I det siste har kode24 skrevet om nyutdannede som sliter med å få sin første jobb – og søkertall til IT-studier som stuper, kanskje som et resultat av dette.
- Mads Bjerke-Jørgensen er etter 100 søknader fortsatt uten jobb
- Nina Jones som har søkt 200 jobber
- Anders Bellsund Beil har søkt 300 jobber
Mads Bjerke-Jørgensen var ferdigutdannet dataingeniør fra Høgskolen i Østfold i fjor sommer, og stilte etter sine 100 søknader spørsmål om hvorvidt utdanningen er tilpasset behovene til bedriftene.
– Når vi hører at bedrifter sliter med å finne kandidater med "riktig kompetanse", så tenker jeg at det kanskje er her vi burde ta en prat. Hva forventes egentlig? Og er utdanningsinstitusjonene og arbeidsmarkedet godt nok koordinert? sa Bjerke-Jørgensen.
Fikk høre han var sikra jobb – har søkt 100 uten napp
Når vi spør instituttleder Monica Holone ved Høgskolen i Østfold (HiØ) om de gjør nok for å gjøre nyutdannede klare for å gå ut i en utviklerjobb, sier hun at de jobber hardt for å balansere mellom teoretisk kunnskap og hands-on ferdigheter.
– Studentene jobber mye med programmeringsoppgaver og prosjektarbeid, og vi er svært opptatt av å vedlikeholde og videreutvikle gode labfasiliteter til studentene våre, sier Holone til kode24.
100% har fått jobb
Holone viser til høyskolens egen undersøkelse, som viser at 100 prosent av bachelorstudentene på ingeniørfag i data og mastergrad i Applied Computer Science var i jobb etter ett år. På bachelor-utdannelsen for informatikk var tallet 98 prosent på ett år.
– 83 prosent av studentene på master i Applied Computer Science har jobb før fullførte studier, sier holonen.
Undersøkelsen er gjort blant uteksaminerte kandidater som fullførte bachelor-, master- eller praktisk-pedagogisk utdanning ved HiØ i perioden fra 2021 til og med 2023.
Altså har ikke undersøkelsen med studenter som ble uteksaminert i fjor sommer, og tar dermed ikke høyde for et eventuelt dårligere arbeidsmarked etter at undersøkelsen ble gjennomført.
Har praksisplasser
– Kan du si litt mer konkret om hvordan dere sørger for at studentene deres er klare for arbeidslivet?
– Vi er opptatt av at studentene skal få praksiserfaring i våre utdanninger og legger til rette for at alle studenter har mulighet til å gjennomføre bedriftspraksis i løpet av sitt studieløp, sier Holone.
Praksisplass er obligatorisk på ett av skolens studieprogrammer.
– Vi erfarer at dette har en veldig positiv effekt for å få studentene våre ut i jobb. Vi ønsker og etterstreber til enhver tid et tettere samarbeid med næringslivet rundt oss, sier Holone.
Studenter kjemper om praksisplassene: «Hard konkurranse»
Hun forteller at rundt 90 prosent av bachelorprosjektene og 50 prosent av masterprosjektene kommer fra eksterne samarbeidspartnere i næringslivet.
Det er også en linjeforening for IT-studenter som arrangerer bedriftspresentasjoner med sentrale bedrifter i regionen, i tillegg til at det arrangeres karrieredager hver høst.
– Ved studiestart benytter vi representanter fra næringslivet til å holde inspirasjonsforelesninger for våre nye studenter, hvor de forteller om sin reise fra de var IT-student til de endte opp i nåværende jobb. Vi benytter også gjesteforelesere fra næringslivet i mange emner, og det er ikke uvanlig at det benyttes reelle bedriftscaser i våre emner.
Sommerjobber er også viktig – og HiØ samarbeider tett med næringslivet for at de skal tilby sommerjobber til studentene.
NTNU: «Overgangsperiode»
Rune Hjelsvold er nestleder for utdanning ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU, og tror det at enkelte nyutdannede sliter med å skaffe jobb akkurat nå er forbigående.
Årsaken til blant annet at enkelte konsulentselskaper vegrer seg for å ansette flere juniorer, og prioriterer seniorer, mener han er en kombinasjon av flere faktorer – alt fra økonomisk usikkerhet til usikkerhet rundt hva AI vil bety.
«Jeg håper og tror dette kommer til å korrigere seg. Alle kan ikke leve på de som er tidligere utdannet.»
– Jeg håper og tror dette kommer til å korrigere seg. Alle kan ikke leve på de som er tidligere utdannet. Skal vi få nye seniorer fremover, må man ha inn noen juniorer også, sier Hjelsvold.
Han tror dette er en overgangsperiode lik den vi har hatt mange ganger tidligere. For eksempel da bransjen en periode skulle outsource alt til India, bare for å litt senere innse man at man måtte ha kompetanse selv.
– Dette vil justere seg. Men for kandidatene og bedriftene er det jo en vanskelig situasjon. Men som sagt, jeg tror dette vil gå forbi, og så håper jeg skaden ikke blir for stor.
– De må få praksis fra studiet, ikke konsulenthusene!
Har søkt 300 jobber: «Git Commit or Die Tryin’»
Utdannelsen må være bred nok
Hjelsvold sier NTNU har en tett dialog med arbeidslivet, blant annet gjennom arbeidslivsnettverket Nexus. Ifølge Hjelsvold gir bedriftene tilbakemeldinger om at de vil at kandidatene skal ha en best mulig gjennomarbeidet og god basis og ikke en utdanning vinklet mot en bestemt type jobb.
Det betyr blant annet at studentene skal trenes i ikke bare tekniske ferdigheter, men for eksempel i å kunne kommunisere og jobbe i team. Ofte jobber studentene i prosjekter, både egne prosjekter – og prosjekter som bedrifter/oppdragsgivere kommer med.
– Men vi legger jo vekt på at studentene skal ha mye praktisk programmeringserfaring, sier Hjelsvold.
I noen studier kan studentene også ha valgfag der de jobber ute hos en bedrift.
– Men du må ha den gode, solide basisen som gir deg knaggene for det profesjonelle og den tekniske kompetansen de trenger, avslutter Hjelsvold.