Og de la inn et AI-verktøy, som kan skrive jobbsøknaden for deg.

Siden lanseringa 28. februar er tjenesten blitt brukt 14.000 ganger, forteller Christopher Ringvold til kode24. Han er jobbanalytiker og leder i FINN jobb.

«Vi ønsket å senke den emosjonelle og kognitive belastningen knyttet til å skrive søknadsbrev.»

Han forteller at deres egne undersøkelser viser at nesten halvparten faller av underveis i en jobbsøknads-prosess, og at søknadsbrevet er et «smertepunkt».

– Vi ønsket å senke den emosjonelle og kognitive belastningen knyttet til å skrive søknadsbrev, da vi vet dette er en stor terskel for jobbsøkere, sier han, og fortsetter:

– Vi vet at mange allerede bruker AI utenfor våre tjenester, og vi så derfor ingen grunn til ikke å tilrettelegge for det i vårt produkt. Vi har laget en AI-assistent som er ekspert på nettopp søknadsbrev, slik at alle uavhengig av kunnskapsnivå kan bruke AI.

2 av 3 bruker AI i jobbsøkinga

Ringvold forteller at de gjennomførte en undersøkelse før og etter lanseringa av tjenesten, for å forstå hvordan rekrutterere merker jobbsøkernes AI-bruk.

– Det viste ingen spesiell forskjell i oppfattet bruk etter lansering, som kan indikere at brevene er av god kvalitet eller at mange fra før uansett brukte AI, sier han.

Han kan også fortelle at de har en helt fersk brukerundersøkelse, der to av tre bruker AI i jobbsøkinga, enten det er til CV eller søknadsbrevet.

– Det som skinner igjennom når vi snakker med rekrutterere er at bruk av AI i jobbsøking, er noe de må ta høyde for og som er den nye normalen. Holdningen til dette er ikke nødvendigvis negativ, men 86 prosent av rekruttererne vi har spurt sier de har merket at kandidater bruker AI.

Mener AI-søknader kan være bra

Dette bekrefter rekrutteringsfolka kode24 snakker med.

– Hvis AI kan hjelpe folk med å strukturere tankene sine bedre, eller gjøre språket litt mer presist, så tenker jeg det er helt topp. Det viktigste for meg er at det fortsatt føles personlig, sier rekrutteringsspesialist Glenn Bøe.

Sammen med kollegaen i Rede People, seniorrekrutteringsspesialist Amanda Wörne, har han svart på framtida for søknadsbrev, sett i lys av AI-utviklinga.

– Jeg mener det handler om hvordan man bruker AI, sier Wörne, og fortsetter:

– Bruker man det som en slags sparringspartner for å få inspirasjon, strukturere tanker eller forbedre formuleringer, kan det være til stor hjelp for mange.

Hun påpeker samtidig at det er viktig å anerkjenne at det ikke bare er søkere som bruker AI. Hun peker på at også arbeidsgivere bruker det. kode24 har tidligere omtalt at Digitaliseringsdirektoratet skrev annonse med AI.

Begge understreker betydninga av å bruke AI som et utgangspunkt eller sparringspartner, og at det er søkeren som til syvende og sist må skrive en personlig tekst.

– Hvis det bare blir en generisk tekst uten nerve eller særpreg, da faller mye av poenget bort, poenterer Bøe.

Trenger en «human touch»

Dette er også noe av budskapet fra Daniel Pedersen, partner i rekrutteringsselskapet MeyerHaugen.

– AI-generert tekst er effektiv tidsbruk og gir i mange tilfeller et godt utkast, men trenger alltid en «human touch», for å bearbeide teksten for å plukke opp overdreven bruk av enkelte fraser eller merkelig setningsstruktur.

Pedersen tror det er en stund siden søknadsbrevet ble sett på som «gjengs» i ansettelsesprosesser.

– Vårt inntrykk er at flere av våre kunder også er i ferd med å tone ned viktigheten av dette, forteller han, og stiller seg tvilende til om AI vil gi søknadsbrevet noen ny renessanse.

Søknader på vei ut

Bøe og Wörne tror også at betydningen av søknadsbrevet er i ferd med å svekke seg, selv om de tror det vil ta tid før det forsvinner helt.

– Video, screening-spørsmål og praktiske oppgaver gir ofte et mer direkte innblikk i hvordan en kandidat tenker og jobber. Og for mange er det faktisk lettere å snakke eller vise noe enn å skrive en formell tekst. Jeg tror det er dit vi er på vei, sier Bøe.

Wörne påpeker at debatten rundt søknadsbrevet ikke er ny, men at det kanskje er blitt mer aktuelt av den økte AI-bruken.

– Jeg står nok med en fot i begge leirer her. På den ene siden kan et søknadsbrev gi rom for å vise genuin motivasjon for stillingen og trekke frem detaljer som ikke nødvendigvis kommer frem i CV-en, og være en god arena for å forklare eventuelle hull i CV-en eller endringer i karrierevei, sier hun.

På den andre siden gir det ikke verdi til verken søkeren eller arbeidsgiver dersom søknadsbrevet er en ren AI-generert oppsummering av CV-en, forklarer Wörne.

Hun ser for seg at det kan bli mer aktuelt med målretta spørsmål framfor den «frie teksta» i et vanlig søknadsbrev, eller at det blir lagt mer vekt på korte, personlige refleksjoner i tillegg til en CV.

Naturlig at Finn tilbyr dette

Bøe og Wörne mener det er som forventet at Finn.no har lansert en slik løsning. De mener det er naturlig all den tid de fleste integrerer AI i ulike deler av tjenestene.

– At de tilbyr AI-støtte er egentlig bare et tegn på at de følger med og utvikler seg med markedet. Om det gjør det lettere for folk å søke, og vi får inn flere relevante kandidater, så er det jo bare positivt, sier Bøe.

– Det blir interessant å se hvordan dette utvikler seg videre, og hvilken innvirkning det får på hvordan folk søker jobber fremover, legger Wörne til.

Pedersen mener at det er sentralt for Finn.no å gi inntrykk av at de ligger i forkant og gi jobbsøkerne på deres sider tilgang på nye verktøy, gitt posisjonen som ledende jobbportal.

– Men disse søkerne bør være klar over at de ikke får et ferdigtygd utkast de kan bruke i all fremtidig jobbsøking, understreker han.